Island vurderer radikal plan som fratar bankene makt over penger

Island kan skape finanshistorie dersom de går inn en foreslått radikal pengepolitisk reform.

<p><b>RADIKAL REFORM:</b> Den Islandske regjeringen sier de vil vurdere ny pengepolitisk reform som innebærer at sentralbanken vil få makten alene over pengeskaping. Bildet viser fiskebåter til kai i Reykjavík 24. mars.</p>

RADIKAL REFORM: Den Islandske regjeringen sier de vil vurdere ny pengepolitisk reform som innebærer at sentralbanken vil få makten alene over pengeskaping. Bildet viser fiskebåter til kai i Reykjavík 24. mars.

Island har sett seg lei på inflasjonsslit og ustabil valuta. Etter den kostbare bankkrisen som rammet landet i 2008 har de lett etter løsninger for landets økonomi.

Denne uken sa Islands regjering at de vil vurdere en fundamental pengepolitisk reform.

Forslaget innebærer et skifte i moderne finanshistorie. Det går ut på å frata de kommersielle bankenes mulighet til å skape penger ved lån, og heller gi denne makten fullt og helt til sentralbanken, skriver nyhetsbyrået AFP.

Forslaget er en del av rapporten «Monetary reform- A better monetary system for Iceland» som er laget av parlamentsmedlem Frosti Sigurjonsson i det regjerende islandske Fremskrittspartiet, på oppdrag fra landets statsminister. Rapporten tar for seg hvordan landet kan implementere et «suverent pengesystem».

– Funnene vil være et viktig bidrag for den kommende debatten, her og ellers i verden, om pengeskaping og pengepolitikk, sa statsminister Sigmundur David Gunnlaugsson.

Kriser

Siden 1875 har Island hatt 20 ulike typer finanskriser, og ifølge rapporten har årsaken hver gang vært voksende kredittgiving ved høykonjunkturer. Høsten 2008 mistet Island kredittverdigheten sin da de valgte å ikke tømme statskassen for å redde øyas forvokste banker. Først i fjor sommer fikk de lov å låne penger igjen.

Sigurjonssons argumenterer for at de kommersielle bankene ved høykonjunkturer skapte mer penger enn det var behov for, og at sentralbanken mislykkes i å kontrollere denne pengemengden, noe som fikk inflasjonen til å stige sammen med risikovillighet og spekulasjoner.

Som i andre markedsøkonomier er det sentralbanken på Island som lager nye mynter og sedler, samtidig som landets kommersielle banker kan skape nye penger når de tilbyr lån. Sentralbanken kan med sine verktøy, slik som renter, påvirke den totale pengemengden.

Staten som eneste pengelager

Men i Sigurjonssons rapport foreslås det altså å frata de kommersielle bankenes evne til å «lage» nye penger og gjøre sentralbanken, altså staten, til den eneste som kan lage nye penger i landet:

På samme måten som ved statlige budsjetter kommer det islandske parlamentet være nødt til å debattere regjeringens planer for «fordelingen av nye penger», slår Sigurjonsson fast:
– Men det er viktig at evnen til å skape penger holdes skilt fra makten til å bestemme over hvordan de nye pengene skal brukes, skriver Sigurjonsson i rapporten.

De kommersielle bankenes rolle skal i forslaget reduseres til å administrere kontoer og utbetalinger, og fungere som et mellomledd mellom de som sparer og de som låner.

Rapporten viser også at pengemengden på Island har økt med en faktor på nitten siden bankkrisen i 2008. Den understreker også at kreves mer forskning til før Island kan bestemme seg for å gå inn for en ny pengepolitisk reform.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå