Flytter for døtrene

Cecilie og Kathrine Fredriksen kan spare flere milliarder kroner når de engang arver pappa John Fredriksens milliardimperium.

Ønsket om å unngå norsk arveavgift er, etter det Næringsliv24 forstår, trolig en viktig årsak til at Fredriksen har kuttet alle formelle bånd til hjemlandet.

John Fredriksen har allerede i en årrekke skattet til Kypros. Hans formue er i det alt vesentlige bygget opp etter at han flyttet fra landet.

Fredriksens egen skatteadvokat, Ole Lund i advokatfirmaet BA-HR, ønsker ikke å kommentere Næringsliv24s opplysninger.

Statsborgerskapet avgjør

Andre skatteeksperter Næringsliv24 har snakket med peker på at arveavgiftsreglene tilsier at endring av statsborgerskap gjør at at arvevgiften ikke tilfaller Norge - hvis arven fordeles før Fredriksen dør.

- Hvis han skulle overføre sine aksjer til sine arvinger i morgen, vil det ha stor betydning at han ikke er norsk statsborger. Hvis ikke ville det blitt arveavgift i Norge, sier professor Fredrik Zimmer ved institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo til Næringsliv24.

Zimmer er en av Norges fremste skatteeksperter,og har skrevet flere bøker om skatteavtaler med andre land.

- Arveavgiftsreglene baserer seg på hvor du er statsborger, sier en annen skatteadvokat til Næringsliv24.

Døtrenes statsborgerskap har lite å si i denne sammenhengen. Det er arvelaters statsborgerskap som avgjør, sier Zimmer.

- De kan godt beholde sitt norske statsborgerskap, hvis de har det, sier han.

Mer enn alle andre til sammen

Zimmer mener at hvis Fredriksen skulle ha betalt arveavgift til Norge, ville beløpet overgått det årlige totale beløpet staten henter inn i arveavgifter.

Frediksen er regnet som Norges rikeste mann, med en formue som anslås til rundt 35 milliarder kroner.

Han har, gjennom sine private investeringsselskaper, store eierandeler i tankrederiet Frontline

OSE
FRO
, borerigg-selskapet Seadrill
OSE
SDRL
og fiskeoppdrettsselskapet Pan Fish
OSE
PAN
.

I tillegg eier han blant annet en gedigen herskapsbolig i London.

20 prosent arveavgift

Barn som arver sine foreldre betaler etter norske regler ingen arveavgift av de første 250 000 kronene de arver. Av de neste 300 000 kronene betaler de åtte prosent. Av den delen av arven som er større enn 550 000 kroner, er arveavgiften 20 prosent.

Hva arveavgiften skal beregnes av, fastsettes etter kompliserte regler. Det er svært tvilsomt om Fredriksens døtre måtte ha betalt 20 prosent av 35 milliarder, når de arver sin far.

Er arveavgiftsgrunnlaget 10 milliarder, for eksempel, blir likevel avgiftsregningen saftige to milliarder kroner.

Tvilstilfeller

Utflyttingen har lite å si for hvor Fredriksen betaler sin løpende skatt. Statsborgerskapet brukes kun i tvilstilfeller.

Ett eksempel er dersom det skulle oppstå uklarhet om Fredriksen skulle skatte til Norge eller Storbritannia, hvor han de siste årene har disponert en bolig.

I en slik situasjon ville et norsk statsborgerskap i siste innstans gitt ham skatteplikt i Norge. Nå vil statsborgerskapet ikke ha noe å si.

På forsiden nå