Finland i gang med uttesting av borgerlønn

2.000 finner får nå utbetalt gratis støtte på 5.000 kroner hver måned. Venstre har tidligere foreslått lignende borgerlønn her til lands, men norsk samfunnsøkonom har liten tro på ordningen. 


<p><b>OMSTRIDT FORSLAG:</b> Finland står på trappene til å innføre borgerlønn, etter at prøveprosjektet Nasjonal Basisinntekt nå skal gi gratis støtte til 2.000 arbeidsledige. Her er den finske delegasjonen ved World Gymnaestrada 2015 i Helsinki.</p>

OMSTRIDT FORSLAG: Finland står på trappene til å innføre borgerlønn, etter at prøveprosjektet Nasjonal Basisinntekt nå skal gi gratis støtte til 2.000 arbeidsledige. Her er den finske delegasjonen ved World Gymnaestrada 2015 i Helsinki.

E24 har tidligere skrevet om det finske omstridte prosjektet Nasjonal Basisinntekt, hvor 2.000 arbeidsledige i vårt naboland i øst skal motta borgerlønn.

Fra 1. januar i år ble testprosjektet satt i gang.

Finnene som er med i prosjektet har allerede mottatt første utbetaling på 560 euro, tilsvarende 5.040 norske kroner. 

Den månedlige støtten vil løpe over to år, fram til prosjektet avsluttes i desember 2018.

Uansett om de får jobb i løpet av perioden vil pengene fortsatt komme inn hver måned.

Finlands talsperson i sosialtrygden Kela, Finlands svar på Nav, Marjukka Turunen, mener det nye systemet vil gjøre det enklere for innbyggerne, som nå behøver å søke om kun en støttesum. Målet er å få mindre byråkrati rundt de sosiale ytelsene.

– Det er en byrde, både for brukerne og for Kela, sier Turunen til avisen Business Insider. 

Føre til innsikt i dagens trygdesystem

En form for borgerlønn, som testprosjektet initierer, betyr at både staten og brukerne vil spare ressurser i søknadsprosessen. De kan gå utenom et system for å regne ut hvor mye støtte hver enkelt skal få. 

Finlands sosialtrygdesystem mener ordningen vil føre til innsikt i dagens trygdesystem, og ikke minst innsikt i mottagernes oppførsel når de får gratis pengestøtte. 

– Systemet slik som det er i dag er negativt for dem som ønsker å gjøre noe, for å endre sin livssituasjon, sier Turunen til avisen. 

Kritikere hevder støtteprosjektet vil føre til at folk vil sitte hjemme på sofaen, og at 2.000 deltagere et for knapt antall til å se om prosjektet faktisk fungerer. 

Regjeringen mener på sin side at brukerne nå vil ta i bruk støtten for å komme seg ut på arbeidsmarkedet igjen.

Prislapp: 650 millioner kroner

Forslaget var først tatt opp for om lag ett år siden, da den finske regjeringen var i ferd med å utarbeide planene.

Pilotprosjektet vil koste statskassen nesten 650 millioner kroner. Nå håper Finland på gode resultater, og blir prosjektet vellykket åpnes det opp for å innføre borgerlønn til alle i landet.

Sveitsere sa i sommer nei til innføring av borgerlønn og tanken om en garantert minstelønn.

I India går det mot å innføre borgerlønn, etter at tanken har fått grobunn hos myndighetene. Innføringen skal avgjøres gjennom en rapport, som skal ta for seg aspekter ved en mulig minstelønnsordning i landet, skriver avisen Business Insider.

Skottland og Canada er også klare for å følge i Finlands fotspor, ved å sette i gang prøveprosjekter med borgerlønn. 

 <p><b>GRATIS STØTTE:</b> Borgerlønn vil løse de økonomiske utfordringene knyttet til arbeidsledighet. Nå skal finnene se om utbetaling av over 5.000 kroner i måneden er løsningen. Her fra Helsinki, Finland. </p>

GRATIS STØTTE: Borgerlønn vil løse de økonomiske utfordringene knyttet til arbeidsledighet. Nå skal finnene se om utbetaling av over 5.000 kroner i måneden er løsningen. Her fra Helsinki, Finland. 

Venstre vil lære av Finland

I Norge har borgerlønn blitt foreslått av tidligere statsråd (H) Victor Norman, og forslaget var også gjeldende i Venstres valgprogram fra 2009–2013. 

– Vi i Venstre har vært inne på tanken om borgerlønn tidligere og diskutert dette. Men i inneværende program har vi ikke noe punkt på det, sier Sveinung Rotevatn (V), stortingsrepresentant for Sogn og Fjordane. 

I dag er ikke Venstre overbevist om at det finnes en god nok modell for å innføre borgerlønn. 

– Når det gjelder Finland er det de driver med spennende, og det kan være lærerikt for andre, sier Rotevatn. Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget skal senere i år besøke Finland, og Rotevatn håper komiteen får mulighet til å lære mer om det finske prøveprosjektet. 

– I dag har vi en rekke ytelser som ofte er på forskjellige nivå og som medfører forskjellige krav. Dagens system bygger også i stor grad på byråkrati. Å gjøre hele systemet likere er en viktig tanke å få med seg, sier Rotevatn.

Borgerlønn har fått en fornyet aktualitet i lys av dagens digitalisering, robotisering og globalisering av samfunnet.

Her mener Rotevatn at en ny tankegang kan løse mange av utfordringene knyttet til fremtidige arbeidsplasser. 

– Med tanken om borgerlønn kan det være det blir enklere å omstille økonomier, og sørge for at alle har et anstendig nivå de kan leve på, selv om jobber forsvinner i rasende takt, sier han. 

Saken fortsetter under annonsen.

Rotevatn mener man skal gå forsiktig fram med en eventuell innføring av borgerlønn, men påpeker at Venstre ser behovet for mer kunnskap og omlegginger i tiden som kommer. 

Utenkelig i Norge

Seniorforsker ved Frisch Senteret, Knut Røed, er imidlertid mer skeptisk. 

– Hva kan en eventuell innføring av borgerlønn i Norge føre til?

– Hovedeksperimentet i Finland går ut på at hvis de skaffer seg jobb, så beholder de støtten. Det er sterke incentiver for å få folk ut i jobb. En slik ordning rullet ut i et nasjonalt system er tilnærmet utenkelig, for skulle du knytte det til arbeidsledighet blir det plutselig veldig populært å være arbeidsledig. 

Røed mener det foregår to typer diskusjoner, som går ut på å erstatte dagens trygdeordninger med en borgerlønn for alle. 

– Byråkrati og systemer for å evaluere om folk har rett på pengene blir byttet ut, og gjør det hele svært enkelt, sier Røed. 

På en annen side ser Røed faren for økt fattigdom: 

– Haken ved det hele er jo at enten blir det nivået borgerlønnen lander på mye lavere enn uføretrygden og dagpenger, som igjen kan skape mer fattigdom. Eller så blir det hele veldig dyrt, sier han til E24.

– Hvis det ikke hadde eksistert begrensninger av økonomiske ressurser kunne dette gått. Men det gjør det ikke, sier Røed. 

En variant av den finske modellen gjør at folk kan beholde trygdeytelser over tid. 

– Det kan være en vei å gå, sier Røed, som peker på at støtten for langtidsledige kan trappes ned over et langsiktig perspektiv. 

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå