Finanstilsynet gjør det vanskeligere å få forbrukslån: – Utviklingen er urovekkende

Finanstilsynet er bekymret for utviklingen i raskt voksende forbruksgjeld. Nå stilles krav til långivernes utlånspraksis, blant annet til betjeningsevne, maksimal samlet gjeldsgrad og avdragsbetaling.


<p><b>BEKYMRET:</b> Direktør i Finanstilsynet Morten Baltzersen presenterer onsdag de finansielle utviklingstrekkene i Norge.</p>

BEKYMRET: Direktør i Finanstilsynet Morten Baltzersen presenterer onsdag de finansielle utviklingstrekkene i Norge.

Nordmenn har de siste årene hatt en rask gjeldsvekst i takt med stadig høyere boligpriser, men hurtigst har forbruksgjelden steget.

Utviklingen har utløst bekymring, blant annet fra Finanstilsynet, som i dag har fastsatt nye retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån.

Tilsynet viser til at forbrukslånene utgjør en liten del av husholdningenes samlede gjeld, men veksten er høy, på 17 prosent i de tolv månedene frem til utgangen av første kvartal.

– Utviklingen er urovekkende. Finanstilsynet har derfor funnet det nødvendig å fastsette retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslåns, skriver Finanstilsynet i en pressemelding.

Det er også en aktiv markedsføring av disse lånene, påpeker direktør Morten Baltzersen i Finanstilsynet, under presentasjonen av rapporten om finansielle utviklingstrekk onsdag.

Strengere krav til lånepraksisen

Der listes de nye retningslinjene, som skal bidra til redusert risiko for at lånekundene pådrar seg gjeld som de senere ikke kan gjøre opp.

Disse stiller blant annet krav til betjeningsevne, maksimal samlet gjeldsgrad og avdragsbetaling:

– Foretakene skal beregne kundens evne til å betjene lånet basert på kundens inntekt, utgifter og all gjeld. Ved beregningen skal det legges inn en renteøkning på minst 5 prosentpoeng på kundens samlede gjeld. Lån bør ikke innvilges dersom kunden ikke er i stand til å dekke normale livsoppholdsutgifter etter en slik renteøkning.

– Kundens samlede gjeld bør ikke utgjøre mer enn fem ganger brutto årsinntekt.

– Låneavtalen bør inneholde krav om avdragsbetaling og lengste løpetid. Det bør ikke innvilges lån med løpetid over 5 år. Rammekreditter som er fullt opptrukket, bør konverteres til nedbetalingslån.

Det åpnes imidlertid for enkelte unntak, blant annet kan det under visse vilkår gjøres unntak fra kravene til betjeningsevne og til gjeldsgrad ved refinansiering til bedre vilkår, skriver tilsynet.

Kravene om betjeningsevne, gjeldsgrad og avdrag gjelder heller ikke når det innvilges kredittkort med kredittramme inntil 25.000 kroner. Det forutsetter at kunden ikke allerede har et kredittkort.

Bankene skal selv rapportere inn etterlevelsen av retningslinjene til Finanstilsynet hvert kvartal.

Rask gjeldsvekst

Faren er at høyt belånte husholdninger kan forsterke tilbakeslag i økonomien. Samtidig kan enkeltmennesker havne i økonomisk uføre om de har mye forbruksgjeld.

Ifølge den siste oppdateringen fra SSB over gjeldsutviklingen var den årlige gjeldsveksten for husholdningene litt lavere i april, men på 6,5 prosent er den fortsatt høyere enn den generelle inntektsveksten.

Forbruksgjelden i Norge økte med kraftige 15 prosent i fjor og 10 prosent året før.

Administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund sier forbundet deler Finanstilsynets bekymring for kombinasjonen av høye boligpriser og høy gjeldsbelastning.

- Det er grunn til bekymring når enkelte tar opp forbrukslån for å kunne reise egenkapital til boligkjøp, og det er derfor også positivt at Finanstilsynet nå strammer inn praksis for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån, sier han i kommentar til E24.

For tiden er regjeringens forslag om gjeldsregister ute på høring. Hensikten med et slikt register er at det skal gi bankene et bedre grunnlag i kredittvurderingen før de innvilger lån.

Det skal gjøre det vanskeligere å pådra seg mer forbruksgjeld enn man kan betjene.

Registeret skal omfatte kredittkortgjeld og usikrede forbrukslån, men kan senere også utvides til å gjelde for eksempel boliggjeld, ifølge høringsforslaget. Planen er at registeret skal være på plass høsten 2017.

I tillegg til gjeldsregisteret la regjeringen i april frem andre forslag til innstramming på forbrukslån og kredittkort, deriblant mot aggressiv markedsføring.

Det siste året har E24 skrevet en rekke saker om forbrukslånsbanker som har tjent store penger på å låne ut penger med høy rente, noe som har gitt kunder problemer med å betale for seg.

Les mer: Slik fikk E24 to mill. i forbrukslån på fire dager

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå