Bryter forbrukslånsregler – skylder på hverandre

Bankene sier de bryter retningslinjene for forbrukslån fordi andre banker gjør det samme. Det er ikke en akseptabel argumentasjon, mener Finanstilsynet, og får støtte av Finans Norge. 


<p><b>FORBRUKSGJELD VOKSER:</b> Veksten i forbrukslån fortsetter, og utlånene økte med 11,4 prosent i fjor. Finanstilsynet er bekymret for utviklingen.</p>

FORBRUKSGJELD VOKSER: Veksten i forbrukslån fortsetter, og utlånene økte med 11,4 prosent i fjor. Finanstilsynet er bekymret for utviklingen.

Finanstilsynet strammet i fjor inn på retningslinjene for banker som tilbyr forbrukslån. Bakgrunnen var en vekst i husholdningenes forbruksgjeld som Finanstilsynet omtalte som urovekkende.

Forrige uke varslet Finanstilsynet at flere av de store finansforetakene ikke etterlever reglene.

Hele 35,9 prosent av alle innvilgede lån avviker fra kravene i retningslinjene, kommer det frem i Finanstilsynets oppsummering av undersøkelsen de har gjort av bankene. Hos flere av bankene avvek alle innvilgede lånesøknader fra kravene.

Mange av foretakene bryter bevisst de fastsatte kravene, mener Finanstilsynet.

Bankene argumenterer med at de bryter kravene fordi andre gjør det samme.

Det er ikke en akseptabel begrunnelse, mener Finanstilsynet.

– Foretakene er, uavhengig av hva andre gjør, ansvarlig for egen virksomhet. Finanstilsynet forventer at alle finansforetakene etterlever retningslinjene, skriver tilsynet i oppsummeringen.

– Bør ikke ta lang tid

Finans Norge, finansnæringens hovedorganisasjon, er enig med Finanstilsynet i at argumentasjonen ikke holder.

– Vi forutsetter at finansforetakene følger retningslinjene som Finanstilsynet har satt, retningslinjer som vi også er enig i, sier kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne i Finans Norge.

Flere av bankene hadde ikke gjennomført retningslinjene fullt ut på tidspunktet da Finanstilsynet gjennomførte sin undersøkelse. Manglende tilpasning av IT-systemene ble trukket frem av bankene som begrunnelse.

– Vi har forståelse for at større systemendringer tar litt tid, sier Fåne.

– Men det bør ikke ta lengre tid enn nødvendig. Det gjelder også IT-systemer, sier han.

Åpen for forskrift

Mange av bankene har vært opptatt av at ulik og manglende gjennomføring av retningslinjene har medført konkurranseulikheter, kommer det frem i Finanstilsynets oppsummering. Spesielt gjelder det kravene for avdrag og løpetid. De ønsker videre klare regler for avvik fra kravene, for eksempel en maksimal avviksprosent, på samme måte som for boliglån, noe som vil gjøre konkurransesituasjonen lik for foretakene.

Mange ønsker også at kravene i retningslinjene blir fastsatt i forskrift, noe som vil gi bedre muligheter for å følge opp enn for retningslinjer.

Dine Pengers økonomiekspert og «Luksusfellen»-programleder Hallgeir Kvadsheim tok før helgen til orde for å erstatte retningslinjene med en forskrift, slik at bankene risikerer å bli fratatt konsesjonen hvis de bryter med kravene. Han har fått støtte fra Arbeiderpartiet.

Finans Norge er åpen for å ta en diskusjon om en forskrift er nødvendig.

– Forskrifter kan oppfattes som harde, og er ikke alltid den beste måten å regulere på. Samtidig er vi åpen for å diskutere behovet, men det forutsetter en forskrift som er klar og tydelig, ikke ullen, sier Fåne.

Finanstilsynet skriver i sin oppsummering at de vil vurdere behovet for å forskriftsregulere kravene.

– Vi forventer at retningslinjene etterleves og vil vurdere forskriftsregulering dersom vi ser at dette ikke gjøres. Med forskriftsregulering vil myndighetenes sanksjonsmuligheter være sterkere. Generelt kan imidlertid forskriftsregulering av kredittpraksis være inngripende og, og regelverket kan lett bli svært detaljert for å håndtere behovet for presiseringer som etter hvert kan oppstå, skriver tilsynet i en e-post til E24.

Maksimal samlet gjeld og krav om avdrag

Retningslinjene, som ble innført i fjor, skal bidra til å redusere faren for at lånekunder påtar seg gjeldsforpliktelser de ikke er i stand til å betjene.

Blant annet stilte tilsynet krav om hvor høy samlet gjeld kunden kan ha, og til at kunden må betale avdrag på lånet.

Retningslinjene gjelder for alle norske finansforetak og filialer av utenlandske finansforetak. All usikret kreditt til forbrukere omfattes av retningslinjene, det vil si også kreditt knyttet til kreditt- og betalingskort.

Tilsynet vil følge opp undersøkelsen med stedlige tilsyn, og varsler tilsyn i seks større forbruksbanker i løpet av året.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå