Klær like billig som i 1981

I dag betaler Amarah Dar (28) like mye for babyklærne til sønnen Amaan som det moren hennes gjorde da Amarah var baby i Oslo i 1981.
<b>IKKE DYRT:</b> Amarah Dar synes ikke klær er noen stur belastning på lønnskontoen.
IKKE DYRT: Amarah Dar synes ikke klær er noen stur belastning på lønnskontoen.

– Jeg synes klær stort sett er rimelig, og det ender med at vi kjøper mer enn vi trenger. Det blir ikke så mye arvede klær som det kanskje var da jeg var på hans alder, sier Amarah Dar, født i 1981, om sønnens klesgarderobe.

De store kleskjedene er godt i gang med sommersalget, og 28-åringen har tatt med seg sønnen Amaan (åtte måneder) for å titte rundt i Hennes & Mauritz-butikken ved Stortorget i Oslo sentrum.

Samme salg

For butikken gjelder det å bli kvitt sommerklærne for å gi plass til høst- og endog vinterklærne. Men det er ikke flere klær på tilbud eller større prisavslag i år enn før.

– Her er det business as usual. Årets sommersalg følger samme forløp som tidligere år, sier pressetalskvinne Guro Forseth i Hennes & Mauritz Norge. Det samme svaret går igjen hos de andre store kjedene som Cubus og Lindex.

Les også:

For større prisavslag er kanskje ikke mulig: Klesprisene har falt 47 prosent siden toppen i 1994, og er tilbake på 1981-nivå, melder Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH). Samtidig har lønningene gått i været.

Hard konkurranse

– Det er bare bra at klær er blitt så mye billigere, men jeg tror også kvaliteten er dårligere. Da jeg var nyfødt, hadde nok foreldrene mine lavere lønninger og brukte en mye større del av lønnen på klær. Men samtidig var nok klærne også mer solide. Dermed tålte plaggene å gå i arv, sier Dar.

Prisfallet for klær har nå vedvart i 15 år, og forklares delvis med billigere produksjon, ifølge sjeføkonom Lars E. Haartveit i HSH.

– Før kjøpte vi 70 prosent av klærne fra Europa og 30 prosent fra Østen. Nå er dette snudd på hodet. Samtidig har det blitt beinhard konkurranse og langt mer effektive butikker og logistikkløsninger, sier Haartveit.

Vil ta tid

Sjeføkonom Øystein Dørum i DnB NOR Markets påpeker at de som selger kjøretøy, sliter mer enn klesbutikkene.

– Det er ingen stor overraskelse at det er de varige forbruksgodene som rammes i den fasen vi er inne i nå. Det har vi sett i andre nedturer også. Dersom jeg hadde drevet kles- eller matbutikk nå, så ville jeg ikke ha vært bekymret. Men dersom jeg hadde drevet bil- eller båtbutikk, ville jeg bekymret meg en del mer, sier han.

Han tror det vil ta tid før vi får noe særlig fart i slike bransjer, også innenfor kjøkken- og møbelsalg.

– Da skal vi ikke bare inn i en mer stabil fase, men vi må få en oppgangskonjunktur av en viss styrke, sier han, og tipper på høsten 2010.

Flere plagg

Samtidig som at klesprisene er satt 28 år tilbake, selger bransjen flere plagg enn noen gang.

– Vi har nok litt mer bruk-og-kastkultur enn da mine foreldre var småbarnsforeldre. Vi går fortere lei av plaggene, og det er billig å skaffe seg noe nytt hvis man vil, mener Amarah Dar, og kikker ned i vognen hvor en småtrøtt Amaan titter tilbake.

Den vesle gutten er blitt den stolte eier av nye sommerklær til en drøy hundrelapp.

E24-LESER: "Jeg skulle helt ærlig ønske at klær var en god del dyrere slik at gleden ved et nytt plagg ble større og at vi tenkte oss om før vi kjøpte noe."

Les også:

Les flere nyheter på E24.no

På forsiden nå