IMF: - Verdensøkonomien svakere enn ventet

Verdensøkonomien er hardere rammet enn tidligere anslått, og Det internasjonale pengefondet (IMF) senker vekstprognosene for i år og neste år.

IMF-sjef Christine Lagarde.
IMF-sjef Christine Lagarde.

Ratingbyrået Standard & Poor's nedgradering av Italias statsgjeld fra kategorien fra A+/A+ til A/A-1 øker krisen i eurosonen.

IMF advarer nå om at Europa og USA kan gå inn i en resesjon neste år om ikke de økonomiske problemene, som kan spre seg til resten av verden, blir håndtert.

I en ny rapport fastslår IMF at verdensøkonomien er hardere rammet enn tidligere anslått, og senker derfor vekstprognosene verden over for i år og neste år.

IMF regner nå med at verdens samlede produksjon kommer til å øke med 4,0 prosent både i år og neste år. Det er en nedjustering på henholdsvis 0,3 og 0,5 prosentpoeng.

Veksten i USA nedjusteres til 1,5 prosent i år, mens den i EU reduseres til 1,6 prosent i år. For Hellas mener IMF at gjelden vil øke til 189 prosent av BNP neste år, det er langt høyere enn prognosen fra juni, som lød på 172 prosent.

Grekernes gjeld er hovedspørsmålet i forhandlingene med IMF og EU om nye kriselån.

Forhandlinger

Kreditorene krever at Hellas gjennomfører harde nedskjæringer og ikke misligholder gjelda.

Hellas' finansminister Evangelos Venizelos har denne uka samtaler med den såkalte troikaen – EU, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbanken (ECB) – om ny krisepakke. Ifølge Venizelos har samtalene vært konstruktive.

– Vi er nær en avtale, men fortsatt gjenstår noe arbeid, sier en tjenestemann i finansdepartementet i Hellas.

I løpet av konferansen har IMF tegnet opp hvilke skritt Hellas må ta for å få tilgang på avdraget på 8 milliarder euro de desperat trenger for å betale lønninger og pensjoner neste måned.

Opp til Hellas

Det vil trengs ytterligere nedskjæringer og innsparingstiltak for å redusere det enorme budsjettunderskuddet til et håndterlig nivå, sier IMFs representant Bob Traa.

Samtidig som offentlig sektor reduseres, må skatteinntektene økes, og det bør skje ved å effektivisere innkrevingen framfor å innføre nye skatter, mener han.

Traa innrømmer at krisetiltakene ikke har støtte i folkeopinionen, og han gjorde det klart at kreditorene vil legge godviljen til og gi Hellas tid til å omstrukturere, ikke minst fordi veksten er enda svakere enn ventet.

Venizelos sier at Hellas vil gjøre det som er nødvendig for å få pengene, men han finner seg heller ikke i at Hellas skal bli syndebukken for at eurosonen ikke har gjort det den måtte for å takle gjeldskrisen.

Regjeringskilder avviser at det blir aktuelt med en folkeavstemning om eurosonen for å styrke den greske forhandlingsposisjonen når presset utenfra øker, slik avisa Kathimerini meldte tirsdag.

Uro i Italia

Samtidig øker også uroen i Italia. Statsminister Silvio Berlusconi raser mot nedgraderingen av Italias statsgjeld, som han mener er grunnløs.

Den italienske regjeringen har forsøkt å berolige markedet ved å legge fram en innsparingspakke som har som formål å oppnå balanse i budsjettet innen 2013. Investorenes frykt for Italia er mye større enn for Hellas. EU har ikke store nok krisefond til å redde Italia dersom renten stiger så mye at landet ikke klarer betjene lånene sine.

LES OGSÅ:

Dalende forventninger i Tyskland

Berlusconi raser etter nedgraderingen av Italia

IMF: - Ballen ligger hos Hellas

- Hellas vil ryke lynraskt ut av euroen

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå