Finansnæringen vil heller ha boligskatt enn tettere lånetak

Banknæringen er ikke begeistret for Finanstilsynets gjeldsforslag. Nordea-sjefen vil fortsatt beholde muligheten til å forskjellsbehandle folk - ved å utøve skjønn fra sak til sak.

<p><b>VIL SE KUNDENE AN:</b> Administrerende direktør i Nordea Norge, Gunn Wærsted, mener bankene fortsatt må få anledning til å gjøre individuelle vurderinger av kundene sine.</p>

VIL SE KUNDENE AN: Administrerende direktør i Nordea Norge, Gunn Wærsted, mener bankene fortsatt må få anledning til å gjøre individuelle vurderinger av kundene sine.

Finanstilsynet foreslo tirsdag morgen flere innstramminger i kravene som stilles for nye boliglån. Blant annet strammer de inn på mulighetene bankene har til å gjøre unntak fra regelen om en maksimal belåning på 85 prosent.

Finansminister Siv Jensen (Frp) har sendt forslagene ut på høring.

Kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne i Finans Norge - organisasjonen som organiserer brorparten av landets finanshus -mener forslagene ikke vil dempe prisveksten i boligmarkedet noe særlig, og at det faktisk kan øke risikoen i boligmarkedet at bankenes fleksibilitet fjernes.

– Ved å fjerne fleksibiliteten så øker du faktisk risikoen i boligmarkedet. Det fjerner muligheten for å gi folk som midlertidig har anstrengt økonomi, avdragsfrihet for en periode på for eksempel ett år, sier Fåne med henvisning til kravet om at lån utover 65 prosent av boligens verdi skal nedbetales med minst 2,5 prosent i året.

– Bygges for lite

Han mener hovedproblemet i boligmarkedet er at det bygges for lite, spesielt i tettbygde strøk, og etterlyser tiltak for å få opp boligbyggingen.

– Det bør også sees på skattereglene som gjør det gunstigere å investere i boliger enn i andre investeringsobjekter, sier Fåne.

(saken fortsetter under bildet.)

<p><b>KRITISK:</b> Kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne i Finans Norge er kritisk til Finanstilsynets forslag om innskjerping i bankenes boliglånspraksis.<br/></p>

KRITISK: Kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne i Finans Norge er kritisk til Finanstilsynets forslag om innskjerping i bankenes boliglånspraksis.

Han er enig i at kombinasjonen av lav rente og høye boligpriser og gjeldsvekst er uheldig, selv om han mener man ikke skal overdramatisere situasjonen i boliglånsmarkedet.

– Men nordmenn investerer generelt sett forferdelig mye mer i bolig enn i andre objekter. Vi mener boliger i større grad bør beskattes som annen type formue, sier Fåne.

– Så heller skatt enn Finanstilsynets forslag?

– På lang sikt vil det være en mer sunn måte å få balanse i boligmarkedet på.

Toppsjefen i en av Fånes største medlemsbedrifter, Nordea, mener også at tiltak for å få opp boligbyggingen er langt mer virkningsfulle enn Finanstilsynets forslag.

– Vi er helt enig i at det er en utfordring med den økningen i boligprisene vi ser kombinert med det lave rentenivået, men det viktigste for å gjøre noe med det, er å øke tilbudet av boliger, sier konsernsjef Gunn Wærsted i Nordea Norge til E24.

Vil utøve skjønn

– Bør det gjøres noe med skattesystemet i stedet for disse forslagene?

– Det er helt klart at skatt har en betydning i forhold til at det er mange som investerer i eiendom. Hadde det vært mindre gunstig, så hadde det vært færre som hadde investert i bolig nummer to, tre og fire for så å leie ut. Men det viktigste på kort sikt er å få opp tilbudet i boligmarkedet.

Hun mener bankene, hvis forslagene fra Finanstilsynet blir innført, vil bli mer firkantet.

– Nå blir vi fratatt muligheten for å utøve et skjønn. Det synes jeg er prinsipielt galt, sier hun.

– Fordelen for kunden er at det nå blir mindre forskjellsbehandling mellom bankene. Det blir mer mekanisk. Det blir mindre sannsynlig at du får forskjellige svar på lånesøknaden fra forskjellige banker, sier hun.

Vil «forskjellsbehandle» kunder

Men hun liker dårlig at bankene fratas muligheten til å forskjellsbehandle - eller som hun sier, å utøve skjønn.

– Skjønn er sentralt i kreditthåndtering. Skjønn innebærer per definisjon forskjellsbehandling fordi kundene har individuell atferd. Forhold som at vi kjenner kundene godt og kundene har vist evne til å spare eller nedbetale på tidligere lån, kan vi ikke lenger vektlegge, sier hun.

Hun viser til at en person som banken kjenner godt og som har vist evne og vilje til sparing og lavt privat forbruk, kan vurderes annerledes i forhold til for eksempel krav til sikkerhet enn personer som banken ikke kjenner så godt, så lenge regelverket åpner for at banken kan utøve skjønn.

– Privat forbruk varierer veldig fra person til person, sier hun.

– Vil forslagene til Finanstilsynet ha noen effekt?

– Det vil ha effekt. Det betyr at de rapporterte avvikene ikke lenger vil kunne komme. Vi mener at de unntakene som vi har gjort har vært gjort på en sunn og forsvarlig måte og på et forretningsmessig grunnlag, sier Wærsted.

– Har Nordea gjort mange unntak fra reglene?

– Vi i Nordea har hatt relativt få unntak.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå