Slik havnet Hellas på randen av konkurs

Hellas har vært på randen av konkurs fem ganger i løpet av fem år. Ekspertene peker på tre hovedgrunner.

<p><b>UENIGE:</b> Hellas har fortsatt ikke kommet frem til noen ny låneavtale med sine kreditorer. Lørdag skal partene møtes for å diskutere hvordan de skal få Hellas vekk fra konkursranden.<br/></p>

UENIGE: Hellas har fortsatt ikke kommet frem til noen ny låneavtale med sine kreditorer. Lørdag skal partene møtes for å diskutere hvordan de skal få Hellas vekk fra konkursranden.

De siste fem månedene har Hellas slitt med å holde hodet over vann. De syneshelt avhengige av å lande en ny låneavtale med EU, Den europeiske sentralbanken (ESB) og Det internasjonale pengefondet (IMF).

Men forrige tirsdag forfalt lån og avdrag de skyldte IMF på vel 13 milliarder kroner. De ble de første land siden Zimbabwe i 2001 til å ikke klare sine forpliktelser overfor IMF.

«Konkurs» er de ennå ikke. Nødlån fra ESb kommer ennå - og videre forhandlinger med EU synes avhengige av søndagens folkeavstemning.

Ikke noe nytt

Krisen landet står overfor nå er imidlertid langt ifra den første for Hellas. Ferielandet har jevnlig balansert nær konkursstupet siden de kastet av seg militærjuntaen og nok en gang ble et demokrati i 1975

– Hellas historie med svak økonomi er lang. De har lenge hatt en økonomi som ikke har fungert, i tillegg til at det har vært mye politisk uro i landet, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank.

Han legger til at Hellas tidligere har misligholdt gjeld flere ganger, men da gjerne til private aktører, som har måttet ta store tap. I tillegg har de i løpet av de siste fem årene vært på randen av konkurs fem ganger.

– I 2012 skjedde det både i februar og i mai, understreker Andreassen.

Fra 2011 til 2014 har landets statsgjeld steget fra 171 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP), til 177 prosent.

Dermed er de det landet i EU med høyest statsgjeld målt i gjeld mot BNP, viser tall fra EUs statistikkbyrå Eurostat. 

Professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo er enig med Andreassen og peker på den første av tre hovedårsaker til det greske uføret: Nemlig at Hellas har mer gjeld enn noen av sine naboer.

Årsak 1: Gjelden

– De har rett og slett brukt for mye penger. På 2000-tallet brukte den greske regjeringen mye mer penger enn de hadde, og mange av de problemene de har i dag er typisk for land som har brukt for mye penger, sier Holden. 

Professoren peker på at en kan trekke paralleller til fra Hellas situasjon til land med «hollandsk syke».

<p><b>STATSMINISTER:</b> Alexis Tsipras fra det venstreorienterte Syriza, søsterparti med Rødt og SV i Norge, ble valgt etter et valgskred i januar. Han gikk til valg på å fremskaffe en endelig løsning med kreditorene, og motsatte seg de til dels strenge kuttiltakene i den gresk velferdsstaten. som kreditorene har krevd.<br/></p>

STATSMINISTER: Alexis Tsipras fra det venstreorienterte Syriza, søsterparti med Rødt og SV i Norge, ble valgt etter et valgskred i januar. Han gikk til valg på å fremskaffe en endelig løsning med kreditorene, og motsatte seg de til dels strenge kuttiltakene i den gresk velferdsstaten. som kreditorene har krevd.

Begrepet er brukt for å betegne land som gjør seg svært avhengig av inntektene fra én vare mens prisen på denne varen er høy, og dermed sliter med å holde aktiviteten oppe når prisen på varen faller og inntektene blir lavere. Ett eksempel på dette kan være Norge og oljen.

– På mange måter kan en si at Hellas lider av «hollandsk syke», i tillegg til problemer med korrupsjon og ineffektivitet, mener Holden.

– Hellas har brukt for mye penger gjennom en årrekke, og det har ført til et høyt kostnadsnivå og liten eksportsektor. Forskjellen er at Hellas ikke har hatt oljeinntekter, men lånt penger istedenfor, sier Holden.

(saken fortsetter under grafen)

<p><b>HØYERE:</b> Renten på greske statsobligasjoner har ligget høyere enn de andre i eurosonen. (Kilde: Swedbank)</p>

HØYERE: Renten på greske statsobligasjoner har ligget høyere enn de andre i eurosonen. (Kilde: Swedbank)

Årsak 2: Problemene lå skjult

Da Hellas gikk inn i EU på starten av 2000-tallet var landet i sterk vekst og mange mente at den greske økonomien var en av de mest lovende økonomiene i Europa.

Holden tror dette kan være en av årsakene til at problemene i Hellas fikk lov å forverre seg i mange år før det ble innført tiltak. 

– Høy BNP-vekst førte til at offentlig gjeld var stabil som andel av BNP, til tross for betydelig underskudd på statsbudsjettet. Derfor trodde grekerne at situasjonen var god, med høy vekst og stabil gjeld. Men den økonomiske veksten var ikke bærekraftig - og i var i noen grad som en boble, sier professoren.

Han legger til at juksing med statsbudsjettet også bidro til å skjule hvor store underskuddene og gjelden faktisk var.

<p>Slik har den finansielle balansen i et annet kriseland, Spania, utviklet seg siden 1996... (Kilde: Swedbank)</p>

Slik har den finansielle balansen i et annet kriseland, Spania, utviklet seg siden 1996... (Kilde: Swedbank)

– Da veksten falt slik at skatteinntektene ble lavere vokste underskuddet på statsbudsjettet. Dermed ble situasjonen raskt veldig alvorlig, sier Holden til E24. 

I tillegg førte den høye veksten og høye offentlige utgifter til svekket konkurranseevne som følge av høyere lønnsvekst enn det egentlig var grunnlag for, understreker professoren. 

Årsak 3: Underskudd på alle kanter

<p>...og slik har den finansielle balansen i Hellas utviklet seg siden samtidig. Staten har aldri vært i pluss, i motsetning til Spania (se over).</p><p>(Kilde: Swedbank)</p>

...og slik har den finansielle balansen i Hellas utviklet seg siden samtidig. Staten har aldri vært i pluss, i motsetning til Spania (se over).

(Kilde: Swedbank)

– En annen grunnleggende årsak til at det har gått så mye dårligere i Hellas enn de andre kriselandene er at Hellas hadde store underskudd både i privat og offentlig sektor, sier Andreassen i Swedbank.

Etter at Hellas ble med i eurosamarbeidet i 2001 falt rentenivåene i Hellas og mange andre land mer enn de burde, samtidig falt lønningene i landet noe, men ikke like mye som i mange av de andre EU-landene, forteller sjeføkonomen.

– Den store ulykken var at det samtidig i hele verden ble veldig populært å låne penger til selskap en ikke kjente så godt. Dermed ble det vanlig å låne mye penger, særlig innenfor privat sektor, sier Andreassen. 

– Forskjellen mellom Hellas og de andre landene som fikk problemer under finanskrisen var at i Hellas hadde staten lånt omtrent like mye som privat sektor, og dermed ble det totale underskuddet mye lavere enn i for eksempel Spania eller Irland der staten faktisk gikk i pluss.

<p><b>FORKLARER:</b> Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank</p>

FORKLARER: Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank

På det verste hadde privat og offentlig sektor i Hellas et totalt underskudd på 15 prosent, ifølge tall fra Swedbank.

Spania på sin hadde et totalt underskudd på 10 prosent, men her var det bare privat sektor som ikke gikk i pluss.

-Etter 2008 ble det plutselig ikke populært å låne ut penger mer, og den greske staten mistet tilgangen på kapital og måtte kutte kraftig.

– Hellas var mye verre stilt enn de andre eurolandene da finanskrisen kom fordi staten hadde så kraftig underskudd. Dette gjør at veien tilbake blir helt forferdelig, sier Andreassen.

Ikke drept av EU

– Det er ikke kravene fra kreditorene som har drept den greske økonomien. Det er den store gjelden staten pådro seg før 2008, sier Andreassen.

Økonomiprofessor Holden er enig med Andreassen, men tror situasjonen hadde vært noe enklere om Hellas ikke hadde vært medlem av eurosamarbeidet.

– Tror du krisen i Hellas er blitt verre som følge av at de er med i euroen?

– Ja, på flere måter, sier han.

- Uten euroen ville de ikke fått låne så mye på forhånd, og dermed ikke hadde hatt så stor gjeld.  Med en egen valuta ville det vært lettere å tå ned kostnadsnivået. I tillegg fører konflikten de nå har med resten av EU til at en ikke får sett fremover og fokuserer på vekst, men kun blir stående på samme sted i en vedvarende og skadelig konflikt, sier Holden.

Lørdag skal Hellas nok en gang møte sine kreditorer, i et forsøk på å komme frem til en ny låneavtale for det kriserammede landet.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå