Studie: Lavere helsekostnader veier opp for klimatiltak

Kostnadene for å begrense utslippene av drivhusgasser kan mer enn veies opp av færre dødsfall og helseproblemer knyttet til luftforurensing, viser en ny studie.


<p><b>SKITTEN LUFT:</b> Forskere har beregnet at dersom togradersmålet nås, vil det bety en nedgang på 21-27 prosent i dødsfall knyttet til luftforurensning. </p>

SKITTEN LUFT: Forskere har beregnet at dersom togradersmålet nås, vil det bety en nedgang på 21-27 prosent i dødsfall knyttet til luftforurensning. 

Det vil koste mellom 22 og 42 billioner euro i perioden 2020 til 2050 for verdens land å holde den globale oppvarmingen under 2 grader, anslår forfatterne bak en artikkel i tidsskriftet The Lancet Planetary Health. 

Beløpet tilsvarer mellom 211 og 404 billioner kroner regnet med dagens kurs.

Men forskerne har også beregnet at dersom togradersmålet nås, vil det også bety en nedgang på 21–27 prosent i dødsfall knyttet til luftforurensing.

– Avhengig av hvilken strategi som følges for å begrense klimaendringene, viser anslagene at på verdensbasis kan de reduserte helseutgiftene være 1,4-2,5 ganger større enn kostnadene for klimatiltakene, skriver de i artikkelen. 

Helseutgiftene knyttet til luftforurensing inkluderer medisinsk behandling, ivaretakelse av pasienter og redusert produktivitet.

Forskeren sier de landene som kan regne med den største nedgangen i helserelaterte utgifter er India og Kina, som er plaget av svært alvorlig luftforurensing.

– Og her snakker vi kun om helsebesparelser knyttet til redusert luftforurensing. Andre helsegevinster er ikke tatt med, noe som betyr at vårt anslag er mindre enn den samlede gevinsten, sier medforfatter Anil Markandya ved Det baskiske senteret for klimaendringer.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå