Svakeste vekst på fire år: – Draghi er nødt til å justere ned

DNB Markets-økonom Ole André Kjennerud er sikker på at årets vekstprognose nå henger i en tynn tråd. 


<p><b>GÅR TRÅTT:</b> De siste månedene har bydd på en rekke skuffende nøkkeltall fra eurosonen, mener DNB Markets-økonom Ole André Kjennerud. </p>

GÅR TRÅTT: De siste månedene har bydd på en rekke skuffende nøkkeltall fra eurosonen, mener DNB Markets-økonom Ole André Kjennerud. 

Veksten i bruttonasjonalproduktet (BNP) i eurosonen kom på 0,2 prosent i perioden fra juli til september, viser tall fra Eurostat. Det var halvparten av hva analytikerne forventet. 

Vi må over fire år tilbake i tid for å finne en periode med like svak vekst. 

Da var det gjeldsproblemene som førte til at økonomien gikk såpass tregt. Hva som er årsaken denne gangen, har Eurostat ikke gitt noen forklaring på. Den kommer først når byrået legger fram oppdaterte tall i midten av november.

– Dette må anses som en bekreftelse på de svake nøkkeltallene som eurosonen har levert over en lengre periode, som igjen reflekterer flere forhold som har bidratt til å dempe veksten. Noen av dem er lite stabile, andre mer varige, slik som usikkerheten knyttet til global handel. Det gjør at bedrifter setter investeringer på pause, sier DNB Markets-økonom Ole André Kjennerud. 

DNB Markets avviket selv fra forhåndsestimatet på 0,4 prosent. 

– Vi forventet 0,2 prosent, så det kom ikke som noen bombe på meg at det ble svakt. 

 <p>Ole Andre Kjennerud, makroøkonom i DNB Markets.</p>

Ole Andre Kjennerud, makroøkonom i DNB Markets.

Økt sannsynlighet for senere renteheving

Kjennerud mener at Den europeiske sentralbanken (ESB) med sentralbanksjef Mario Draghi i spissen nå blir nødt til å kutte i vekstanslaget i desember. 

– Vekstanslaget henger i en tynn tråd, både for 2018 og 2019, sier han. 

I sentralbankens september-rapport går det frem at de venter en vekst på 2,0 prosent i 2018 og 1,8 prosent i 2019.

Økonomen tror også sannsynligheten den siste tiden har økt for at det kan bli en utsettelse av neste renteheving. 

ESB har så langt ikke vært mer presise enn å antyde at den vil komme etter sommeren neste år. 

– Vi har hatt som forventning at neste heving vil komme i september, men vi ser at sannsynligheten for senere heving har økt ganske betydelig gjennom sommeren, dels fordi nøkkeltallene har blitt svakere, men også på grunn av de usikre utsiktene for verdensøkonomien, sier han. 

Svake nøkkeltall

Nordea Markets ventet seg en vekst på 0,3 prosent, midt mellom konsensus og DNB Markets. I morgenrapporten tirsdag forklarte de at deres forsiktighet skyldes svake PMIer forrige uke og den tyske Bundesbanks forventninger om svak tysk vekst. 

I tillegg er det spenning rundt Italias vekstbidrag grunnet konflikten rundt neste års budsjett og deres høye statsgjeld.

De presiserer at selv om veksten har kommet ned den siste tiden, i takt med lavere vekst i Kina og usikkerhet rundt handelsavtaler med USA, er anslaget på 0,3 prosent mer enn nok for å bringe arbeidsledigheten videre ned i Eurosonen. 

Vekst i Frankrike

Italia hadde ingen BNP-vekst i tredje kvartal, mens den i Frankrike tok seg opp til 0,4 prosent etter å ha vokst med 0,2 prosent i både første og andre kvartal i år.

Ole André Kjennerud forklarer at de franske tallene ble løftet av nettoeksporten dette kvartalet, men presiserer at dette er data med litt mer støy som ikke nødvendigvis er knyttet til underliggende vekstdrivere. 

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå