Iranere frykter mørk fremtid med nye amerikanske sanksjoner

Irans president Hassan Rouhani er under hardt press idet USA gjeninnfører sanksjoner mot landet. Blant folk flest er fremtidshåpet i ferd med å smuldre opp.


<p><b>VALUTASMELL:</b> Iranske rijal mister stadig mer verdi. Kursen er halvert siden april, og frykten øker for hyperinflasjon.</p>

VALUTASMELL: Iranske rijal mister stadig mer verdi. Kursen er halvert siden april, og frykten øker for hyperinflasjon.

De siste dagene er det meldt om sporadiske protester i en rekke iranske byer. De er knyttet både til den alvorlige vannmangelen grunnet langvarig tørke, en stadig dårligere økonomi og misnøye med det politiske systemet.

Noen av de største demonstrasjonene har foregått i byen Karaj, rett vest for hovedstaden Teheran. Fredag ble 20 personer pågrepet i byen, ifølge nyhetsbyrået Fars. Mange av protestlederne skal ha vært kvinner.

Søndag meldte journalister at opprørspoliti og minst ett pansret kjøretøy ble utplassert i byen. Også nettforbindelsen skal ha blitt kuttet i området.

Som Venezuela?

Iranere som avisen Guardian Weekly har snakket med, har fortalt at de har mistet håpet om en bedre fremtid, og at de frykter at det vil gå nedover på alle fronter.

De sier også at mange unge ønsker å forlate landet, og at de tror Iran vil oppleve den samme utviklingen som Venezuela, som er hardt rammet av økonomisk krise, samtidig som president Nicolás Maduro strammer det politiske grepet.

Rouhani har varslet en TV-sendt tale mandag kveld der han vil redegjøre for hvordan landet skal takle sanksjonene og hindre en enda sterkere svekkelse av iransk valuta, som allerede har fått halvert sin verdi siden april.

I et forsøk på å demme opp for konsekvensene kunngjorde iranske myndigheter søndag kveld en ny valutapolitikk. Fra nå av er det lov å veksle til seg ubegrensede mengder utenlandsk valuta og gull.

Gull, tepper og nøtter

De amerikanske sanksjonene trer i kraft tirsdag europeisk tid. De vil ramme noen av Irans viktigste eksportnæringer: pistasjnøttindustrien og teppeindustrien. Også bil- og metallindustri, deriblant handel med gull, omfattes av de nye sanksjonene. I tillegg får landet ikke lenger tilgang til amerikanske dollar og amerikanske banktjenester.

Men disse sanksjonene er kun første runde. De siste og viktigste sanksjonene som gjeninnføres, rammer olje- og banksektorene og innføres fra 4. november. USA ønsker å sette en stopper for iransk oljeeksport, landets viktigste inntektskilde, men både Kina, India og Tyrkia har signalisert at de ikke vil kutte importen av iransk olje helt.

Sanksjonene er en konsekvens av at USA tidligere i år trakk seg fra den internasjonale atomavtalen med Iran, som både USA, Kina, Russland, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU stilte seg bak sommeren 2015 og fortsatt holder fast ved.

Ingen brudd

Ingenting tyder på at Iran har brutt atomavtalen, som skal forhindre at Iran skaffer seg atomvåpen. Men president Donald Trump har helt siden valgkampen hamret løs på avtalen.

En rekke av hans nærmeste medarbeidere er dessuten kjent som innbitte motstandere av det sjiastyrte Iran, som også er erkefienden til USAs nærmeste allierte i regionen: Israel og Saudi-Arabia.

Søndag uttalte USAs utenriksminister Mike Pompeo at målet er å tvinge «ondsinnede iranske handlinger på retrett». Han sa også at han vil at det iranske folket skal bestemme hvem de vil ha som ledere.

Usikker politisk virkning

Det er imidlertid høyst usikkert om sanksjonene vil styrke de reformvennlige kreftene, eller om de tvert imot vil styrke de mer konservative kreftene, som var motstandere av atomavtalen.

Trump har gjentatte ganger brukt svært nedsettende språk om det iranske regimet, men i forrige uke overrasket han med å si at han gjerne ville møte Rouhani uten å stille betingelser på forhånd.

Det har gått rykter om at Trump og Rouhani muligens vil møtes i forbindelse med FNs hovedforsamling i New York senere i august. I fjor skal imidlertid Rouhani ha avvist en lignende invitasjon.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå