Her skjelver skatteflyktningene

Skatteforslag ryster markedet for luksusboliger i Geneve.

<p><b>DYRT:</b> Geneve er regnet som en av verdens dyreste byer å bo i.</p>

DYRT: Geneve er regnet som en av verdens dyreste byer å bo i.

Smutthullene som har gjort Sveits til et yndet mål for skattetrette rikfolk er i ferd med å bli tettet igjen.

Ikea-eieren Ingvar Kamprad er en av mange rikfolk som valgte seg Sveits som bosted for å kunne betale minst mulig i skatt. Også Stein Erik Hagens datter har flyttet til Sveits for å slippe skatt.

Men nå tettes de sveitsiske skattehullene som rikfolk har kunnet glede seg over en etter en.

Selv om det går langsomt, har skatteredselen blant innflytterne allerede fått konsekvenser.

Prisras på luksus

I Geneve har prisene på boliger til over seks millioner sveitserfranc, eller over 40 millioner norske kroner, falt med så mye som 25 prosent de siste 12 månedene.

Det opplyser den Geneve-baserte eiendomsmegleren Sebastian Rohner i Barnes International Luxury Real Estate til nyhetsbyrået Bloomberg.

- Jeg har ikke sett en så kraftig nedgang før, sier Rohner.

Prisfallet i luksussegmentet er langt kraftigere enn den generelle lille nedgangen som har kommet etter sveitiske banker indirekte ble tvunget til å øke utlånsrentene i vinter.

Rohner peker på en faktor som forklaring på prisraset for luksusboliger:

Det er forslaget om at også kantonen Geneve skal fjerne unntaket som gjør det mulig for rike utlendinger å avtale en fast og relativt lav årlig skatt for å flytte til kantonen.

Unntak fra 1862

Unntaket stammer fra 1862 da kantonen Vaud innførte det for å få rike britiske innflyttere til å betale for lokale tjenester. Det har siden spredt seg til så godt som hele Sveits.

Men nå er unntaket under press. Sosialistpartiet i kantonen har samlet underskrifter nok til å starte prosessen som kan ende i en folkeavstemning.

Parlamentet i Geneve har så langt avvist forslaget, men har kommet misnøyen med skatteunntaket for de rike med å foreslå innstramminger.

Usikkerheten rundt skattefremtiden har uansett fått skatteflyktningene til å skjelve.

Det kan de ha grunn til. For etter finanskrisen er skatteunntaket fjernet i flere kantoner.

Fjerner unntaket

I Zürich ble det fjernet i 2009. Schaffhausen fjernet det i fjor. I år forsvinner unntaket i Appenzell A. RH. og Basel-Landschaft. Neste år mister skatteflyktningene i Baset-Stadt sitt skatteunntak.

I tillegg til Geneve er det satt i gang prosesser som kan ende med folkeavstemning i fire kantoner, inkludert kantonen Zug hvor også norske skatteflyktninger har valgt å bosette seg.

I seks kantoner er det vedtatt innstramminger i skatteunntaket som gjør at skatteflyktningenes årlige skatteregning har gått opp.

Kun i en kanton, Waadt, har forsøket på fjerne skatteunntaket ikke klart å få tilstrekkelig støtte til å tvinge frem endringer eller en folkeavstemning.

( les mer om skatteendringene i Sveits her)

Sveitsernes motstand mot skatteunntaket blir forklart med at de føler det urettferdig at rike innflyttere betaler relativt lite i skatt, mens skattebyrden for den alminnelige sveitser er høy.

Betaler formuesskatt

Sveitsiske borgere betaler en inntektskatt på opp mot 45 prosent. De betaler også formuesskatt til kommunen og kantonen de bor i. Formuesskatten varierer fra kanton til kanton men kan for de største formuene komme opp i 1,5 prosent.

Til sammenligning er formuesskattesatsen i Norge 1,1 prosent.

( les mer om formuesskatt i andre land her)

- Det er hårreisende at vanlige folk må betale mer i skatt enn rike filmstjerne, sangere og idrettsstjerner. Det er en form for skattundragelse, sa Romain de Sainte Marie som leder sosialistpartiet i Geneve til Bloomberg i fjor.

Ikea-eieren Ingvar Kamprad er brukt som eksempel i debatten av de som ønsker å fjerne unntakene for utlendinger. Ifølge sosialistpartiet betaler Kamprad under en prosent i skatt.

Bankene ivrer for unntak

Den mektige sveitsiske bankforeningen er blant skatteunntakets ivrigste forsvarere.

- Vi trenger å forsvare unntaket for vår egen del fordi det er en viktig kundegruppe. Dette systemet gir allerede betydelig inntekter for myndighetene, sier Gregoire Bordier som leder bankforeningen i Geneve.

Bordier peker på at de anslagsvis 5.445 utlendingene som nøt godt av unntaket i 2010 i gjennomsnitt betalte 122.681 franc (nærmere 800.000 norske kroner) i skatt.

I tillegg bidrar dere kjøp av varer og tjenester betydelig til sveitsisk næringsliv og økonomi samt at flere av de etablerer næringsvirksomhet i landet.

Få flyttet fra Zürich

Etter at Zürich fjernet skatteunntaket i 2009 har 97 av de 201 som utnyttet unntaket flyttet fra kantonen. Omlag to tredjedeler av de som flyttet, valgte å bosette seg andre steder enn i Sveits.

At så mange millionærer ble boende i Zürich kom som en overraskelse på økonomiprofessor Marius Brulhart ved universitetet i Lausanne.

- Det virker som ikke alle vil stikke av når de mister spesialbehandlingen. Bortfallet av skatteinntekter fra de som har flyttet er motvirket av økte skatter fra de som har blitt, sa han til Bloombergi fjor.


Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå