– Vi er dårligere forberedt enn for ti år siden

Halvparten av faktorene som har æren for at Norge kom så godt ut av forrige finanskrise, er helt sikkert ikke lenger til stede, sier førsteamanuensis Espen Henriksen ved BI.


<p><b>ADVARER OM RISIKO:</b> Espen Henriksen, førsteamanuensis ved BI, sier at om det kommer en ny krise, kan det falle sammen med en dyp innenlands nedgangskonjunktur, styrkelse av kronen og lang og permanent børsoppgang.</p>

ADVARER OM RISIKO: Espen Henriksen, førsteamanuensis ved BI, sier at om det kommer en ny krise, kan det falle sammen med en dyp innenlands nedgangskonjunktur, styrkelse av kronen og lang og permanent børsoppgang.

Sammenlignet med de fleste andre industriland, ble følgene av finanskrisen i 2008 langt mindre alvorlige for Norge. Det har ført til at vi har lullet oss inn i en tro om det da også vil gå bra neste gang, sier førsteamanuensis Espen Henriksen ved BI.

Han var en del av Mork-utvalget som i 2016 anbefalte regjeringen å øke aksjeandelen i oljefondet til 70 prosent. 

– Det var seks faktorer som sørget for at det gikk veldig bra for Norges del i 2008/2009, sier han til E24.
– Tre av dem gjelder helt sikkert ikke lenger og det samme gjelder antagelig for de tre andre. Vi er altså dårligere forberedt på en ny finanskrise enn vi var for ti år siden.

Les også: (+) 30 dagers helvete på Wall Street: ingen søvn, ingen måltider, ingen familie

– Vi var utrolig heldige

– Den viktigste årsaken er at oljeinntektene til oljefondet har gått fra å utgjøre nesten 20 prosent av de totale innbetalingene i 2008/2009, til under 2 prosent i dag. Det førte til at vi den gang kunne få et fall i aksjemarkedene på 20 prosent, men på grunn av innstrømmingen fra oljebransjen, steg fondet fortsatt i verdi.

Den andre faktoren Henriksen trekker frem er hvor stor risiko fondet tok da, mot nå. Under finanskrisen var aksjeandelen i oljefondet i overkant av 40 prosent, på vei mot 60. I dag står aksjer for 70 prosent av verdiene. 

– I ettertid er det lett å se at vi var utrolig heldige den gang, gitt hvordan ting spilte seg ut. Når aksjer nå utgjør en langt større andel, vil også et børsfall føre til et mye større prosentvis fall av den totale verdien. 

Den tredje faktoren har å gjøre med statsbudsjettets avhengighet av oljefondet. Fra å finansiere 5–6 prosent av statsbudsjettet, kommer nå nesten 20 prosent av statens utbetalinger fra vår felles sparekasse. 

– En ny finanskrise betyr derfor at man i dag ville vært nødt til å kutte mye mer av statsbudsjettet, både i antall milliarder og i andel, sier Henriksen. 

Mer sårbart enn for ti år siden

Disse tre faktorene til sammen gjør at det finanspolitiske rammeverket, med handlingsregelen i sentrum, er mye mer sårbart i dag enn i 2008/2009, mener han. 

– Så hva bør gjøres?

– Det er et utrolig vanskelig spørsmål. Det viktige er at vi tar inn over oss at vi er eksponert for svært mye finansiell risiko og at vi har hatt fenomenal flaks det siste tiåret, der børsene har steget jevnt. 

Han sier det er langt fra urealistisk at verdien på oljefondet vil komme til å falle 30 prosent ved neste store resesjon.

– Da blir det enten snakk om å gjøre enorme kutt i statsbudsjettet eller å gå bort fra handlingsregelen. Jeg anser vel det siste som mer realistisk. Men er vi dårlig forberedt, uten en godt forankret plan for hvordan vi kommer oss tilbake til handlingsregelen, risikerer vi å bruke opp generasjonsfondet vårt i løpet av veldig få år. 

– Da kan vi ende med et skikkelig krasj og dertil tilhørende bakrus.

Henriksen etterlyser derfor en bedre politisk forankringsprosess som tar for seg risikoen ved at oljefondet består av 70 prosent aksjer.

Foreslår å bruke godt under tre prosent

Mens tre av de behjelpelige faktorene fra finanskrisen ikke lenger gjelder, råder det usikkerhet rundt de tre andre, mener førsteamanuensisen.  

– I 2008/2009 hadde vi en mild innenlands nedgangskonjunktur, kronen svekket seg og børsene begynte å stige igjen på senvinteren i 2009. Dette dempet fallet. Det kan skje igjen, men samtidig er det ingen mekanikk i noen av disse tre forholdene.

Han er bekymret for at det finanspolitiske rammeverket ikke har blitt tilpasset til at vi er eksponert for mye mer finansiell risiko i dag enn vi har vært noen gang tidligere. 

Sammen med sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1, som også satt i Mork-utvalget, har Henriksen foreslått ulike tiltak for å forbedre handlingsregelen. 

I en kronikk i Finansavisen trekker de frem å bruke godt mindre enn tre prosent av oljefondet i normale tider, eller å basere overføringene på rente- og utbyttebetalingene som fondet mottar. Disse inntektene er mer stabile enn fondsverdien, forklarer økonomene.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå