Gresk euro-exit kan gi spansk bankkollaps

Slik kan den akutte krisen hoppe fra Hellas til Spania og andre euroland.

HØY RISIKO: Det spanske bankvesenet sliter med store porteføljer av råtne boliglån. Hvis alle spanjoler plutselig tar ut pengene sine vil banksektoren kollapse. 9. Mai ble det kjent at Bankia skal delvis nasjonaliseres i ett forsøk fra spanske myndigheter på å redde banksektoren. Her fra Bankias hovedkvarter i Madrid.
HØY RISIKO: Det spanske bankvesenet sliter med store porteføljer av råtne boliglån. Hvis alle spanjoler plutselig tar ut pengene sine vil banksektoren kollapse. 9. Mai ble det kjent at Bankia skal delvis nasjonaliseres i ett forsøk fra spanske myndigheter på å redde banksektoren. Her fra Bankias hovedkvarter i Madrid.

En mulig utfall av krisen i Hellas er at landet forlater euroen. Det kan få store og ukjente konsekvenser for de andre eurolandene. Det fryktes at befolkningen i Spania og de andre PIIGS-landene løper til banken for å ta ut de euroene de har.

Spanias bankvesen er under særdeles stort press. Flere ratingbyråer har anslått at spanske banker sitter på en portefølje på rundt 300 milliarder euro med eiendom de ikke får solgt.

- Hvis du er ire, portugiser og til og med spanjol, skjønner du spillet. Du henter euroene dine ut av PIIGS og setter de i kjernen (Tyskland) så raskt som mulig. Spreng kredittgrensen din på alle kort og kontoer, ta det ut i kontanter, fyll bagasjerommet i bilen og kjør mot Sveits eller Tyskland. Et trygt sted, skriver hedgefond-forvalter John Hempton på sin blogg.

- Hvis ikke vil du tape halvparten av verdien dagen resten av PIIGS-landene gjør en greker (forlater euroen, journ. anm.), skriver Hempton.

Usikkerhet kan føre til panikk

Flere norske eksperter E24 har snakket med er også bekymret for konsekvensene hvis Hellas skulle forlate valutaunionen. Faren er at folk i andre euroland begynner å bli redd for at også deres land ender opp med å forlate euroen. Innskuddene folk har i banker vil da bli redusert drastisk i verdi ettersom en retur til den gamle valutaen vil bety en devaluering.

- Det er en mulighet for at det blir bankpanikk. Avhengig av hva som skjer vil folk prøve å sikre seg mot usikkerheten, sier professor i samfunnsøkonomi ved UiO, Karl Ove Moene.

Sjeføkonom Roger Bjørnstad i Econ Pöyry sier til E24 at presset på en skjør valutaunion bare vil øke hvis ikke de fundamentale problemene løses.

- Den økonomiske krisen vil føre til at befolkningen til slutt vil tvinge bankene over ende, med en «bank run», sier Bjørnstad.

Bjørnstad sier at hvis man ønsker å sikre euroens overlevelse må landene gjensidig garantere for hverandres gjeld. Både Bjørnstad og flere analytikere poengterer at dette vi bli svært vanskelig i den nåværende situasjonen.

- Eurolandene er ikke klar for felles gjensidig garantert gjeld. For da må de avstå suvereniteten som kreves for å få det til. Det finnes det ikke politisk støtte for. Euroen er i dag en hybridløsning. Derfor er det er et tidsspørsmål før dagens eurosamarbeid ryker, sier han.

Bankkrise kan smitte staten

Hvis folk i flere euroland begynner å ta ut penger i store kvanta skaper dette en enormt press på bankene. I Spania hvor banksektoren allerede er særdeles svak, vil staten måtte gå inn med store midler for å redde sektoren. Slik vil en krise i banksektoren føre til at også staten smittes.

Det er store skiller mellom nivået på statsgjeld i de kriserammede eurolandene. Mens Hellas sliter med stor statsgjeld er problemene til Spania å finne i en gjeldstynget banksektor.

- Se på Spania for eksempel. Det offentlige har ikke så mye gjeld. De store problemene landet har blir ikke bedre av innsparingstiltakene, sier professor i samfunnsøkonomi, Steinar Holden, UiO, til E24.

Roger Bjørnstad i Econ Pöyry argumenterer også at innsparingstiltakene ikke er riktig medisin i denne situasjonen.

- Kravene til budsjettkutt fremskynder prosessen (veien ut av euroen, journ. anm.) ved å gjøre gjeldshåndteringen vanskeligere og ved å øke befolkningens vrede. Kuttene er det motsatte av hva man bør gjøre i en valutaunion, sier han.

Smitteeffekt avhengig av landene selv

Hvorvidt en gresk euro-sortie vil påvirke andre land står og faller på om frykten setter seg i befolkningen i andre land. Steinar Holden poengterer at for folk i Spania vil det være vel så viktig hva som skjer i deres region.

- Hvis hellas forlater euroen, så vil det bli en viss smitteeffekt for de andre sydeuropeiske landene også. Jeg tror ikke den blir så stor på kort sikt. Effekten kan bli sterkere på senere tidspunkt hvis for eksempel økonomien i Portugal skulle forverre seg, sier professor Steinar Holden.

Jan Tore Klovland, professor i samfunnsøkonomi ved NHH, poengterer at Hellas skiller seg spesielt negativt ut fra de andre landene.

- Noe påvirkning til lånemarkedene vil det nok bli. Men de andre landene (de andre PIIGS-landene, journ. anm.) har mer stabil politisk ledelse, sier professoren.

Euroen er ikke bærekraftig

Uansett hvor stor smitteeffekten blir hvis Hellas skulle forlate euroen, så gjenstår mange problemer for eurolandene som nå er i krise. Bjørnstad i Econ Pöyry understreker at euroen i seg selv skaper for store strukturelle problemer for landene i sør.

- Den sterke verdien på euroen er hovedproblemet for disse landene. Slik jeg ser det vil Hellas, Spania, Portugal og Italia før eller senere måtte forlate euroen. Euroen slik den er konstruert, er ikke egnet til å ha så mange forskjellige land i et valutasamarbeid.

Les mer:

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå