Bransjen vil bli kvitt stempelet som velferdsprofitører

Helseteknologibransjen vokser raskt i Norge, men møter skepsis i norske kommuner. Næringsministeren mener det er for vanskelig å være privat selskap med det offentlige som kunde - spesielt i helsenæringen.


<p><b>DIALOGMØTE:</b> Dignio-grunnlegger Lars Dahle og leder for Norway Health Tech-leder Kathrine Myhre møtte denne uken næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til et dialogmøte om hvordan helseteknologibransjen kan vokse raskere i Norge og i utlandet.</p>

DIALOGMØTE: Dignio-grunnlegger Lars Dahle og leder for Norway Health Tech-leder Kathrine Myhre møtte denne uken næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til et dialogmøte om hvordan helseteknologibransjen kan vokse raskere i Norge og i utlandet.

– Vi blir møtt med en utrolig skepsis ute i kommunene. Vi har inngått 150 rammeavtaler med norske kommuner, men det er langt ifra så mange kommuner som ruller ut produktene, sier Lars Dahle, leder i helseteknologiselskapet Dignio.

Et av hans viktigste budskap til næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) under et dialogmøte mellom helseteknologinæringen og næringsdepartementet, er at norske kommuner må tørre å teste produkter - og de som er skeptiske må lære av de som har eksperimentert.

Næringsministeren jobber både med en ny helsenæringsstrategi, en stortingsmelding om offentlig innkjøp, samtidig som de nå vurderer statens virkemiddelapparat. 

Rett før helgen drysset næringsministeren 165 millioner kroner over prosjekter knyttet til persontilpasset medisin, og han er enig med Dahle.

– Det er for vanskelig å være en bedrift som har det offentlige som største kunde, spesielt innen helseteknologi, sier Isaksen.

Næringsministeren har lenge snakket om helsenæringen som «et av de økonomiske beina vi skal stå på i fremtiden».

Velferdsprofitører

Det er ingen tvil om at digitalisering satses på i offentlig sektor. Tirsdag fikk Norge også for første gang en digitaliseringsminister i Nikolai Astrup.

Abelia og IKT-Norge mener den digitale helseindustrien trenger all den støtte de kan få fra regjeringen om bransjen skal fortsette å vokse.
Dahle i Dignio mener Kommune-Norge har et spesielt syn på bransjen han er en del av.

– Man blir sett på som velferdsprofitører, det er liksom noe negativt forbundet med nye private helseteknologiske produkter. Men vi står overfor sinnssyke utfordringer fremover i helse-Norge, og de beste til å løse disse er antageligvis næringslivet. 

Næringsminister Isaksen reagerte da Dahle fortalte han om responsen de får rundt omkring i Norge.

– Dignios historie viser jo hvor destruktivt det er med slike forestillinger om at alle som tjener penger på helse kalles velferdsprofitører. Det er ikke bare nedsettende om de som driver eget selskap i Norge, men det offentlige er helt avhengige av å ta i bruk privat utviklede produkter.

– Men hvordan kan dere endre noe for hvordan kommunene oppfatter helseteknologiselskaper?

– Kommunene er jo selvstendige, men store deler av Helse-Norge er eid av staten, og så må vi vurdere løsninger som gjør det lettere å koordinere for eksempel testing av nytt utstyr. Jeg håper at vi kan forbedre kontakten inn mot det offentlige, sier Isaksen.

Klyngen Norway Health Tech representerer helseteknologien i Norge, en industri som vokser ti prosent i året, og hvor eksporten øker 15 prosent i året, opplyser leder Kathrine Myhre.
Han mener Norge ikke har virkemidler for å teste og prøve ut produkter, og at man trenger et eksportprogram rettet mot bransjen.

Børsvennlig industri

Markedet for helseteknologi er globalt, og i stadig vekst, noe Myhre mener er muligheten Norge må gripe.

– Helse som industri er svært konjunkturavhengig, noe som er positiv for de som investerer i denne industrien på børs, sier Norway Health Tech-lederen som representerer en bransje verdt 142 milliarder kroner på landsbasis i 2017, ifølge Menon Economics.

Dignio har nå landet to avtaler med kinesiske sykehus, kontrakter som er verdt 200 millioner kroner, ifølge selskapets gründer.

– Vi forventer at helseteknologibransjen får en plass allerede i det reviderte statsbudsjettet, at vi får inn nye gode virkemidler designet for vår bransje, slik at produkter kan testes og rulles ut i Norge, og deretter tas ut i verden.

Stagnerer

En helt fersk rapport fra Capgemini viser at Norge henger etter på digitalisering av offentlig sektor, og at land som Litauen, Finland og Østerrike er foran oss.

Til tross for store bevilgninger står Norge bom stille på selskapets årlige europeiske digitaliseringsbarometer, og Norge er ikke tet på noen av kategoriene som omtales i rapporten, i motsetning til våre naboland.

– Resultatene skyldes nok en kombinasjon av at konkurransen fra andre land blir tøffere og at utviklingen i Norge har stagnert, sier Eirik Magnus Sødal, som daglig jobber med digitalisering av offentlig sektor i Capgemini.

Myhren sier hun forventer at regjeringen legger opp til en kombinasjon av gulrot og pisk, og at det er utrolig viktig at norske helseteknologiselskaper får innpass i norske kommuner.

Men det er ikke bare for næringen det haster, og for selve klyngen Norway Health Tech, som i oktober mister støtten.

– Klyngen får ikke lenger grunnfinansiering av Innovasjon Norge fordi det har gått ti år siden den ble opprettet. Men det er først de siste årene at man har hatt en oppblomstring av oppstartsbedrifter som virkelig trenger hjelp fra klyngesamarbeidet. 

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå