Finanstilsynet ber Siv stramme inn boliglånsreglene

Synes ikke dagens boliglånsforskrift klarer å stagge boligprisbonanzaen.


<p><b>GIR SIV BOLIGRÅD</b>: Finanstilsynet, her ved direktør Morten Baltzersen på en pressekonferanse tidligere i år.</p>

GIR SIV BOLIGRÅD: Finanstilsynet, her ved direktør Morten Baltzersen på en pressekonferanse tidligere i år.

«I lys av den senere tids utvikling i gjelds- og boligmarkedet, mener Finanstilsynet det nå er grunn til å stramme inn forskriftsbestemmelsene.»

Slik lyder tilsynets klare anbefaling til finansminister Siv Jensen, som vurderer å endre boliglånsforskriften denne høsten.

– Vi vil nå gå gjennom forslaget, og vi vil sende det på høring i løpet av uken, svarer Jensen i en uttalelse.

Dagens boliglånsforskrift ble innført som del Jensens mye omtalte «boligpakke» for litt over et år siden. Den innførte et forbud mot full avdragsfrihet, og en ny maksgrense for hvor ofte bankene får gjøre unntak fra egenkapitalkravet på 15 prosent.

Skulle bremse prisveksten – har fortsatt

Målet var å bremse den gallopperende boligpris- og gjeldsveksten i Norge.

Men det har ikke fungert godt nok, mener Finanstilsynet.

«Etter at Finansdepartementet i fjor sommer fastsatte forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig, har husholdningenes gjeld og boligprisene fortsatt å vokse vesentlig mer enn husholdningenes inntekter», heter det i tilsynets ferske brev til departementet, som ble offentliggjort klokken 10 torsdag formiddag. 

Meglerbransjens nyeste prisstatistikk viser at norske boliger har blitt 9,1 prosent dyrere de siste 12 månedene.

Foreslår ny lånegrense

I takt med rekordlave renter har vi nordmenn kunnet betjene stadig høyere boliglån. Men Finanstilsynet er bekymret for en fremtid hvor renten øker og lånene blir vanskelige å betjene.

De foreslår nå en ny maksgrense for hvor mye du totalt kan låne i forhold til inntekten. Samtidig vil de fjerne bankenes mulighet til å fravike kravene etter eget skjønn.
Her er forslagene til innstramminger:

  • IKKE MER UNNTAK FRA REGLENE: Bankenes mulighet til å fravike forskriftens krav til betjeningsevne, belåningsgrad og avdragsbetaling fjernes. Etter dagens forskrift kan bankene gjøre skjønnsmessige unntak for de 10 prosent av lånene. Dersom departementet vil la bankene beholde denne fleksibiliteten, bør grensen settes til fire prosent.
  • NYTT LÅNETAK: Kravet til kundens betjeningsevne suppleres med en bestemmelse om at kundens samlede lån ikke skal utgjøre mer enn fem ganger brutto årsinntekt.
  • STRENGERE RAMMELÅN-KRAV: Maksimal belåningsgrad for rammelån reduseres fra 70 prosent til 60 prosent.
  • AVDRAGS-TVANG FOR FLERE LÅN: Krav om avdragsbetaling for alle lån med belåningsgrad over 60 prosent, mot 70 prosent i gjeldende forskrift. Dette vil bety at kun de som har svært mye egenkapital eller har betalt ned mye av boliglånet kan få avdragsfrihet.

Siv åpen for innstramminger

Det er for tidlig å si om Finansdepartementet faktisk vil gjøre som Finanstilsynet foreslår. Samtidig bekrefter Siv Jensen at dersom boliglånsreglene endres, så blir det til det strengere. Hun kaller det siste årets boligpris- og gjeldsutvikling sterk og mener det «øker risikoen for et tilbakeslag i norsk økonomi».

– Derfor er det viktig at vi nå vurderer om boliglånsforskriften bør videreføres, og om den bør strammes inn, sier hun.

Vil ikke gjøre som i Danmark

Flere har tatt til orde for at norske myndigheter bør innføre strengere boliglånskrav i pressområdene med høyest boligprisvekst, og la områder med svakere utvikling slippe unna.

Bakteppet er at de regionale forskjellene i bolig-Norge nå er enorme, og byer som Stavanger slett ikke er med på prisfesten. Her har prisene faktisk falt seks prosent det siste året.

– Finanstilsynet og departementet må ta inn over seg at forskjellene i boligprisutvikling i Norge aldri før har vært så store. Da kan du ikke bruke samme brede pensel som under finanskrisen, sa administrerende direktør Jan Erik Kjerpeseth i Sparebanken Vest til E24 tidligere torsdag.

Finanstilsynet bekrefter at de har vurdert en regional innstramming, slik man har gjort i pressområder rundt København og Århus i Danmark.

De vil imidlertid «ikke anbefale en slik differensiering» her i Norge, uten å gi noen begrunnelse for standpunktet.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå