Finansministeren vil ha ny forskrift for forbrukslån

Finansminister Siv Jensen ber Finanstilsynet lage et utkast til ny forskrift som skal skjerpe reglene for bankenes markedsføring av forbrukslån ytterligere.


<p>VIL STRAMME INN: Finansminister Siv Jensen har sett seg lei på banker som ikke følger Finanstilsynets retingslinjer for forbrukslån.</p>

VIL STRAMME INN: Finansminister Siv Jensen har sett seg lei på banker som ikke følger Finanstilsynets retingslinjer for forbrukslån.

Finansdepartementet kunngjør dette samtidig som gjeldende boliglånsforskrift i hovedsak videreføres.

Regjeringen har lenge forsøkt å tøyle bankenes forbrukslånpraksis, og i fjor sommer fastsatte Finanstilsynet strenge retningslinjer for bankene.

Finansminister Siv Jensen konkluderer nå ett år senere med at retningslinjene ikke var nok til å få bankene til å skjerpe seg. 

Behøver sterkere lut

Nå ber hun Finanstilsynet om å lage et utkast til ny forskrift, for å gi myndighetene videre skranker til å håndheve kritikkverdig utlånspraksis.

Finanstilsynet får frist til 1. september 2018 med å levere utkastet.

Retningslinjene Finanstilsynet utarbeidet i fjor, tok utgangspunkt i finansforetaklovens regler om god forretningsskikk.

Bakteppet for regjeringens utålmodighet, er en eskalerende gjeldsbyrde i de norske husholdningene, som også innebærer risiko for norsk økonomi som gir Jensen og Finanstilsynet dype bekymringsrynker. 

Finans Norge: – Ikke avvisende

– Vi er ikke avvisende til å forskriftsregulere. Da blir det tydeligere sanksjoner for aktører som bryter reglene. Det kan gi bedre kontroll, sier kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne i Finans Norge til E24. 

– Problemet med retningslinjer er at man har aktører som vil være lovlydige og følge reglene, men også at andre som ikke er like opptatt av det, og slipper unna, sier han. 

Fåne sier Finans Norge i utgangspunktet var positive til innholdet i retningslinjene da de kom.

– I utgangspunktet kan det være en god i de å bare beholde retningslinjene som de er, men da som forskrift, sier Fåne.

Åpnet for rentetak

Jensen sa i klartekst i april at flere konkrete tiltak var aktuelt for å løse utfordringene med at bankene tjener rått på forbrukslån ved aggressiv markedsføring.

– Et tak på effektiv rente kan bli aktuelt dersom det skulle bli vanligere med små og svært dyre forbrukslån, men det vil være inngripende og bør først vurderes dersom andre tiltak ikke har tilstrekkelig effekt, sa finansministeren da.

I EU har spørsmålet tidligere blitt diskutert, og Forbrukerrådet i Norge har ytret et ønske om at Stortinget vedtar et konkret rentetak. 

Et slik tiltak ble utredet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i 2017, uten at forslaget fikk flertall i Stortinget. SV ønsket et rentetak på 10 prosent. 

Forbrukertilsynet har tidligere uttalt at det i praksis ikke finnes en effektiv begrensning i lovverket på hvor høye renter bankene kan kreve når det lånes ut penger til forbrukere uten sikkerhet. 

Stortinget vedtok i 2014 ikke å videreføre paragrafen som forbød ågerrenter og ågerlån fra den gamle straffeloven til den nye, med den begrunnelse at det eksisterer et forbud mot urimelige forretningsvilkår i pristiltaksloven. Jurister har imidlertid kritisert begrunnelsen, og vist til at bestemmelsen ikke gir tilstrekkelig vern for forbrukerne mot ågerrenter, skrev DN i 2014. 

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå