– Ikke usannsynlig at italienske renter når kritiske nivåer

Italias finansminister har definert hva han anser som et kritisk rentenivå, etter at rentene på italiensk statsgjeld har skutt i været. DNB Markets-økonom tror markedet kan komme til å teste politikernes utsagn i tiden fremover.


<p><b>UTFORDRER EU:</b> Finansminister Giovanni Tria (helt til venstre), statsminister Giuseppe Conte (nest lengst til venstre) har sammen med regjeringspartiene Ligaen og Femstjernersbevegelsen, ledet av Matteo Salvini (helt til høyre) og Luigi Di Maio, lansert et budsjettforslag som legger opp til større underskudd i neste års statsbudsjett.</p>

UTFORDRER EU: Finansminister Giovanni Tria (helt til venstre), statsminister Giuseppe Conte (nest lengst til venstre) har sammen med regjeringspartiene Ligaen og Femstjernersbevegelsen, ledet av Matteo Salvini (helt til høyre) og Luigi Di Maio, lansert et budsjettforslag som legger opp til større underskudd i neste års statsbudsjett.

Italias finansminister Giovanni Tria uttalte tirsdag at en spredning mellom tyske og italienske renter på 400 basispunkter vil være et «kritisk nivå» for det gjeldstyngede landet. 

Nylig har differansen økt til over 300 punkter, etter å ha ligget på under 150 i april, før regjeringsskiftet. 

– Jeg tror ikke det er usannsynlig at vi kan få en oppgang på ytterligere 100 punkter, gitt prosessen vi går inn i, der Europakommisjonen skal vurdere regjeringens ferske budsjettforslag, sier DNB Markets-økonom Ole André Kjennerud til E24. 

Tria har denne uken sagt at om de italienske rentene stiger til slike nivåer, vil regjeringen ta grep, «slik Mario Draghi gjorde», og justere finanspolitikken så underskuddet ikke øker så mye. 

Kjennerud tror at markedene i tiden fremover vil komme til å teste finansministeren, ved å selge seg ned på italiensk statsgjeld – og således sende rentene videre opp, for å se om han står ved sitt ord.

Mye forfallende statsgjeld 

Det vil i så fall bli problematisk gjennom to kanaler, forklarer økonomen. 

– Det handler for det første om rentesensitiviteten til Italia og hvor dyrt det er å betjene gjelden uten å kutte andre kostnader. Gjeld tilsvarende 7 prosent av BNP forfaller i år, og de burde hatt flere auksjoner i første halvår, men fordi de ikke har ansett markedsforholdene som gode nok, har de avventet – og i stedet har situasjonen forverret seg ved at rentene har gått videre opp, sier Kjennerud. 

Og neste år forfaller gjeld tilsvarende 18 prosent av BNP, forteller han. 

– Det er mye. Om rentene da ikke ligger på 2,5 prosent, men på 4, vil det bli nødvendig å dekke inn kostnadene ved å kutte utgifter tilsvarende et par tideler av BNP. Denne regjeringen har imidlertid uttrykt planer om å kutte landets underskudd ved å øke veksten, ikke gjennom innstramminger.

Kritisk for bankene 

 <p><b>ANALYTIKER</b>: Ole André Kjennerud i DNB Markets</p>

ANALYTIKER: Ole André Kjennerud i DNB Markets

Den andre grunnen til at en 400-punkts spredning mellom tyske og italienske renter vil være et problem er de italienske bankene, de største enkeltinvestorene av italiensk stat, sier Kjennerud. 

Han forklarer at når rentene stiger, vil verdien til bankenes obligasjonsportefølje falle, som kan bidra til at verdier må skrives ned, hvilket vil tynge banksektorens egenkapital.

– Kommer man opp mot 400, har andre vist til at de potensielle tapene blir så store at egenkapitalen etter hvert blir kritisk lav. 

– Selv om man har forsøkt å bryte ned koblingen mellom banker og statsfinanser etter finanskrisen, ser vi altså nok en gang at den i høyeste grad er til stede. 

Skummel retorikk

Nordea Markets-analytiker Joachim Bernhardsen forteller at de har definert Italias kritiske punkt ut ifra snittet på rentene på italiensk statsgjeld. I dag ligger det på 3 prosent. Nordea Markets tror 4,25 er landets smertegrense. 

Bernhardsen tror imidlertid at det skal mer til for at situasjonen forverrer seg betydelig fra i dag. 

– Regjeringen må i så fall vise i enda større grad at de ikke bryr seg om det markedet sier. De har allerede snakket med Erdogan-språk, og uttalt at ikke markedet får definere Italias politikk, men spreaden går ikke 100 punkter uten videre, sier han. 

Bernhardsen fremhever de politiske uttalelsene som det skumleste ved dagens situasjon. 

– Et statsbudsjett med et underskudd på 2,4 prosent skal nok Italia klare å håndtere, men retorikken er skummel. 

«Europas virkelige fiender»

 <p><b>ANALYTIKER</b>: Joakim Bernhardsen i Nordea Markets </p>

ANALYTIKER: Joakim Bernhardsen i Nordea Markets 

Finansminister Giovanni Tria er slik som statsminister Giuseppe Conte en partiuavhengig teknokrat som ønsker å føre en mer edruelig politikk enn det Femstjernersbevegelsen og Ligaens valgkampløfter legger opp til. 

Men som Joachim Bernhardsen poengterer: Tria har blitt overkjørt av partilederne Luigi Di Maio og Matteo Salvini før.

Sistnevnte var tidligere i uken ute og kalte Europakommisjonens president Jean-Claude Juncker «Europas virkelige fiender». 

Visestatsminister Salvini har klokkertro på landets finanspolitikk og uttalte onsdag at regjeringen ikke kommer til å gå tilbake på det ferske budsjettforslaget, der de la opp til å øke underskuddet i neste års statsbudsjett til 2,4 prosent. 

I et radiointervju med tv-kanalen RAI sa Salvini han at han er «helt sikker» på at spredningen mellom tyske og italienske renter ikke kommer til å nå 400 punkter. 

– Skal jeg endre min politikk og min avtale med italienere basert på hva noen spekulanter bestemmer seg for om morgenen? Nei.

Forholdet til EU

DNB Markets' Ole André Kjennerud tror mye avhenger av prosessen med EU i tiden fremover. 

– Signalene fra Brussel har vært at de ikke vil godta budsjettet. Deretter kan det bli en langvarig debatt der spørsmålet blir om regjeringen godtar kravene fra Brussel, eller neglisjere det hele. 

Han forteller at uttalelser og retorikk i seg selv kan ha kraft nok til å dytte rentene i retning av kritiske nivåer. 

– Så langt er det i stor grad det som har skapt renteoppgang. Uttalelser har alltid potensial til å skape bevegelser, det har vi sett spesielt de siste to ukene.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå