Frykter ESB gjør Italia en bjørnetjeneste

Lavere rente kan friste politikere til å la være å gjøre upopulære, men høyst nødvendige valg, advarer sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets.

FRYKTER FOR STORE DOSER: Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea (til venstre) er redd for at sentralbanksjef i Den europeiske sentralbanken (ESB), Mario Draghi (til høyre), tilbyr markedet for mye likviditet. Det kan få politikerne til å avblåse krisen, og unngå å gjøre upopulære kutt.
FRYKTER FOR STORE DOSER: Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea (til venstre) er redd for at sentralbanksjef i Den europeiske sentralbanken (ESB), Mario Draghi (til høyre), tilbyr markedet for mye likviditet. Det kan få politikerne til å avblåse krisen, og unngå å gjøre upopulære kutt.

- Man kan dosere for mye. Det kan gjøre systemet avhengig av stadig nye tilførsler, litt som en narkoman som er avhengig av stadig nye skudd, sier sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets til E24.

Denne uken har verdens øyne vært rettet mot Den europeiske sentralbanken (ESB), som har lagt frem sin enorme gavepakke til Europas banker: Ubegrenset med treårslån, gitt at bankene stiller tilstrekkelig med sikkerhet.

800 banker kastet seg begjærlig på tilbudet og lånte til sammen 529,5 milliarder euro.

Rentefall

Etter at lånene ble lagt ut, har renten på italienske statsobligasjoner falt til en ny bunn, og tiårig statsgjeld har fredag en rente på 4,97 prosent, ifølge Bloomberg.

Så sent som i desember var denne renten oppe i 7,4 prosent.

20. desember la ESB imidlertid ut første runde med treårslån (Long Term Refinancing Operation - LTRO). Italienske banker lånte penger i stort omfang, og kjøpte statsobligasjoner. Dermed bar det nedover for renten.

Nå står ESB i fare for å gjøre Italia en bjørnetjeneste, mener Juel. Den høye renten har nemlig en viktig rolle som pressmiddel når upopulære - men nødvendige - kutt og reformer skal tvinges igjennom.

- Spreadene mellom tysk og italiensk statsgjeld (differansen mellom renten på antatt tryggere tysk og italiensk statsgjeld, journ. anm.) bør ikke ikke falle noe særlig mer, for ellers er faren stor for at politikerne avblåser krisen.

RYDDER OPP: Italias statsminister Mario Monti er har hjulpet Italia med å gjenvinne mye tillit i kredittmarkedet. Dersom rentene faller videre, kan parlamentet bli fristet til å tro at jobben er gjort, frykter Steinar Juel. Her er Monti avbildet under et EU-møte i Brussel 2. mars 2012.
RYDDER OPP: Italias statsminister Mario Monti er har hjulpet Italia med å gjenvinne mye tillit i kredittmarkedet. Dersom rentene faller videre, kan parlamentet bli fristet til å tro at jobben er gjort, frykter Steinar Juel. Her er Monti avbildet under et EU-møte i Brussel 2. mars 2012.

- Hvis renteforskjellen mellom tysk og italiensk statsgjeld faller til under 2 prosentpoeng, vil det redusere trykket på myndighetene en god del. I verste fall kan parlamentet si at «Nå har Monti (Italias teknokratiske statsminister Mario Monti, journ. anm.) gjort det bra. Da kan vi overta igjen».

Resultatet blir at man blir sittende med en «rotete politisk situasjon» igjen, sier Juel.

Alternativt kan parlamentet velge å stoppe kontroversielle forslag, med henvisning til at lånekostnadene ikke lenger er like høye.

- Tyskland er veldig opptatt av at dette ikke skal skje, og representanter for Bundesbank (den tyske sentralbanken, journ. anm.) har ved flere anledninger advart mot å gå for langt i å lette tilstanden i kredittmarkedet.

Også den italienske sentralbanken har sagt at renteforskjellen mot Tyskland ikke bør lenger ned enn fra 2,5 til 3,0 prosentpoeng, da dette kan føre til at politikerne mener jobben er gjort, og at en folkevalgt bør ta over for Monti igjen.

Les også: Europeiske banker låner 529 milliarder euro

Gjør politikerne slappe

Også i Spania har renten falt mye siden ESB første gang la frem sine billiglån før jul.

- Her så man en klar tendens til at politikerne slappet av så snart renten falt, sier sjeføkonomen.

Lavere rente på statsgjeld bidrar riktignok til å redusere de offentlige utgiftene. Gleden vil imidlertid bli kortvarig, så lenge de underliggende problemene ikke løses.

- Myndighetene fortsetter å låne penger, og underskuddene blir større. Da vil det bli enda vanskeligere å håndtere problemene. Da vil dessuten ESB ha brukt opp mye av kruttet.

QE3-skuffelse

SKUFFET MARKEDET: Fed-sjef Ben Bernanke ankommer her høringen i Senatets «Banking, Housing and Urban Affairs»-kommité 1. mars i Washington DC. En mer optimistisk tone og fravær av snakk om nye kvantitative tiltak skuffet markedet.
SKUFFET MARKEDET: Fed-sjef Ben Bernanke ankommer her høringen i Senatets «Banking, Housing and Urban Affairs»-kommité 1. mars i Washington DC. En mer optimistisk tone og fravær av snakk om nye kvantitative tiltak skuffet markedet.

Samme dag som ESB la ut sin enorme lånepakke til Europas banker, holdt Ben Bernanke sin halvårlige tale i Kongressen.

Her la USAs sentralbanksjef vekt på at veksten er i ferd med å ta seg opp.

- Bernanke var en tanke mer optimistisk. Likevel ble markedet skuffet, for han sa ikke noe om hvorvidt det var aktuelt med en tredje runde med kvantitative lettelser.

Markedsaktørene burde egentlig jublet, mener Juel. Avhengige som de er av støtte fra sentralbanken, ble imidlertid fokus rettet mot fraværet av snakk om nye krisetiltak.

- Det var en merkelig reaksjon, som tyder på at markedet kan ha blitt avhengig av å få tilført stadig mer likviditet for å være tilfreds.

Les også:

På forsiden nå