Ingen forutså boligkrakket

Kun utflating i prisene, sa meglerne. Så stupte boligprisene til bunns. Les hva ekspertene sa før krakket i 1988.

TUNGE TIDER: Eiendomsmeglerne må finne seg annet å gjøre.
TUNGE TIDER: Eiendomsmeglerne må finne seg annet å gjøre.

Aftenposten 15. desember 1986: Statsautorisert eiendomsmegler Bård   Bømark tror renteøkningen er midlertidig, og at det ikke blir noen dramatikk   på markedet, men en utflating i prisene, særlig for dyre eneboliger.

Året etter har prisene toppet seg og boligmarkedet står foran et fem år   langt boligkrakk. På fem år stuper den gjennomsnittlige boligprisen i landet   med 36 prosent.

- Tenk. Så feil kan en ta, sier Bård Bømark til E24.

ANB 02. juli 2007: Direktør Finn Tveter i Norges   Eiendomsmeglerforbund har liten tro på at renta vil bli så høy at den kommer   til å påvirke boligprisene i særlig grad.

- Jeg kan godt ta feil, men jeg ser ingen grunn til å sammenligne, sier Finn Tveter til E24.

Ingen snakket om krakk

Tidligere eiendomsmegler Bård Bømark forteller at boligkrakk ikke engang var   diskutert i bransjen på 80-tallet. Krakk var et ord en forbandt med de harde   trettiåra, og som boligbransjen i nyere tid aldri hadde opplevd.

Norges Eiendomsmeglerforbund forventet, som i dag, kun en utflating i markedet:

"Generalsekretær Jon Magnus Frosterød i Norges Eiendomsmeglerforbund   mener at det er for lettvint å si at prisene vil falle. Det vil antagelig   heller bli snakk om en utflating, etter den sterke stigningen i år, mener   han." Skrev Aftenposten 15.12.1986

- I all beskjedenhet så var jeg ikke sentralbanksjef den gangen. Hvis du   mener at vi tok feil, så gjorde vi vel det, sier Frosterød til E24.

Markedet kollapset

Veldig få så kollapset i boligmarkedet komme før det berømte børskrakket "Black   Monday", 19. oktober 1987, da forhåndsprogramerte datamaskiner   automatisk startet massive salg av aksjer.

Innen enden av oktober 1988 hadde Dow Jones falt med 22,8 prosent.   Innvirkningen på Oslo børs var umiddelbar. Meglerne stirret sjokkartet på   tv-bildene fra verdens krakkrammede børser som flimret forbi.

- Vi uttalte oss den gangen på grunnlag av vår egen statistikk. Reaksjonen   kom utenlands fra og var umulig å forutse, sier Frosterød.

BOLIGKRAKKET: Grafen viser boligprisutviklingen fra 1985 til 1993. TRYKK PÅ GRAFEN FOR STØRRE BILDE. Kilde: E24 Grafikk
BOLIGKRAKKET: Grafen viser boligprisutviklingen fra 1985 til 1993. TRYKK PÅ GRAFEN FOR STØRRE BILDE. Kilde: E24 Grafikk

I 1988 falt boligprisene med nærmere syv prosent, men enkelte meglere nekter  likevel å innse at vi står foran et boligkrakk:

Under overskriften et forsiktigere boligmarkjed skriver Aftenposten 18.   april i 1988: ” De mest dristige [av meglerne] spår en liten prisnedgang,   men ikke krakk. De fleste tror på prisøkning i takt med inflasjonen.”

Bunnen er nådd

I 1989 har imidlertid prisene falt så mye at krakket er et faktum og   ekspertene må innrømme at markedet har kollapset:

”- Bunnen har nærmest falt helt ut av dette markedet. I dag er det uhyre   vanskelig å få solgt boligbyggelagsleiligheter uten å pådra seg til dels   store tap. Prisene på nye og gamle leiligheter er omtrent de samme, og med   husleier på mellom 2200 og 3000 kroner, blir disse leilighetene dyre for de   som har lånt det meste av innskuddsbeløpet, sier banksjef Sidsel Meyer.”   Nordlys Morgen 07.12.1989

Tittelen ”Forsiktigere boligmarked” er nå byttet ut med ”Krakk på   boligmarkedet”.

- Var det et sjokk?

- Ja, det er ikke tvil om det. Det var i 1989 at virkeligheten slo til. Så   kraftig som det ble, så var det et sjokk, sier Bømark.

Jappetiden var definitivt over og boligmarkedet rammes hardt. Først i 1993   skal prisene langsomt begynne å ta seg opp.

Ser inget nytt krakk

Tveter innrømmer at en reaksjon utenifra kan komme igjen, men mener at norsk   økonomi anno 2007 er langt mindre opphetet enn den var i 1988.

- Ufeilbarlige mennesker er ikke født enda, men jeg mener at det er umulig å   sammenligne 1988 med 2007. I 1988 løp bankene etter meg for å gi meg   boliglån, sier Tveter.

I dag utgjør rentene på boliglån det første året i snitt 24 prosent av   inntekten til en enslig. I 1988 utgjorde de hele 60 prosent.

Han forteller at det i 1988 var flere faktorer som gjorde at boligprisene   falt: Egenkapitalkravet i bankene ble hevet, rentene ble kraftig satt opp,   feilslåtte politiske virkemidler forverret situasjonen og til slutt falt   bunnen ut av det internasjonale markedet.

- I dag ser jeg ingen svarte skyer i horisonten, understreker Tveter.

På forsiden nå