– Kan ikke utelukke en lengre periode med fallende boligpriser

Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen vil ikke utelukke at boligbremsen blir langvarig. Boligmarkedet kjøles nå ned, men nordmenns gjeldsbyrde stiger fortsatt, påpeker tilsynet i den siste vurderingen av landets finansielle system.


<p><b>FINANSIELLE UTSIKTER:</b> Direktør i Finanstilsynet Morten Baltzersen la fram utsiktene på Finanstilsynets pressekonferanse i Oslo onsdag.</p>

FINANSIELLE UTSIKTER: Direktør i Finanstilsynet Morten Baltzersen la fram utsiktene på Finanstilsynets pressekonferanse i Oslo onsdag.

I kontrast til fjoråret har boligprisene falt i de fleste månedene siden våren, spesielt i Oslo der markedet nærmest kokte i fjor.

I sin beskrivelse av boligmarkedet sier Finanstilsynet at prisfallet ikke er dramatisk, og tilsynet minner om at prisnivået fremdeles er høyt.

Onsdag legger Finanstilsynet frem den siste utgaven av rapporten om tilstanden i landets finansielle system.

Der sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen at det er usikkerhet om den videre utviklingen i boligmarkedet.

– Etter en lang periode med kraftig boligprisvekst kan det ikke utelukkes at vi går inn i en lengre periode med fallende boligpriser, sier han.

Men bedre vekstutsikter og fortsatt lav rente kan imidlertid gi ny fart i boligprisene, påpeker Baltzersen.

Lurer på boligprisfall

– Norske boligpriser er høye målt på alle mulige måter, sier Baltzersen på en pressekonferanse.

Han viser til at de nå har falt siden april i år, med rundt 4,5 prosent for hele markedet og spesielt stort har prisfallet vært i Oslo med vel 10 prosent.

– Alle lurer på nå, også vi, hva dette er uttrykk for og hva som vil skje fremover.

– Er det en korreksjon med påfølgende stabilisering. Det håper vi på. Det ville være best for norsk økonomi og for finansiell stabilitet. Eller er det begynnelsen på et langvarig og kraftig prisfall, det vi vil kalle et krakk. Eller er det kun en vekstpause og at veksten vil ta seg opp, sier Baltzersen.

Ifølge finanstilsynsdirektøren er det for tidlig å si hvilke av alternativene som vil utspille seg, men han understreker at prisfallet så langt er en naturlig avkjøling etter den tidligere kraftige prisveksten, og at det ikke er noen dramatikk så langt.

Ville bremse gjeldsgaloppen

Eksperter har pekt på boliglånsforskriften som en utløsende årsak til boligbremsen, samtidig som det er ventet mange nybygde boliger på markedet de neste årene og prisene hadde kommet opp på et høyt nivå.

Forskriften ble innført etter råd fra Finanstilsynet for å dempe utviklingen i det som har blitt en rekordhøy gjeldsgrad for nordmenn. Galopperende boligpriser bidrar til at gjelden øker, men forskriften satt begrensninger for bankenes utlån.

Blant annet kreves det at kundens lån ikke skal overstige fem ganger brutto inntekt, kjøpere av bolig nummer to og oppover må i Oslo ut med 40 prosent i egenkapital og bankene fikk ikke gi like mange lån i hovedstaden som bryter med kravene som tidligere.

Forskriften er midlertidig, med en varighet til utgangen av juni, og nylig ba Finansdepartementet Finanstilsynet vurdere om boliglånsforskriften bør forlenges.

Dette rådet skal tilsynet gi innen 1. mars neste år.

Gjelden stiger fortsatt

Men omslaget i boligmarkedet har til nå ikke vist seg i lavere kredittvekst, ifølge tilsynet.

Det vises til at husholdningenes gjeldsbelastning har økt ytterligere i 2017, men at rentebelastningen til husholdningene likevel er lav på grunn av lav rente.

Tilsynet har også gjennomført årets boliglånsundersøkelse. Den viser at andelen nye lån med fast rente har falt ytterligere, helt ned til 4 prosent.

Ifølge Finanstilsynet kan det innebære at norske husholdninger rammes raskt ved en renteoppgang, som igjen kan få store negative virkninger i norsk økonomi.

Over halvparten av bankenes utlån er til husholdninger. Av dette er brorparten lån med sikkerhet i boliger.

Tilsynet peker på at boligprisfall reduserer bankenes pantesikkerhet, samtidig som risikoen for tap på boliglån øker.

Tilsynet har likevel ikke vurdert tap på boliglån som den største risikoen for bankene, og viser til at de store tapene historisk sett har kommet på utlån til bedrifter.

– Norske banker har økt egenkapitalen betydelig etter finanskrisen, i hovedsak ved at en vesentlig andel av overskuddene er holdt tilbake i virksomheten. Dette gjør bankene bedre rustet til å møte en negativ utvikling i norsk økonomi, sier Morten Baltzersen.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå