Slik vil Frp endre norsk økonomi: Vil endre handlingsregelen for å kutte i statens forbruk

Slik ser Norge ut i Frp og Ketil Solvik-Olsens investeringsdrøm.

<p>Fra venstre: Ketil Solvik-Olsen, Siv Jensen og Per Sandberg i Frp.<br/></p>

Fra venstre: Ketil Solvik-Olsen, Siv Jensen og Per Sandberg i Frp.

Frps Ketil Solvik-Olsen kommer med et finanspolitisk løfte til E24s lesere:

Hvis Frps linje i den økonomiske politikken blir innført, vil det bli brukt tilsvarende mye mindre oljepenger på offentlig forbruk som det partiet vil øke pengebruken på investeringer i vei, bane eller andre prosjekter.

- Vi skal ikke skaffe oss et større handlingsrom for å kunne øke pengebruken på drift, lover den finanspolitiske talsmannen i partiet som for første gang kan ligge an til å komme i regjeringsposisjon.

Det stemmer dermed ikke at partiet vil endre regelen for statens bruk av oljepenger for at partiet skal kunne tillate seg å bruke mest mulig penger, ifølge Solvik-Olsen.

- Vi skal ikke bygge vei i alle retninger, sier han til E24.

- Målet er at statens kostnader skal ned fra dagens nivå, og at offentlig sektor skal utgjøre en mindre del av økonomien enn den gjør i dag.

- Regel full av hull

At Frp velger «endring av handlingsregelen» som sin viktigste sak på økonomifeltet, er kanskje ikke så uventet for dem som har fulgt med på partiet de siste årene.

Frps gjentatte initiativer på området, blir sablet ned av partiets politiske motstandere, som trekker frem Frps vilje til å bruke mer oljepenger som argument for at partiet står for en uansvarlig økonomisk politikk.

Solvik-Olsen svarer her på tiltale.

For Frp mener at dagens handlingsregel er full av hull - som verken Arbeiderpartiet eller Høyre vil vedkjenne seg.

Frp vil derfor ha en ny regel, som på mange måter vil binde kommende regjeringer sterkere enn det regelen gjør i dag.

Hva handlingsregelen per i dag består av, og bakgrunnen for den, kan du lese i rammen til høyre.

Vil flytte investeringer ut av statsbudsjettet

Forslaget Frp forklarer overfor E24 har følgende elementer:

<p>Frp-leder Siv Jensen.<br/></p>

Frp-leder Siv Jensen.

  • Man skal gå over til å skille mellom investeringer og offentlige utgifter til forbruk (daglig drift av offentlig sektor) i bruken av oljepengene.
  • Oljepengebruken til forbruk skal strammes inn med en regel som er strengere enn dagens 4-prosentregel (se ramme til høyre).
  • Oljepenger som sluses inn i økonomien gjennom forbruk skal fortsatt gå over statsbudsjettet.
  • Oljepenger til investeringer i realkapital skal derimot ikke gå over statsbudsjettet, men tas ut av Oljefondet og gis direkte til statlige investeringsselskaper i de ulike sektorene.
  • Med realkapital Frp maskiner, bygninger, infrastruktur.
  • Frp sammenligner dette med det som også dagens regjering gjør når den tar ut penger fra Oljefondet og tilfører midler til for eksempel Statkraft og Investinor - penger som i dag ikke telles med når regjeringen viser til hvor mye oljepenger som brukes.
  • Forskjellen er at Frp vil gjøre dette med alle investeringsutgifter, og derfor vil partiet opprette tilsvarende statseide investeringsselskap også for vei og jernbane.
  • Ansvaret for økonomisk og praktisk prioritering av prosjektene som Stortinget bestiller, skal ligge hos selskapene.
  • For investeringer skal det dermed i Frps løsning ikke være en fast grense for hvor mye oljepenger som kan brukes, men man skal fra år til år vurdere hva økonomien tåler, og om det er kapasitet i Norge eller utlandet til å gjennomføre investeringen «til en fornuftig pris».

LES OGSÅ: 15,8 mrd. holdes utenfor handlingsregelen

Hvorfor endring?
Dersom dagens regel blir stående, vil det være rom for å bruke et sted mellom 150 og 200 milliarder kroner av oljepengene over neste års statsbudsjett.

- Hvorfor er det så viktig å endre på handlingsregelen for å kunne bruke pengene på den måten Frp skisserer, kan dere ikke bare komme i regjeringsposisjon og gjøre de prioriteringene som dere ønsker ut fra at dagens regel står?

Solvik-Olsens svar er delt i to:

- For det første så har handlingsregelen svakheter slik den er i dag. Den bør binde alle regjeringer uavhengig av farge, men finansminister Sigbjørn Johnsen har innrømmet at regjeringen ikke prioriterer hva pengene går til.

- Det betyr at man i dag bryter intensjonen om hva pengene skal brukes til.

Det Solvik-Olsen viser til er at det i stortingsvedtaket fra 2001 der handlingsregelen ble vedtatt, heter at pengene som man tar ut av oljefondet og fører inn i statsbudsjettet, skal brukes på tiltak som styrker vekstevnen til resten av økonomien - det vil si altså de næringene som ikke lever av oljen.

- Dette har ikke regjeringen innfridd, sier Frp-eren.

LES OGSÅ: Handlingsregelen: Regelen som skulle temme Norge

Støtter seg på sentralbanken

<p>Sentralbanksjef Øystein Olsen.<br/></p>

Sentralbanksjef Øystein Olsen.

Solvik-Olsens argumenter for denne påstanden er at norsk økonomi nå er mer oljeavhengig enn den var da Stoltenberg-regjeringen overtok, og at produktiviteten i økonomien på det norske fastlandet har vokst tregere enn det den har gjort hos de vi handler med i flere år.

Solvik-Olsen støtter seg her på budskapet som sentralbanksjef Øystein Olsen hadde i sin årstale i vinter, der oljeavhengighet, lav produktivitetsvekst og lave investeringer var hovedtema:

- Vi jobber mindre enn de fleste, og produktivitetsveksten i fastlandsøkonomien har falt minst like mye som i andre land, selv om vi har en lav arbeidsledighet, og det er urovekkende, sa sentralbanksjefen til E24 i forbindelse med årstalen.

Sentralbanksjefen trakk selv sammenhengen mellom den lave produktivitetsveksten og et meget lavt investeringsnivå i offentlig sektor i Norge. Samtidig viste han til at det stadig brukes mer penger på offentlig konsum, altså kjøp av varer og tjenester.

Les HELE INTERVJUET med sentralbanksjefen fra februar HER

- Bedre regel

- Dette viser at måten vi bruker oljefondet på ikke styrker norsk konkurranseevne. Vekstevnen i økonomien har kommet svekket ut, og dette er ikke oljenæringens feil, men politikernes feil, sier Solvik-Olsen.

Derfor vil han skille ut investeringer i realkapital og heller stramme kraftig inn på hvor mye som skal gå fra Oljefondet til offentlig forbruk.

- Det vil gjøre regelen bedre i seg selv, fordi man blir bundet til å prioritere investeringer fremfor drift, sier Solvik-Olsen.

LES OGSÅ: Olsen: Vi vet at sjokket kommer

Har dårlig tid

Det andre poenget til Solvik-Olsen er at den «nye regelen» der det ikke er et fast tak på investeringene, vil gjøre det mulig å komme raskt igang med de prosjekter som man ser er lønnsomme og/eller vekstfremmende.

- Frp ser at vi ikke kan vente hvis vi skal se resultater. Ja, det er store områder der vi kan spare inn i offentlig sektor, men å vente med investeringene til vi har spart inn, det vil ta for lang tid.

- Men hvordan henger dette sammen med målet om at statens kostnader skal ned fra dagens nivå, og offentlig sektor skal bli mindre? 

- Det er det offentliges relative andel i økonomien som skal bli mindre, for både inntekter og utgifter vokser, innrømmer finanspolitikeren.

LES OGSÅ: Sjeføkonom: Blå regjering blir skuffelse

Skal skape vekst

Samtidig minner han om at kriteriet for å flytte pengene ut av budsjettet er at de skal brukes på vekstfremmende tiltak - samtidig som Frp mener det er penger å spare for staten i å overlate planlegging og gjennomføring av investeringer til skreddersydde selskaper - lik dem man i dag har på utbyggingen av flyplasser, i kraftsektoren og for byggingen av offentlige kontorbygg.

- Disse selskapene organiserer sine prosjekt bedre og mer effektivt enn det staten klarer, og vi vil ha slike selskaper på vei, jernbane, helse- og forskningsbygg også, sier Solvik-Olsen.

<p>Høyre-leder Erna Solberg.<br/></p>

Høyre-leder Erna Solberg.

- Vil ikke økte investeringer i dag også kreve økte utgifter til drift - altså forbruk - i morgen?

- Vi skal ikke skaffe oss et større handlingsrom for å kunne øke pengebruken på drift, lover Solvik-Olsen.

- La oss si at vi flytter 60 milliarder ut av statsbudsjettet som skal gå til investeringer - noe som utgjør cirka halvparten av det som er tillatt bruk innenfor handlingsregelen i dag - da må vi senke grensen for hvor mye vi kan bruke på forbruk til 2 prosent fra 4 prosent.

- Men det innebærer jo at man må kutte et sted. Hvor er det dere vil kutte?

Solvik-Olsen svarer med et sykeshuseksempel:

- Vi tror at at en skikkelig løft i bygningsmassen på norske sykehus vil gjøre det mulig å effektivisere driften så mye at man kan ha stor økning i produktiviteten med det antallet leger og sykepleiere vi har i dag.

- Igjen er det den relative andelen av driftsutgiftene som skal ned. Vi skal ikke ha færre ansatte helsepersonell.

- Men vi mener at investeringer nå vil føre til økt produksjon per ansatt fremover, og det vil redusere veksten i antallet ansatte noe.

LES OGSÅ: Tror ikke Erna og Siv vil utløse rentehopp

Står alene

De siste årene har imidlertid vist at Frp har få allierte hos de andre partiene når det kommer til dette temaet.

Forrige gang temaet var oppe til avstemning som et representantforslag, stemte bare Frps stortingsrepresentanter for, og resultatet ble 73 mot og 22 for.

- Hvorfor får dere ikke med dere den mulige regjeringspartneren Høyre på dette?

- Jeg tror at Høyre ikke har satt seg nok inn i hvordan handlingsregelen fungerer, at man tror den fungerer slik Arbeiderpartiet sier, men de har ikke sett hullene.

- I tillegg har Høyre sett at Stoltenberg tenner på alle plugger når man går i rette med handlingsregelen. Frp er en felles fiende for de to - «oss uansvarlige».

- Er det realistisk å ha dette som sin viktigste sak på økonomifeltet da?

- Erna Solberg kommer nok aldri til å si før valget og eventuelle forhandlinger at hun vil gjøre noe med handlingsregelen. Vi får se om det blir nøyaktig slik som det vi ønsker, men hovedprinsippene vil vi stå fast på.

LES OGSÅ: Frp: Høyres sykehusreform betyr slutten på handlingsregelen

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå