Hoppbakken som ble 4.400 prosent dyrere enn planlagt

Skianlegget i Holmenkollen ble først anslått å koste drøye 40 millioner kroner. Prislappen endte på 1,8 milliarder kroner. Prosjektet slaktes i NTNU-studie.


<p><b>GIGANTOVERSKRIDELSE:</b> De samlede nødvendige investeringene for oppgradering av anlegget i Holmenkollen ble første gang anslått til 41 millioner kroner. Det skulle vise seg at regningen ble 4.400 prosent dyrere enn først antatt. <b><br/></b></p>

GIGANTOVERSKRIDELSE: De samlede nødvendige investeringene for oppgradering av anlegget i Holmenkollen ble første gang anslått til 41 millioner kroner. Det skulle vise seg at regningen ble 4.400 prosent dyrere enn først antatt.

– Først bestemmer man seg for å gjennomføre VM, deretter starter man å planlegge og utrede. Det var en kardinalfeil, sier Morten Welde til E24.

Welde er forsker ved NTNU og ledet studien «Lav prising – store valg», som handler om underestimering av kostnader i offentlige prosjekter.

Rapporten slår fast at det i ettertid virker åpenbart at man opprinnelig hadde en helt urealistisk oppfatning av hva et prosjekt av denne størrelsen ville koste.

Tidligere denne uken ble det klart at byggingen av nye Deichmanske bibliotek skal gjennomføres. Etter at det nye byrådet fikk makten i hovedstaden, har det vært usikkert om prosjektet skulle realiseres.

I likhet med nye Deichmanske bibliotek var det nye skianlegget i Holmenkollen et kommunalt prosjekt i Oslo. Prosjektene har også til felles at de har enorme kostnadsoverskridelser.

Oslo rådhus en vårdag i 2003

Den 9.april 2003 samler byens folkevalgte representanter seg i Oslo rådhus. Det er bystyremøte.

Sak nummer 107 « Holmenkollen – Avtale om status som nasjonalanlegg ski nordiske grener og skiskyting – Søknad om VM i nordiske grener i Holmenkollen 2009» står på agendaen.

I et enstemmig vedtak bestemmer bystyret i hovedstaden at Holmenkollen skal oppgraderes og byen skal søke om VM i 2009.

 <p><b>EKS-BYRÅD:</b> Anette Wiig Bryn (Frp) ville ikke delta i den åpne høringen om Holmenkollenskandalen i 2009. Seks år etter forteller hun til E24 om hva som gikk galt i skandaleprosjektet.<br/></p>

EKS-BYRÅD: Anette Wiig Bryn (Frp) ville ikke delta i den åpne høringen om Holmenkollenskandalen i 2009. Seks år etter forteller hun til E24 om hva som gikk galt i skandaleprosjektet.

Optimismen er til å ta og føle på. Hovedstadens hoppbakke, en av Norges kulturskatter, skal oppgraderes. Oslo skal endelig få lov til å arrangere verdensmesterskapet på ski for første gang siden 1982.

De samlede nødvendige investeringene for oppgradering av anlegget i Holmenkollen blir anslått til 41 millioner kroner.

Prislappen økte med 4.400 prosent

I mars 2010 står hoppbakken og skianlegget endelig ferdig. En fanfare spilles av Hans Majestet Kongens Garde.

Daværende Oslo-ordfører Fabian Stang erklærer det nye skianlegget i Holmenkollen for åpnet, og Anette Sagen setter utfor bakken som første offisielle skihopper.

Fra den dagen og tilbake til bystyremøtet i Oslo i 2004 økte prislappen med ufattelige 4.400 prosent.

I desember 2007 økes kostnadsoverslaget i Oslo bystyre fra 600 til 900 millioner kroner, og i august 2009 blir det klart at den faktiske sluttkostnaden for skianlegget ender på 1,8 milliarder kroner etter en rapport fra konsulentselskapet Metier.

– Utbyggingen av Holmenkollen er sannsynligvis den største skandalen i det moderne Oslos historie. Det er en kaotisk og alvorlig situasjon, sa Rune Gerhardsen, den daværende lederen i Arbeiderpartiets bystyregruppe i 2011.

Oslos byråd for næring og idrett, Anette Wiig Bryn (Frp), går av som følge av overskridelsene.

– Vanskelig å være politiker med ansvar for et slikt prosjekt

I dag sier Anette Wiig Bryn til E24 at det var galt å organisere prosjektet under byrådsavdelingen, som hun mener ikke hadde nok kompetanse til å gjennomføre et så stort prosjekt.

– Det burde ha vært organisert under et av de eksisterende kommunale foretak (Undervisningsbygg eller Omsorgsbygg KF) eller i et nytt kommunalt foretak opprettet for dette formålet.

– Da hadde man sikret profesjonell kompetanse på et slikt stort og komplisert prosjekt fra dag én, fastslår Wiig Bryn.

I tillegg til selve hoppbakken ble det også bygget en annen bakke i Midtstuen, en ny arena, nye langrennsløyper, teknisk infrastruktur, anlegg for snøproduksjon, samt enkelte provisoriske anlegg til VM i 2011. Det kunne virke som om utvidelsene ikke ville ta slutt.

  <p><b>RIVNINGSARBEID:</b> Året er 2008. På dette tidspunktet var det ikke kjent at prosjektet skulle ende opp med en regning med 1,8 milliarder kroner. I desember året før var prislappen 900 millioner kroner.<br/></p>

RIVNINGSARBEID: Året er 2008. På dette tidspunktet var det ikke kjent at prosjektet skulle ende opp med en regning med 1,8 milliarder kroner. I desember året før var prislappen 900 millioner kroner.

Wiig Bryn erkjenner at anlegget ikke burde blitt bygget så stort som det faktisk ble.

– Sett i ettertid burde man ha gått for et enklere anlegg med ny storbakke i Midtstuen, og en ombygging av daværende storbakke til normalbakke. Dette er min personlige mening, sier Wiig Bryn – som fremhever at Oslo kommune hadde påtatt seg å gjennomføre ski-VM i 2011 og at tidspresset dermed var sterkt.

I 2007 vant det danske arkitektfirmaet Julien de Smedt Architects arkitektkonkurransen for prosjektet med deres bidrag «Nye Holmenkollen Fyr - Extending Traditions». Wiig Bryn mener det var feil å arrangere arkitektkonkurranse

– Det stjal mye av tiden for et prosjekt som allerede var under et sterkt tidspress. At juryen valgte et av de dyreste alternativene, hjalp heller ikke på resultatet.

Wiig Bryn forklarer til E24 at det ikke er lett å være politiker med ansvar for et så stort prosjekt.

– Jeg har ikke behov for å legge skylden på noen enkeltperson, eller virksomhet for den enorme overskridelsen, men det var selvsagt vanskelig å være politiker med ansvar for et slikt prosjekt, når tallene man fikk underveis, varierte fra uke til uke, sier Wiig Bryn til E24 i dag.

– Usedvanlig tynt grunnlag

Nye Holmenkollen var det største som Oslo kommune noen gang har gjennomført.

Ekspertrapporten fra NTNU peker på flere forhold som gjorde at kostnadskontrollen med det nye anlegget i Holmenkollen kan karakteriseres som en fiasko.

Prosjektansvarlige i kommunen opplevde hele tiden et sterkt press for å finne kostnadsbesparende løsninger for å holde styringsrammen. Dette gikk på bekostning av fremdriften, noe som igjen medførte kostnadsøkninger.

 <p><b>FOLKEFEST</b>: Premieutdeling på Universitetsplassen i Oslo sentrum i mars 2011 etter herrestafetten i Holmenkollen. – Idrettsprosjekter er forbundet med mye følelser og det er vanskelig å si noe om den endelige nytten av prosjektet, sier Welde.</p>

FOLKEFEST: Premieutdeling på Universitetsplassen i Oslo sentrum i mars 2011 etter herrestafetten i Holmenkollen. – Idrettsprosjekter er forbundet med mye følelser og det er vanskelig å si noe om den endelige nytten av prosjektet, sier Welde.

– Oslo kommune hadde ikke tilstrekkelige byggherreressurser til å utføre et så komplekst prosjekt, sier Welde.

Beslutningsgrunnlaget til politikerne var heller ikke mye å skryte av – tvert i mot. Det ble ikke utarbeidet noen usikkerhetsanalyse, og den opprinnelig vedtatte kostnadsrammen for prosjektet var et rent deterministisk estimat, slår rapporten fast.

Først i 2009 ble det gjennomført en ekstern kvalitetssikring av prosjektet.

– Byrådet i Oslo skulle aldri tatt en beslutning om å gjennomføre VM på et så usedvanlig tynt grunnlag, sier Welde.

– Et eksempel på hvordan et prosjekt ikke skal gjennomføres

Den utvetydige konklusjonen om byggingen av det nye hoppanlegget i Holmenkollen er knusende negativ.

 <p><b>FORSKER:</b> – Først bestemmer man seg for å gjennomføre VM, deretter starter man å planlegge og utrede. Det var en kardinalfeil, sier Morten Welde til E24.</p>

FORSKER: – Først bestemmer man seg for å gjennomføre VM, deretter starter man å planlegge og utrede. Det var en kardinalfeil, sier Morten Welde til E24.

– Prosjektet var utilstrekkelig utredet, basert på sviktende kalkyler og metodikk, og preget av den entusiasme som ofte kjennetegner store idrettsarrangement og som fører til at de gjerne blir vesentlig dyrere enn planlagt, står det i rapporten.

Forskerne ved NTNU levner ingen tvil om at gjennomføringen av det offentlige prosjektet ble en katastrofe.

– I ettertid fremstår nye Holmenkollen som et eksempel på hvordan et prosjekt ikke skal gjennomføres, er konklusjonen i rapporten.

Anlegget ble benyttet i ski-VM i 2011. Verdensmesterskapet var en folkefest i Oslo, og flere tusen fikk nyte godt av et skianlegg i verdensklasse.

Welde forklarer at det ikke er enkelt å sette en enkelt verdi på hvor mye glede det offentlige prosjektet ga til folket.

– Idrettsprosjekter er forbundet med mye følelser, og det er vanskelig å si noe om den endelige nytten av prosjektet, sier Welde.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå