Frykter for fremtidige handelsavtaler etter kritikk fra Senterpartiet

Næringsministeren er overrasket over retorikken fra Senterpartiet.


<p><b>FOR FRIHANDEL</b>: Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, her i Shanghai, sier han er bekymret for retorikken fra Senterpartiet når det gjelder frihandel.</p>

FOR FRIHANDEL: Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, her i Shanghai, sier han er bekymret for retorikken fra Senterpartiet når det gjelder frihandel.

Senterpartiet viser en handelsfiendtlig retorikk, mener næringsminister Torbjørn Røe Isaksen. Han frykter nå at fremtidige handelsavtaler står på spill.

I et skriftlig spørsmål til næringsministeren etterlyser stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik (Sp) informasjon om ulempene ved «frihandelsregnskapet», som Isaksen presenterte for E24 i desember.

Næringsdepartementet har, basert på beregninger fra svenske Kommerskollegium, kommet til at dersom alle kommende frihandelsavtaler blir signert, vil det bety opptil 44 milliarder kroner i ekstra inntekter for Norge de neste ti årene.

Les også: (+) Fire grunner til at det kan gå galt i 2019

Etterspør info om økte utgifter

Det fikk Gjelsvik til å reagere.

«Når statsrådens departement ifølge E24 presenterer et «regnskap», og det i dette regnskapet kun finnes en plusside og ingen minusside, kan det reises spørsmål ved om det utøves tilstrekkelig klokskap og åpenhet overfor befolkningen», skriver Gjelsvik i innlegget.

Han trekker frem at mange kan bli direkte berørt av avtalene, både blant arbeidstagere og arbeidsgivere, og sier avtalene kan inneholde bestemmelser som kan få betydning for rettigheter og konkurransevilkår.

«Hvor store økte importutgifter vil Norge få som følge av disse handelsavtalene, og hvor mye innenlandsk verdiskaping og sysselsetting vil fortrenges av den økte importen som kan ventes som følge av avtalene?» spør Gjelsvik.

Isaksen: – Proteksjonisme

Røe Isaksen avviser Gjelsviks spørsmål, og sier han er overrasket over Senterpartiets skifte i retorikk.

– Man trenger ikke være professor i statsvitenskap for å se at det internasjonalt er vokst frem en sterkere og sterkere handelskritikk, med proteksjonistiske utbasuneringer fra både høyre og venstre. Donald Trump og bevegelsen han står i spissen for i USA er kanskje det klareste eksempelet. Det er bakteppet, sier Isaksen til E24.

Han viser til at det skapes verdier over hele landet, og at mange av de største eksportfylkene er typiske distriktsfylker.

– For eksempel er de fylkene som har høyest andel av eksport til EU Hedmark, Nord-Trøndelag og Nordland. Handel gagner ikke bare storbyene, men små og store bedrifter i hele landet. Det her helt avgjørende for å sikre spredt bosetting, sier næringsministeren.

Frykter ny politisk linje

Isaksen viser til en liste på 36 av Eftas frihandelsavtaler som er enstemmig vedtatt i Stortinget, og at bare tre andre ikke ble enstemmig vedtatt: Colombia (2008), Israel (1992) og Tyrkia (1991).

– Historisk har de aller fleste handelsavtalene som er inngått blitt enstemmig vedtatt. Det er en lang liste, under forskjellige regjeringer. De eneste på den listen som ikke var enstemmig vedtatt var det andre politiske grunner som gjorde at noen stemte imot, sier han.

Det betyr at også Senterpartiet de siste 20 årene har stemt for handelsavtalene som er fremforhandlet, påpeker Isaksen, som legger til at han antar at Senterpartiet har gjort det fordi de mener det er bra for Norge.

– Så ser jeg at det vokser frem en økende handelskritikk også i Norge. Gjelsviks spørsmål er ett eksempel. Det er ikke spørsmålet i seg selv som er problemet, men resonnementene han bruker for å begrunne det er sterkt handelskritiske. Han går bort fra tanken om at dette er avtaler som både Norge og landet vi har en avtale med tjener på.

– Det jeg frykter er at dette innvarsler en ny politisk linje fra Senterpartiet, hvor de ikke bare blir mer kritiske til handel som sådan, men også kommer til å stemme mot, og i verste fall får med seg den koalisjonen de er avhengig av ved et eventuelt regjeringsskifte, på å stoppe, forsinke og trenere arbeidet med nye handelsavtaler og markedsadgangen for Norge, sier Isaksen.

Avviser politisk skifte

Gjelsvik er ikke imponert over svaret fra Isaksen, og sier det er krevende størrelser å kunne tallfeste når det gjelder effekten av frihandel.

– Han går ut med brask og bram og lover at det skal være så og så mange milliarder man tjener, men nekter å svare på hva som kan være nedsiden for norsk næringsliv ved slike avtaler. Det er klart at her vil selvsagt en motpart være interessert i tilgangen til det norske markedet.

Gjelsvik trekker frem de pågående forhandlingene med Mercosur, som er blant de landene i verden som eksporterer mest landbruksprodukter. Mercosur er et frihandelssamarbeid mellom flere land i Sør-Amerika.

– Åpenbart vil de kunne havne i konkurranse med norsk landbruk, og avtalene vil kunne åpne for ytterligere import av landbruksprodukter, blant annet storfekjøtt fra utlandet, sier Gjelsvik.

– Så det stemmer ikke, som Isaksen frykter, at Senterpartiet har endret politisk linje til noe mer proteksjonistisk?

– Nei. Vårt utgangspunkt er å ivareta norske interesser. Og hvis nye avtaler ikke ivaretar de interessene, så bør man gå imot de avtalene. Derfor har Senterpartiet stemt imot noen av de nye avtalene, blant annet artikkel 19 i EØS-avtalen, som åpnet for massiv økt import av tollfritt kjøtt fra EU. Men de aller fleste avtalene via Efta har Senterpartiet både vært med på å forhandle frem og stemt for. Det å gjøre dette til et spørsmål for eller mot handel, det er ikke det handler om, sier Gjelsvik. 

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå