– Veldig få prosjekter blir avvist fordi de er for dyre

En rekke store offentlige investeringsprosjekter ender opp med gigantiske forskjeller mellom kostnadsestimat og faktisk pris.


<p><b>DYRT, DYRERE:</b> Operaen i Bjørvika ble nesten 600 prosent dyrere enn det første estimatet som ble lagt på bordet. Det offentlige prosjektet er ikke alene i rekken med enorme kostnadsøkninger.</p>

DYRT, DYRERE: Operaen i Bjørvika ble nesten 600 prosent dyrere enn det første estimatet som ble lagt på bordet. Det offentlige prosjektet er ikke alene i rekken med enorme kostnadsøkninger.

– Det er nesten så jeg får lyst til å sitte her og juble, sa kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) da det ble klart at byggingen av nye Deichmanske bibliotek gjennomføres.

Prisen på det nye biblioteket skulle i utgangspunktet være 2,6 milliarder kroner. En konsulentrapport fra i vår viste at prisen kan komme til å runde 3,1 milliarder kroner.

Det kommunale prosjektet i Bjørvika sto i fare for å bli skrinlagt på grunn av kostnadsoverskridelser og utsettelser. Det nye byrådet i Oslo har nå varslet grep for en tryggere økonomisk styring av prosjektet med å bygge hovedstadens nye hovedbibliotek.

Drømmebiblioteket er imidlertid ikke det første offentlige prosjektet som har blitt offer for dårlig kostnadsstyring. På statlig nivå finnes en rekke fiaskoprosjekter der kostnadsoverskridelsene er gigantiske.

Kjenner du til et fiaskoprosjekt? Tips oss her!

Ansatte ved Concept-programmet ved NTNU har utarbeidet en analyse over kostnadsoverskridelser i offentlige prosjekter som E24 i dag publiserer. Oversikten viser en bekymringsfull dårlig kvalitet på styringen av offentlige prosjekter på statlig nivå.

Oversikten viser at det første kostnadsestimatet – på det aller verste – har blitt mer enn tidoblet når regnskapet til slutt gjøres opp.

Konsekvensene er mer enn bare tapt goodwill for de politikerne som gir overskridelsene et ansikt.

– Vi kan ende opp med feil prosjekter, og det vil gi dårligere forutsetninger for produktivitetsutvikling, sier Jørn Rattsø til E24 – som klassifiserer «riktige prosjekter» som samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Rattsø er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, og er leder av Produktivitetskommisjonen som i februar overleverte den første arbeidsrapporten til finansminister Siv Jensen. Utvalget legger i rapporten betydelig vekt på effektivisering av offentlig sektor.

– Når prosjektet er godtatt, utvides prosjektet

Årsaken til kostnadsoverskridelsene i de offentlige prosjektene har ofte sammenheng med at formålet med prosjektet endres underveis, eller at noen ønsker at kvaliteten på prosjektene blir bedre.

– Mange prosjekter kan fort bli mye dyrere enn først antatt. Et billig prosjekt lanseres for prioriteringsdiskusjon, og når prosjektet er godtatt, utvides prosjektet, forteller Rattsø til E24.

 <p><b>KRISTISK:</b> Jørn Rattsø leder arbeidet med å kartlegge og analysere årsakene til den svakere produktivitetsutviklingen i Norge. I februar <a href="http://e24.no/makro-og-politikk/produktivitetskommisjonen-blinker-ut-tre-problemer-for-norge-en-middelmaadighet-uten-olje/23392651">overleverte han kommisjonens første rapport til finansminister Siv Jensen</a>. Rapporten slår blant annet fast at styringen av offentlige prosjekter må bli</p> <p>bedre.</p>

KRISTISK: Jørn Rattsø leder arbeidet med å kartlegge og analysere årsakene til den svakere produktivitetsutviklingen i Norge. I februar overleverte han kommisjonens første rapport til finansminister Siv Jensen. Rapporten slår blant annet fast at styringen av offentlige prosjekter må bli

bedre.

– Åpenbart er det enkelt å utvide kostnadsrammen. Hvorfor er det slik?

– Problemet med dagens beslutningsprosess er at det er mange lokale interessenter involvert i en tidlig fase, sier Rattsø.

Den profilerte NTNU-professoren mener en del av problemet oppstår når innbyggere kan påvirke et prosjekt i sitt nærmiljø, uten å selv betale for hele gildet.

– De lokale interesser fortsetter med sterkt press for høyere standard og overskridelser når andre betaler regningen, sier Rattsø – som peker på at prosjektene i Nasjonal Transportplan er spesielt utsatte for kostnadsoverskridelser.

Og ifølge den offentlige utredningen «Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring» – som kom denne måneden – er det en betydelig kostnadsutvikling fra første anslag til sluttkostnad for en rekke prosjekter i Nasjonal Transportplan.

Kostnadsøkningen fra planleggingfasen til sluttfasen i 34 prosjekter i Nasjonal Transportplan er på hele 40 til 60 prosent, står det å lese i utredningen.

– Veldig få prosjekter blir avvist fordi de er for dyre

Morten Welde er en av forfatterne av NTNU-studien «Lav prising - store valg», som tar for seg underestimering av kostnader i offentlig sektor.

Forskeren forklarer at prosjektene i praksis blir vedtatt at skal gjennomføres lenge før Stortinget fastsetter kostnadsrammen til prosjektene i statsbudsjettet.

– Den reelle investeringsbeslutningen tas på et tidligere tidspunkt enn den formelle beslutningen, forklarer Welde – som sier at kostnadsøkningen gjerne skjer før det endelige budsjettet blir vedtatt.

(Saken fortsetter under bildekarusellen.)

– Innsalget av prosjektet skjer i en veldig tidlig fase. Ofte bestemmer kostnaden om prosjektet skal igangsettes.

Problemet som da oppstår er at prosjektet blir igangsatt på feil premisser og kan ende opp med å bli et samfunnsøkonomisk mareritt.

– Beslutningene bør baseres på riktig vurdering av kostnader og nytte av prosjektene, sier Jørn Rattsø til E24.

– Likevel vedtar politikerne å sette i gang?

– I en del tilfeller når kostnaden øker, så øker jo også nytten, forklarer Welde – som bruker en økning fra et løp til to løp i en tunnel som eksempel.

 <p><b>FORSKER:</b> – Det er veldig få prosjekter som blir avvist fordi prosjektet er for dyrt, sier Morten Welde, forsker ved NTNU og ansatt i Concept-programmet<b>.<br/></b></p>

FORSKER: – Det er veldig få prosjekter som blir avvist fordi prosjektet er for dyrt, sier Morten Welde, forsker ved NTNU og ansatt i Concept-programmet.

Men forskeren mener prislappen ikke skremmer noen når ballen først har begynt å rulle.

– Det er veldig få prosjekter som blir avvist fordi prosjektet er for dyrt.

– Hvorfor er det slik?

– Det har noe med forventninger å gjøre. Forventinger fra velgere til politikere, sier Welde – og forklarer at når et prosjekt har vært planlagt lenge, er det vanskelig å avvise det.

I kjølvannet av maktskiftet i Oslo kommune revurderte det nye byrådet å gjennomføre byggingen av nye Deichmanske bibliotek i Bjørvika – til store motreaksjoner og forventinger fra nasjonale politikere og en markert kulturelite.

Blant annet tok Venstre-leder Trine Skei Grande initiativ til et opprop til støtte for hovedbiblioteket og fikk med seg en lang rekke kjente personer fra kulturlivet.

I oppropet heter det blant annet at «Hovedstaden trenger et signalbygg for litteratur og for borgernes allmenne tilgang på kunnskap. Vi oppfordrer med dette politikerne i Oslo til å fullføre byggingen av det nye hovedbiblioteket».

DETTE SVARER SIV JENSEN OG FINANSDEPARTEMENTET

Mener kvalitetssikringsordningen må forsterkes

Rattsø mener politiske beslutningsprosesser må ta bedre hensyn til samfunnsøkonomisk nytte.

– Det viktigste er å velge de beste prosjekter samfunnsøkonomisk sett, sier han – og peker for eksempel på at  Nasjonal Transportplan først og fremst skal gi oss nasjonalt sammenhengende infrastruktur.

Rattsø mener det må tas tak for å bedre prosjektstyringen.

– Det må sørges for sterkere mekanismer for prosjektstyring i offentlig sektor, sier professoren.

– Hva betyr det?

– Kostnadskontrollordningen må forsterkes, sier Rattsø – og refererer til en ordning for kvalitetssikring av store statlige investeringer (KS-ordningen – se faktaboks) som ble innført av Finansdepartementet i år 2000, og senere utvidet.

– Vi må forbedre kvalitetssikringssystemet. Det må bli bedre samsvar mellom det konseptvalg som legges fram til beslutning (såkalt KS1) og det prosjekt som planlegges realisert (KS2).

– Overordnet myndighet som må påse dette vil vanligvis være departementet, sier Rattsø.

LES SIV JENSENS OG FINANSDEPARTEMENTETS SVAR HER

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå