Grekerne snur seg mot egen regjering

Yanis Varoufakis sier han går av om regjeringen får folket mot seg.

<p><b>TREKKER SEG:</b> Hvis ikke grekerne stemmer som han ønsker, kommer finansminister Yanis Varoufakis til å gå av.<br/></p>

TREKKER SEG: Hvis ikke grekerne stemmer som han ønsker, kommer finansminister Yanis Varoufakis til å gå av.

Fredag brøt den greske regjeringen forhandlingene med eurosonen og IMF og utlyste folkeavstemning kommende søndag.

Der skal folket si ja eller nei til det forslaget til avtale fra IMF og eurosonen som regjeringen ikke ville godta før helgen.

Regjeringen ber om at folket sier nei fordi de mener det vil gi Hellas muligheter til å oppnå en bedre avtale enn den de så langt har klart å forhandle frem.

Nei-flertall

En meningsmålingen sitert av euro2day.gr viser at det er mange grekere som ikke kjøper den greske regjeringens argumentasjon.

I målingen, som er tatt opp tirsdag, svarer 43,3 prosent av de spurte at de definitivt vil stemme ja og 3,8 prosent at de heller mot å stemme ja, som på greske heter «nai». Det gir ja-siden, eller nai-siden om man vil, en oppslutning på 47,1 prosent.

39,3 prosent av de spurte sier de definitivt vil stemme nei, mens 3,9 prosent sier de heller mot å stemme nei. Det gir nei-siden en samlet oppslutning på 43,2 prosent.

Meningsmålingen viser også at det er et flertall på 74,2 prosent som ønsker at Hellas skal forbli i eurosonen uansett, mens kun 24,9 prosent sier nei.

I et intervju med Bloomberg torsdag sier finansminister Yanis Varoufakis at han kommer til å gå av om ikke det blir et nei-flertall i folkeavstemningen til søndag.

– Nei gir bedre avtale

Statsminister Aleksis Tsipras sa i et TV-intervju onsdag at han og regjeringen mener et nei-flertall vil gi regjeringen bedre mulighet til å oppnå en gjeldssanering, altså at den greske staten får slettet deler av sin gjeld.

Han hevdet at den greske regjeringen allerede har fått bedre tilbud fra sine forhandlingsmotparter etter at folkeavstemningene ble varslet.

Forslaget som lå på bordet da den greske regjeringen brøt forhandlingene innebar en forlengelse av hjelpeprogrammet til november og en låneramme på 15,5 milliarder euro forutsatt budsjettmessige innstramminger bestående av i hovedsak økt skatt og moms samt kutt i pensjonsutgifter og forsvarsutgifter.

Vil ha gjeldssanering

Tirsdag ba den greske regjeringen i stedet om at Hellas får lån fra eurosonens krisefond på nærmere 30 milliarder euro for å dekke låneforfallene i 2015, 2016 og 2017, forlengelser av den utløpte hjelpeavtalen og sanering av lånene grekerne har fått fra eurosonen.

Onsdag sa den greske regjeringen seg villige til å akseptere budsjettforslag som de sa nei til i helgen, om de får aksept på søknaden om nye lån som de leverte tirsdag.

Etter at forhandlingene brøt sammen før helgen ha den europeiske sentralbanken nektet å øke rammen for nødlån til greske banker. Det har tvunget den greske regjeringen til å innføre kapitalkontroll, noe som blant annet medfører at grekere kun kan ta ut 60 euro om dagen.

Betalingsunnlatelse

Sammenbruddet i forhandlingene førte også til at Hellas tirsdag unnlot å betale et forfall på 1,5 milliarder euro i avdrag og renter på lån til IMF.

Betalingsunnlatelsen fører til at landets aller største långiver, eurosonens første krisefond ESFS, har formell mulighet til å erklære at også deres utlån er misligholdt og kreve fortidig tilbakebetaling.

Det ESFS så langt ikke gjort.

Onsdag ble finansministrene i eurosonen enige om å avvente videre forhandlinger til etter søndagens folkeavstemning.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå