– Vi har gått fra oppbygging av reserver til stopp og revers

Kan grafen under forklare hvorfor det har stormet i verdens finansmarkeder? Sjeføkonom tror det. 


<p><b>HVA SKJER NÅ?</b> Det er ikke vanskelig å se korrelasjonen mellom USAs sentralbanks (Feds)  storstilte kjøpsprogrammer (i grafen Q1, Q2 og Q3) og utviklingen i S&amp;P 500-indeksen på New York-børsen. Som kan se av grafen, har utviklingen på S&amp;P 500 vært heller mager etter at Fed avsluttet det siste kjøpsprogrammet høsten 2014.</p>

HVA SKJER NÅ? Det er ikke vanskelig å se korrelasjonen mellom USAs sentralbanks (Feds)  storstilte kjøpsprogrammer (i grafen Q1, Q2 og Q3) og utviklingen i S&P 500-indeksen på New York-børsen. Som kan se av grafen, har utviklingen på S&P 500 vært heller mager etter at Fed avsluttet det siste kjøpsprogrammet høsten 2014.

* Kina-frykt

* Oljeprisfrykt

* Gjeldsfrykt

* USA-frykt

* Bankfrykt

2016 har startet usedvanlig stormfullt i finansmarkedene.

Det ene bekymringsfulle temaet har overlappet det andre.

Det har nesten daglig vært brottsjø på børsene, kredittmarkedet er blitt enda kjøligere og enorme svingninger har manifestert seg i valutamarkedet.

På ett tidspunkt snakket man plutselig ikke lenger om nervøse markedsaktører, men om finanskrisetilstander.

– Det kan gå så utrolig fort, sier Nordeas sjeføkonom, Kjetil Olsen, til E24.

– Den ene dagen er det lav oljepris og usikkerhet rundt oljeselskaper, mens det den neste dagen er frykt for resesjon i USA. Det har vært mange mulige forklaringer, og mange har sikkert noe ved seg.

– Men når det dukker opp så mange temaer, høres det ut som det er noe grunnleggende, bakenforliggende forhold som gjør at de får så store utslag i markedet.

USA-stopp

Da finanskrisen traff verdensøkonomien i 2008, svarte Den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve (Fed), med å lansere et storstilt kjøpsprogram for å stimulere økonomien. Dette kalles kvantitative lettelser (QE), populært referert til som pengetrykking. Siden den gang har Fed kjørt tre slike program.

Programmet hadde som sine hovedelementer å holde de lange rentene lave og heve likviditeten i finansmarkedene.

Dette er sett på som en viktig faktor for den gode stemningen i finansmarkedene frem til slutten av 2014.

Siden Fed for alvor begynte med sin ekspansive pengepolitikk, har S&P 500-indeksen på New York-børsen mer enn doblet seg.

– Markedet har hatt en retning på dette så lenge kvantitative lettelser har pågått. Uten QE er det blitt mer retningsløst.

 <p><b>SER QE-KORRELASJONER:</b> Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea Markets</p>

SER QE-KORRELASJONER: Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea Markets

«Omvendt QE» fra Kina

Den kinesiske sentralbanken har kjøpt egen valuta for å demme opp for en større yuan-svekkelse (se faktaboks). Massive kapitalstrømmer har forlatt Kina, noe som har lagt et betydelig press på yuanen.

Kina har i årevis sittet på en svært stor beholdning av amerikanske statsobligasjoner, og når Kinas sentralbank nå skal kjøpe sin egen valuta, må den selge utenlandske verdipapirer.

Da Kinas sentralbank brukte nesten 100 milliarder dollar på å forsvare yuanen i januar, tilsvarte det et større beløp enn det Fed brukte månedlig på sine støttekjøp, som på det meste var 85 milliarder dollar.

Olsen tror Kinas valutareserver kan bidra til å skape en effekt sammenlignbar den man får med kvantitative lettelser, bare denne gang med negativt fortegn. Og når en svært stor aktør begynner å selge, kan det gjøre at flere aktører også selger.

I tillegg peker Olsen blant annet på at oljeprisfallet har gjort at mange statlige investeringsfond, som for eksempel oljefondet, har fått lavere tilførsel, noe som kan gjøre at nok en kjøpergruppe faller vekk. I stedet må det tas penger ut av fond for å dekke underskudd over statsbudsjettene.

Olsen beskriver det som «et paradigmeskifte».

– Vi har gått fra oppbygging av reserver til stopp og revers, sier sjeføkonomen.

Kan ikke være «alt»

Sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i hedgefondet Nordkinn Asset Management tror ikke at Feds QE-stopp kombinert med Kinas minkende valutareserver kan være hele forklaringen på turbulensen.

Sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Manangement
Sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Manangement

Han forklarer at dette i så fall skulle betydd at renten på amerikansk statsgjeld skulle stige.

Det motsatte har skjedd. Renten på amerikansk statsgjeld med 10 års løpetid har falt 0,55 prosentpoeng til 1,75 prosent siden nyttår.

– Rentefallet tyder på at det har vært en flukt til sikre papirer, sier han.

Veksten dabber av

I stedet peker han på særlig én underliggende endring som har materialisert seg siden nyttår. Veksten i de store økonomiene er blitt svakere.

– Det er vanskelig å peke på hva som er den egentlige årsaken til turbulensen. Jeg tror at svakere vekstutsikter i både Europa og USA er en viktig grunn. Det er en stor bekymring at vi har fått mange indikatorer som peker mot svakere vekst.

I USA har pessimistene begynt å snakke om risiko for resesjon – få måneder etter den første rentehevingen i verdens største økonomi på nær 10 år.

Bekymringen om svakere vekstutsikter for verden kommer i en tid der styringsrenten praktisk talt verden rundt er nær nullstreken.

– Om det virkelig blir resesjon i USA, hva skal da Fed gjøre? I Europa er det også svakere vekst, og ESB har minusrente og kjører QE nå. Hva skal de gjøre? Virkemidlene er brukt opp, og dette er en bekymring som også har bidratt til turbulensen.

QE-bekymring

Etter at Fed avsluttet sine kjøp, har stadig flere land sluttet seg til en pengepolitikk av den ekstremt ekspansive typen.

Danmark, Sveits, eurosonen og Sverige har alle minusrenter. Japan er siste land ut, etter at Den japanske sentralbanken i slutten av januar i år kuttet renten til minus 0,1 prosent.

– Det er en voksende bekymring om de endelige effektene av den politikken som er blitt ført. Jeg deler denne bekymringen, sier valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets.

– Det er en tiltagende uro rundt hvilke virkemidler sentralbankene har igjen. Hva om vi treffes av et nytt sjokk? Hvilke muligheter har sentralbanken til å agere denne gang? Svaret er dessverre få, sier han.

I tillegg er det i flere land blitt iverksatt storstilte kjøpsprogram av verdipapirer for å få de økonomiske hjulene i gang igjen.

– Det som skjer er litt underlig og ekstremt. Det er alles kamp mot alle. Det er et «race to the bottom» der den ene forsøker å overgå den andre. Det er vanskelige å se andre effekter enn effekten det har på valutakursen.  Det er et innslag av valutakrig, sier Olsen.

En svakere valuta gjør nemlig at man bedrer sin konkurranseevne relativt til andre land.

Da kan man komme i en situasjon der det bredt utøves svært ekspansiv pengepolitikk, uten at det har noen effekt. Valutamarkedet er nemlig et nullsumspill. For at en valuta skal svekkes, må en annen styrkes tilsvarende.

– Nå brukes QE i et monn vi aldri har sett før. Når «alle» gjør det, mister det effekten gjennom valutakurskanalen, sier Østnor.

Valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets
Valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets

Hva med Norge?

«Winter is coming», sa sentralbanksjef Øystein Olsen til E24 i forkant av sin årstale forrige torsdag.

Han ser nemlig tøffe år for norsk økonomi i spåkulen.

Allerede har Olsen og Norges Bank kuttet styringsrenten tre ganger siden desember 2014 for å dempe konsekvensene av oljebremsen på norsk økonomi.

Styringsrenten er nå på 0,75 prosent, og Norges Bank har signalisert utsikter for ytterligere kutt i renten på rentemøtet neste måned.

 <p><b>VIKTIG TALE:</b> Sentralbanksjef Øystein Olsen holdt forrige torsdag sin årstale i Norges Bank.<br/></p>

VIKTIG TALE: Sentralbanksjef Øystein Olsen holdt forrige torsdag sin årstale i Norges Bank.

– Så skal jeg være varsom med å svare presist om nullstreken. Vi har nærmet oss nullstreken, men enn så lenge er vi et godt stykke unna. Det er renten som er vårt virkemiddel i pengepolitikken, og Hovedstyret har ikke vurdert ukonvensjonelle virkemidler eller negative renter. Så det er ståa akkurat nå, sa Olsen til E24 forrige torsdag.

Likevel tror mange eksperter at styringsrenten i Norge kan bli null eller til og med negativ på sikt.

Magne Østnor i DNB har tidligere uttalt til E24 at han er overrasket over at markedet ikke i større grad har fokusert på redskapene Norges Bank har igjen i verktøykassen bortsett fra styringsrenten».

Olsen avsluttet for øvrig sin årstale slik:

«Når omgivelsene skifter, må også sentralbanker være i stand til å omstille seg og tenke nytt. Vi må lære av det vi har bak oss, være forberedt på brå skift og jakte på nye løsninger».

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå