Lånetørke for bedriftene: Ingen bedring før i 2016

Finansnæringen tror ikke lånetilgangen for norske bedrifter blir bedre før i 2016.

<p><b>STATLIGE KRAV SOM SETTER SPOR:</b> Administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge mener bedriftene vil merke en bedring i lånetilgangen fra bankene fra 2016, men advarer om at risikokrav til bankene fortsatt vil dempe utlånslysten.<br/></p>

STATLIGE KRAV SOM SETTER SPOR: Administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge mener bedriftene vil merke en bedring i lånetilgangen fra bankene fra 2016, men advarer om at risikokrav til bankene fortsatt vil dempe utlånslysten.

- De siste oversiktene fra Norges Handelshøyskole som ble lagt frem på møtet i dag, viser at finansieringen har falt det siste året, særlig til de små bedriftene. Det samsvarer med våre tall, sier Idar Kreutzer, leder i Finans Norge (tidligere Finansnæringens hovedorganisasjon), til E24.

Han deltok mandag på et møte om kapitaltørken som i stadig større grad rammer norske bedrifter, og da særlig de små og mellomstore. Finansnæringen selv mener de stadig strengere kravene til bankens sikkerhet og risikostyring er årsaken til problemene.

Det var næringsminister Trond Giske som hadde tatt initiativ til møtet. I tillegg til Idar Kreutzer var blant andre DNB-sjef Rune Bjerke, sjeføkonom Steinar Juel i Nordea, Investinor og Innovasjon Norge invitert for å diskutere situasjonen.

- Vi har ønsket dette initiativet velkommen, og at dette gjøres også i Norge, sier Idar Kreutzer.

Balansegang

Næringsministeren erkjenner at kapitaltilgangen er et problem for mange bedrifter om dagen, men er er likevel opptatt av at vi må unngå en ny bankkrise her i landet.

Han opplever finansnæringen som konstruktive og positive til myndighetenes ønske om solide og trygge banker.

- Vi må unngå en ny, norsk bankkrise slik vi hadde på 90-tallet. Samtidig er det viktig at måten vi gjør det på ikke gjør at risikokapitalen tørker opp, sier Giske til E24.

- Hvis vi mener at vi skal ha solide banker, så må vi se i øynene at det påvirker risikovurderingene som bankene gjør. Spørsmålet er å treffe den riktige balansen, legger han til.

Småbedriftene blir første offer

Idar Kreutzer mener det er særlig de skjerpede bankreguleringene som har bidratt til at det blir stadig vanskeligere for bedrifter å få lån, og at man også har sett disse effektene i Europa.

- Det er to grunner til det. Det nye regelverket legger økt fokus på risiko, og små og mellomstore representerer mer risiko enn andre. I tillegg blir mengden tilgjengelig kapital mindre, sier Kreutzer.

Kreutzer er enig i at de små og mellomstore bedriftene blir et første offer.

- Når bankene skal bygge opp kapitalbasen vesentlig, så finansieres det dels med høyere overskudd, dels lavere utbytte og dels med mindre utlån. Alle disse effektene kommer samtidig, sier Kreutzer.

Mange store norske bedrifter har i økende grad gått til obligasjonsmarkedet den siste tiden, både for å få tilgang på kapital, men også for å gjøre seg mindre avhengig av bankene som ønsker å stramme inn. Idar Kretuzer tror imidlertid ikke dette er noen aktuell vei for mindre selskaper.

- Det er et marked som i liten grad er tilgjengelig for små bedrifter. Andre land har en langt større andel større bedrifter, og det er spesielt i Norge at vi har en så høy andel små og mellomstore bedrifter, sier Kreutzer.

- Så i Norge er vi veldig avhengig av bankfinansiering. Derfor rammer tilstramingene på banksiden særlig næringslivet i Norge. Dette er jo kjent, og er noe vi har kommunisert det siste året, legger han til.

Lysere fra 2016

Finans Norge mener norske bedrifter først vil se en bedring fra 2016.

- Det skjer en kapitaloppbygging nå frem til 2016. Når oppbyggingen er ferdig vil det nok bli noe lettelser igjen. Men den strukturelle forskjellen, ved at risiko vektlegges høyere, går ikke over. Det er det veldig viktig å huske på.

Kreutzer har selv en liste med fire tiltak han mener er viktig i tiden fremover:

  • - Vi må være forsiktige med å gi økte byrder til bankene nå, da snakker vi om den motsykliske bufferen.
  • - Man må avklare situasjonen for livselskapene, fordi de er en viktig kapitalkilde.
  • - De statlige ordningene må være langsiktige, målrettede og forutsigbare.
  • - Til slutt er det viktig at man understreker viktigheten av private, norske investorer, såkalte seriegründere. I Norge undervurderer man nok hvor viktige de er for oppstarten av nye bedrifter.

- Altfor smått

Trond Giske har nylig fått grønt lys av ESA (overvåkningsorganet til EFTA/EØS) for å starte opp de nye såkornfondene sine.

Giske forteller at ett av ønskene fra finansnæringen er at staten, som den største nettospareren, må spille en rolle på risikokapital.

- Vi etablerer inntil seks nye såkornfond, vi har styrket kapitalen i Investinor og vi følger kontinuerlig med på investeringene til Argentum, sier Giske.

Så langt har Innovasjon Norge utlyst forvaltningen av to slike fond. Næringsdepartementet krever at private må gå inn med like mye penger som staten, og disse to fondene vil tilsammen utgjøre én milliard.

- Vi har bevilget penger til to såkornfond allerede, og går tildelingen som Innovasjon Norge skal stå for som planlagt, er vi klare til å sette penger inn i flere fond, sier Giske.

- I tillegg skal næringen holde en jevn dialog med Finansdepartementet om hvordan de ulike reguleringene skal implementeres. Til høsten skal det varsles hvordan de motsykliske kapitalbufferne skal innføres, sier næringsministeren videre.

Lederen i Finans Norge mener imidlertid at såkornfondene er altfor lite for å veie opp for den manglende lånetilgangen.

- Tallene fra NHH har vist at de virker, men det blir altfor smått. De tar ikke de store volumene, de kommer fra bankfinansiering, sier Kreutzer.

- Kunne man løst noe av kapitalproblemet ved å øke rammene til disse fondene?

- Det er vanskelig å løse disse problemene bare ved bare å øke potten.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå