Stort sprik mellom inflasjonstall: Største gap på fem år

Kraftig oppgang i strøm- og bensinprisene løftet prisveksten i mai. Men bankenes analytikere og Norges Bank ser på prisveksten som lav.


<p><b>STORT GAP:</b> Dyrere bensin og strøm har løftet norsk inflasjon til godt over to prosent i april og mai, men Norges Bank studerer heller kjerneinflasjonen, som holder seg på lave 1,2 prosent. Økte energipriser gjør at gapet mellom de to inflasjonsmålene er større enn det har vært på mange år, og danner en slags «haikjeft» på figuren.</p>

STORT GAP: Dyrere bensin og strøm har løftet norsk inflasjon til godt over to prosent i april og mai, men Norges Bank studerer heller kjerneinflasjonen, som holder seg på lave 1,2 prosent. Økte energipriser gjør at gapet mellom de to inflasjonsmålene er større enn det har vært på mange år, og danner en slags «haikjeft» på figuren.

Mandag kom det ferske inflasjonstall fra Statistisk sentralbyrå.

En kraftig oppgang på nær 13 prosent i prisene på diesel og bensin og en oppgang på nær 15 prosent i strømprisen førte til at prisveksten i mai var på 2,3 prosent fra samme måned i fjor.

Men konsumprisindeksen er ikke det mest interessante tallet for Norges Bank når den setter renten. Dermed er dette tallet heller ikke så interessant for analytikere som er opptatt av hva som vil skje med renten i høst.

De ser nemlig på underliggende inflasjon, målt ved KPI-JAE. Dette tallet var bare opp 1,2 prosent i mai, på årsbasis.

Dette tallet fjerner strøm- og bensinpriser fra den generelle prisveksten, og da ligger prispresset i økonomien på et ganske lavt nivå.

– Det kommer akkurat an på hva du er ute etter, sier Nordea Markets-sjefanalytiker Erik Bruce.

– For kjøpekraften til folk og hvor mye du får igjen for pengene, så er det klart at det er KPI som teller. Vil du se på utviklingen i folks kjøpekraft, må du se på konsumprisindeksen. Den er høy for øyeblikket fordi både strømpris og bensinpris øker for året, sier han.

Bensinprisen nådde rekordhøye nivåer i mai, og strømprisen har også holdt seg på svært høye nivåer i vår.

Energipriser svinger mye

Strømpriser og bensinpriser svinger i takt med faktorer som ikke bare har med norsk økonomi å gjøre. Oljeprisen settes i de internasjonale markedene, og strømprisen påvirkes både av vær og vind og faktorer som CO2-priser og kullpriser i Europa.

Derfor ser Norges Bank og analytikerne på den «underliggende» inflasjonen, som ser bort fra prisene på bensin, diesel og strøm og gir et bilde av hvordan det egentlig går i norsk økonomi.

Tanken er at man fjerner «støyen» fra faktorer som ofte svinger i utakt med norsk økonomi.

– Vi som prøver å finne ut hva Norges Bank gjør, vet at de ser på underliggende inflasjon, så vi bryr oss kun om det, sier Bruce.

Større gap mellom tallene

I år har det utviklet seg en «haikjeft» mellom prisveksten på alle varer, inkludert bensin og strøm, og den underliggende prisveksten.

I starten av året var KPI 0,5 prosentpoeng høyere enn KPI-JAE, men de siste to månedene har forskjellen vært på hele 1,1 prosentpoeng.

Det er den største forskjellen siden juli 2013. Da lå KPI på 3,0 prosent, mens det underliggende inflasjonstallet KPI-JAE lå på 1,8 prosent.

E24 har sett på tallene fra 2001 til 2018, og det høyeste spriket i denne perioden er på 2,2 prosent. Det var i september 2008, da KPI steg 5,3 prosent på årsbasis, mens den underliggende inflasjonen var på 3,1 prosent.

(saken fortsetter under figuren)

 <p><b>STØRRE GAP:</b> Forskjellen mellom konsumprisindeksen og den såkalte «kjerneinflasjonen» er den største på seks år. Årsaken er blant annet at konsumprisindeksen teller med bensinpris og strømpris, og disse har skutt i været det siste året. I mai var kjerneinflasjonen opp 1,2 prosent på årsbasis, mens konsumprisindeksen steg 2,3 prosent.</p>

STØRRE GAP: Forskjellen mellom konsumprisindeksen og den såkalte «kjerneinflasjonen» er den største på seks år. Årsaken er blant annet at konsumprisindeksen teller med bensinpris og strømpris, og disse har skutt i været det siste året. I mai var kjerneinflasjonen opp 1,2 prosent på årsbasis, mens konsumprisindeksen steg 2,3 prosent.

Kan stanse en renteheving

For en sentralbank som har som mål å holde inflasjonen på rundt to prosent over tid, så kan inflasjon på et langt lavere nivå gjøre det mindre nødvendig å sette opp renten.

Men da må banken se bort fra midlertidige svingninger i energipriser.

– Når Norges Bank setter renten, så tenker de på at det påvirker inflasjonen om to-tre år. Det er ikke grunn til å tro at bensin- og strømprisene øker så mye som de har gjort nå, sier Bruce.

– Er det et problem at det er så stort avvik mellom KPI og underliggende inflasjon?

– Den amerikanske sentralbanken og Norges Bank er veldig klare på at de ser på underliggende inflasjon. I analysene av dem syns jeg ikke det er noe problem at det er et stort sprik. Den europeiske sentralbanken og Riksbanken ser mer på begge tallene, da er det litt vanskeligere, sier Bruce.

– Noen aviser skriver at det er høy inflasjon, andre påpeker at den er lav. Hva er riktig?

– Det korrekte er at det er høy inflasjon, for det er høy prisstigning. Men det er nok mest sannsynlig litt midlertidig, sier Bruce.

 <p><b>FORVENTET PRISVEKST:</b> Denne figuren fra Nordea Markets viser utviklingen i kjerneinflasjonen målt mot Norges Banks anslag (lyseblå linje).</p>

FORVENTET PRISVEKST: Denne figuren fra Nordea Markets viser utviklingen i kjerneinflasjonen målt mot Norges Banks anslag (lyseblå linje).

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå