Manglende utslippsmål senker kvoteprisene

Kvoteprisene faller skarpt etter at klimatoppmøtet i København ikke klarte å levere bindende utslippskutt for de rikeste industrialiserte landene. Ikke siden april har prisene vært så lave.

I RØYKEN: En kineser spaserer forbi et anlegg i Peking.
I RØYKEN: En kineser spaserer forbi et anlegg i Peking.

Kvoteprisene (CO2-prisene) ble mandag handlet for 12,41 euro per tonn, noe som innebærer en nedgang på over 8,6 prosent siden siste dag under klimaforhandlingene som ble sluttført sent fredag, og over 14 prosent siden klimaforhandlingene startet, viser kvotepriskontraktene for 2010 som handles ved den Londonbaserte ICE-børsen.

Kvoter for desemberlevering 2010 har til sammen falt hele 24 prosent i år på grunn av manglende progresjon i klimaforhandlinger og fallende etterspørsel som følge av finanskrisen.

- Klimaavtalen i København var altfor svak. Vi fikk ingen tallfestede utslipsskutt for 2020 og 2050 og ingen juridisk bindene avtale. Hadde vi fått det, kunne det bidratt til et mer lønnsomt kvotehandlesystem. I stedet har vi fått lavere priser og mindre press, sier statsminister Jens Stoltenberg til SIX News på spørsmål om København-avtalen undergraver hensikten bak kvotehandelen.

Den såkalte København Akkorden (CA) spesifiserte ingen utslippsreduksjoner for verken 2020 eller 2050 og USA, Kina og andre nasjoner som har deltatt på de to uker lange klimaforhandlingene endte med å bli enige om frivillige og ikke bindende utslippstak.

Ikke kostnadseffektivt

Det Europeiske kvotehandelssystemet (ETS) setter tak på mengden drivhusgasser som europeiske selskaper kan slippe ut gjennom de nasjonale allokeringsplanene (NAPS). Selskapene kan deretter kjøpe og selge kvoter for å tilfredsstille de utslippstakene som er satt. Vanligvis vil de bedriftene med høyere forurensningskostnader kjøpe kvoter mens de med lavere forurensningskostnader vil selge.

- Kvotehandelsystemer er de viktigste miljøtiltakene i mange land, deriblant EU, USA, New Zealand og Australia, understreker Stoltenberg.

Investorer i lav karbon eller ikke- karbon teknologi, som solcelleselskaper, vindturbiner og kjernekraft sier at kvoteprisene må være mye høyere enn nåværende nivåer. I enkelte sammenhenger bør prisene være så høye som 60 euro per tonn for at systemet skal være konkurransedyktig sammenliknet med kull, olje eller naturgass, hevder Wall Street Journal.

Tirsdag formiddag handles CO2kvoter til 12,63 euro per tonn, og det er ventet at prisene skal stige i årene som kommer. Flere sektorer i Europa skal gå inn under kvotehandelssystemet og flere av kvotene skal gå fra å bli gitt bort til å bli auksjonert, styrt av tilbud og etterspørsel på bakgrunn av bedriftenes preferanser.

Stoltenberg er enig i at kvoteprisene er for lave i dag og ser særlig tre momenter som kan få opp prisene fremover.

- Det europeiske kvotehandelsystemet er bra, og når folk oppdager det kan det påvirke prisene oppover. Vi håper også at Obama som nylig har fått på plass en omfattende helsereform, får gjennomført en lovfestet forpliktene miljøreform kan dra kvoteprisene opp. Hvis vi også får på plass en tallfestet avtale i Mexico vil også det kunne bidra til høyere kvotepriser, sier Stoltenberg.

Skuffende utfall

Et annet tiltak som også er ventet å bidra til en prisoppgang er et initiativ fra Norge om å rapportere inn utslippstall allerede i januar 2010 for å kunne estimere hvor langt ulike land har kommet i forhold til utslippskuttene under Kyotoprotokollen som varer til 2012. Disse estimatene vil deretter bli brukt aktivt inn mot å få til et tallfestet bindende utslippsmål i Mexico neste år som igjen vil kunne påvirke prisene.

For å få opp kvoteprisene og dermed gjøre alternative energiformer mer lønnsomme er vi dermed avhengig av mer konkrete klimamål. De fallende CO2prisene reflekterer skuffelse blant investorer over at Københavnforhandlingene ikke fastsatte hvor store kutt land som Kina og USA måtte ta for å redusere deres utslipp av drivhusgasser. Avtalen lot også det store spørsmålet om hvordan man skal håndtere klimaforandringene stå uløst.

- Det vil være dumt å være noe annet en skuffet over utfallet i København, sier Henry Derwent i the international emission trading association, ifølge Bloomberg News.

Klimaforhandlingene var dermed et skritt tilbake når det gjelder signalene som støtter karbonpriser.

Les flere økonominyheter på E24.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå