Strengere tiltak mot forbrukslån

Regjeringen innfører gjeldsregister og strengere krav til finansforetakene om markedsføring av forbrukslån, for å unngå at folk havner i gjeldsproblemer.


<p><b>STRAMMER INN:</b> Finansminister Siv Jensen og to andre statsråder varsler tirsdag at regjeringen strammer inn på markedsføringen av forbrukslån.</p>

STRAMMER INN: Finansminister Siv Jensen og to andre statsråder varsler tirsdag at regjeringen strammer inn på markedsføringen av forbrukslån.

Regjeringen strammer inn på forbrukslån og kredittkort.

Det kom frem i en pressekonferanse tirsdag med finansminister Siv Jensen, barne- og likestillingsminister Solveig Horne og justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen.

Regjeringen legger frem flere forslag samtidig:

  • den har fastsatt en forskrift som gjør at finansforetak må angi samlet utestående kreditt i beløpsfeltet på kredittkortregninger
  • regjeringen vil også innføre en gjeldsinformasjonslov, tidligere kalt gjeldsregister, som gir bankene oversikt over folks totale gjeld slik at de kan la være å gi lån til folk som ikke kan betjene den
  • regjeringen vil fremme en ny forskrift mot aggressiv markedsføring av kreditt, for å forebygge gjeldsproblemer

Les Horne, Amundsen og Jensens kronikk: Tar du opp for mye forbruksgjeld?

– Forbruksgjelden er nå på 90 milliarder kroner, og den økte i fjor med 15 prosent. Stadig flere får problemer med tilbakebetalinger, sier Horne.

Hun har ansvaret for gjeldsinformasjonsloven, mens Jensen har ansvaret for tiltaket om kredittkortfakturaer, og Amundsen har ansvaret for markedsføringen av forbrukslån og kredittkort.

– Kredittkort og forbrukslån kan gi økonomisk frihet, men det er mange som opplever for aggressiv markedsføring, og for mange havner i en gjeldsfelle. Regjeringens tiltak vil bidra til at markedet fungerer bedre, sier finansminister Siv Jensen.

Hun mener tiltaket med at bankene må oppgi samlet gjeld på kredittkortfakturaen vil hjelpe kundene.

– Dette vil gjøre det enklere for kundene å få oversikt over utestående hjelp og tilbakebetale denne, sier Jensen.

Forbyr noen typer reklame

Den nye forskriften om markedsføring av kreditt vil forby bankene å fremheve hvor lett tilgjengelig den er, hvor raskt man kan få svar og hvor lett det er å søke og få innvilget lån.

Dette er i tråd med det opprinnelige forslaget fra regjeringen.

Men det skal ikke være helt forbudt. Opplysninger om blant annet behandlingstid skal fortsatt være mulig å oppgi, de skal bare ikke ha en mer fremtrende plass enn lånekostnaden.

Reglene gjelder fra 1. juli.

Regjeringen har også droppet den delen av forslaget som ville forby det å tilby gaver eller vervepremier, bonuspoeng og rabatter knyttet til kredittkort.

I stedet er det nå bare markedsføringen av slike tilleggsfordeler som skal begrenses, ifølge regjeringen. Omtalen av tilleggsfordelene skal ikke ha en mer fremtrende plass eller eksponering enn opplysninger om kredittkostnader, ifølge regjeringen.

Regjeringen vil innføre forbud mot å markedsføre kreditt ved dørsalg, men dropper forslagene om forbud mot salg på stand, via telefon og via brev.

Du kan lese mer om detaljene i forslaget her.

Gjeldsregisteret blir portal

Bankene vil få bedre oversikt over kundenes gjeld gjennom det som tidligere ble omtalt som et gjeldsregister, men som nå får et annet navn.

Kredittinformasjonsloven skal i praksis gjennomføres ved at finansbransjen etablerer en portal på nettet hvor bankene kan finne opplysninger om folks gjeld i sanntid.

– Gjeldsregisteret ble foreslått for mange år siden, det har tatt 10-15 år. Hvorfor?

– Vi trakk den saken i 2013, fordi vi ønsket å se på innretningen. Den forrige regjeringen ønsket et offentlig register. Vi har brukt tid, fordi vi mener det var viktig å gå inn i selve saken, sier Solveig Horne til E24.

– Men så har det gått fire år med ekstra gjeldsvekst, hvor bankene kan ha gitt lån til folk som kanskje ikke burde hatt det?

– Jeg har vært tydelig på at vi har brukt lang tid, og det har vært fordi vi har gått grundig inn i saken. Men nå er saken i alle fall klar, sier Horne.

Har hatt høring

For kort tid siden sendte regjeringen et forslag om «forskrift for god kredittmarkedsføring» på høring, og inviterte sentrale aktører på møte for å få innspill.

– Den voksende gjeldsbelastningen i privat hushold gir etter regjeringens syn grunn til bekymring, skrev justisdepartementet, i et notat sendt ut i forrige måned.

Saken fortsetter under annonsen.

E24 har skrevet en rekke saker det siste året om forbrukslånsbanker som har tjent store penger på å låne ut penger med høy rente, noe som har gitt kunder problemer med å betale for seg.

Forbruksgjelden i Norge økte med hele 15 prosent i fjor, og 10 prosent året før, noe som også ifølge Finanstilsynet gir grunn til uro.

Namsfogden i Oslo uttrykte sterk bekymring i sin høringsuttalelse om forslaget til innstramming i markedsføringen.

– Vi ser at det åpenbart er lett å havne i en risikoøkonomi hvor det er svært lite som skal til før en kommer ordentlig ut å kjøre økonomisk, skrev Namsfogden.

I 2016 mottok namsmennene i Norge rundt 357.000 begjæringer om utleggsforretninger fra kreditorer som ønsker trekk i lønn og pant i eiendeler til dekning av misligholdt gjeld.

Hos Namsfogden i Oslo har dette økte fra 17.000 saker i 2006 til 45.500 saker i fjor.

Frykter følgene

Flere finansaktører har advart om at innstramminger i reklamen for forbrukslån og kredittkort kan ha uheldige konsekvenser.

Det kom frem i høringssvarene til forslaget om forbud mot visse former for markedsføring.

Les mer: Forbruksbanker frykter forbud

Bransjeorganisasjonen Finans Norge sa at forskriften ikke burde gå lenger enn bransjenormen for markedsføring som 135 finansinstitusjoner har blitt enige om.

Normen har ikke noe forbud mot å fokusere på at det tar kort tid å svare på lånesøknaden, og har heller ikke noe forbud mot dørsalg, markedsføring på stand, telefonsalg eller reklamebrev.

– Dersom man likevel ønsker å gå lenger enn bransjenormen, må høringsfristen forlenges vesentlig og lojalitetsprogrammer må utredes nærmere, skrev Finans Norge i sin høringsuttalelse til regjeringens forslag.

Regjeringen har altså delvis lyttet til næringen, og vil ikke forby bonuser og vervepremier til kredittkort, bare begrense markedsføringen av dem, ifølge justisministeren.

– Jeg tror det er en balansert innretning vi har valgt, sier Amundsen.

– Poenget er ikke å stoppe kredittmarkedsføring og at det ikke skal skje, men at forbrukeren skal gjøre veloverveide valg, sier han.

Dette var forslaget

Regjeringens opprinnelige forslag gikk også inn for å forby direkte reklame via telefon, brev og stand, i tillegg til telefonsalg.

Men flere av tilbyderne har kritisert forslaget og mente at følgene er usikre, og at regjeringens utredning var mangelfull.

– En grundigere og selvstendig konsekvensutredning bør ligge til grunn for en forskrift som inneholder forbud av dette formatet, skrev Ya Bank i sin høringsuttalelse.

Finansbransjen har også tatt egne grep for å stramme inn på markedsføringen av forbrukslån. Næringen ble tidligere i år enige om en bransjenorm for markedsføring av kreditt.

Gjeldsofferalliansen støttet forslaget fra regjeringen, og understreket at det haster med å innføre forbud.

– GOA vil på det sterkeste advare mot ytterligere utsettelser eller trenering i denne saken. Altfor mange mennesker lider allerede, skrev organisasjonen i sin høringsuttalelse.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå