– Utsatt for en boikottaksjon

Nye sanksjoner mot Iran har rystet landets økonomi og valuta. Nå kan landet bli nødt til å trykke penger for å holde hjulene i gang, mener ekspert.


<p><b>TURBULENT</b>: Iranerne har tidligere benyttet seg av forskjellige type valutaregimer. Felles for de er at det har oppstått regulerte markeder med lavere vekslingsurs mot dollaren i regulerte markeder enn i frie markeder. </p>

TURBULENT: Iranerne har tidligere benyttet seg av forskjellige type valutaregimer. Felles for de er at det har oppstått regulerte markeder med lavere vekslingsurs mot dollaren i regulerte markeder enn i frie markeder. 

Onsdag ble det klart at Iran får ny sentralbanksjef.

Byttet skjer etter at landets valuta, rial, har nådd historisk lave nivåer.

Øystein Noreng, professor emeritus i petroleumsøkonomi ved Handelshøyskolen BI, har ingen direkte kommentar til at sentralbanksjefen i Iran går av, men han mener at de harde økonomiske tidene landet har gått gjennom, i stor grad skyldes USA.

– Iran er utsatt for en boikottaksjon. Eksporten og inntektene forventes å falle, og derfor faller også kursen. Det er så enkelt, sier Noreng til E24.

– USA ønsker et regimeskifte og satser på å lage mest mulig kaos.

Les også: Slik rammer handelskrigen Trumps velgere (for abonnenter)

Eskalerende konflikt

I mai ble det kjent at Donald Trump valgte å trekke USA ut av atomavtalen. Avtalen gikk ut på at Iran ville slippe økonomiske sanksjoner, i bytte mot at de trappet ned atomprogrammet sitt og ga omverdenen informasjon om det.

Deretter sendte det amerikanske utenriksdepartementet ut en melding der det opplyste om at land som ikke sluttet å importere olje fra Iran, ville møte «sterke sanksjoner» fra USA.

Konflikten mellom landene har bare økt. Søndag truet Iran med å stenge Hormuzstredet, et av verdens viktigste havområder for oljetransport, dersom konflikten med USA eskalerer videre.

Noreng understreker at selv om det er USAs sanksjoner som har størst innvirkning på landets problemer, er det også problemer internt i Iran.

– Inflasjonen er høy og særinteresser som presteskapet og revolusjonsgarden dominerer viktige bransjer, med uheldig virkning for konkurranse, omstilling og produktivitet, sier han.

Han trekker frem at selv om det foreligger politiske problemer, peker flere nøkkelindikatorer i riktig vei.

– Derimot er den makroøkonomiske situasjonen for øvrig ganske god: statsgjelden er lav og betalingsbalansen er positiv, sier Noreng, og legger til: 
– Det er mulig at utskiftingen av sentralbanksjefen vil føre til mer bruk av seddelpressen.

Tidligere tiltak

I kjølvannet av konflikten med USA, har Iran forsøkt å innføre tiltak som kunne dempe rialens ekstreme verdinedgang. I april innførte myndighetene en fast valutakurs på 42.000 rial per dollar, skriver al-Jazeera.

Motivasjonen bak innføringen var å fjerne det tidligere valutakursregimet, der sentralbanken satte en preferanse-kurs i tillegg til at det oppsto en kurs i det frie markedet, der tilbud og etterspørsel bestemte prisen.

Det nye valutakursregimet viste seg å ikke gå helt som planlagt. Bloomberg skriver at bedriftseiere som hadde muligheten til å kjøpe én dollar til 42.000 rial, valgte å importere varer til en kunstig lav pris for deretter å selge varene til en dyrere pris på svarte markeder.

Innføringen av tiltaket førte til at de med tilgang til regulerte markeder tjente, mens den vanlige mannen i gaten måtte betale i form av høyere priser.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå