Mega-søksmål på gang mot norske banker

200.000 nordmenn lokket til «sikre» spareprodukter

Nordmenn som har tapt sparepengene på såkalte strukturerte produkter skal nå samle seg til rettsoppgjør mot norske banker.

Norske banker har tjent seg søkkrike på strukturerte spareprodukter. Norske småsparere har latt seg lokke til produkter der de er "sikret å få innsatsen tilbake". Men titusener av nordmenn har i stedet sett pengene forsvinne i gebyrer og lånerenter.

For rundt tre firedeler av de investerte pengene er lånte penger, og det har kundene betalt renter av.

Nå forbereder advokatfirmaet Ræder et gigantisk søksmål mot norske banker, på vegne av alle som har tapt penger de strukturerte produktene.

– Ta kontakt

– Alle som har tapt penger på disse produktene bør ta kontakt i etterkant av Bankklagenemdas avgjørelse hvis de vil være med i gruppesøksmålet. Men vi konsentrerer oss i første rekke om de som har lånefinansiert investeringen, sier partner Jens I. Kobro i Ræder.

Ræder samarbeider delvis med bladet Dine Penger om søksmålet. Sammen venter de på en prinsippavgjørelse om strukturerte produkter i Bankklagenemnda.

– Dersom bankene taper der, men ikke vil rette seg etter avgjørelsen, vil jo et søksmål har svært gode muligheter for å vinne frem, sier Kobro.

Han arbeider med søksmålet sammen advokat Solveig I. Lindemark.

– Dette kan bli et av de første gruppesøksmålene i Norge. En ny lov fra 1. januar i år åpnet for dette, sier Lindemark.

Gruppesøksmål gjennomføres ved at mange saksøkere med lignende saker går sammen. I denne saken kan mange tusen rammede saksøke de store bankene med krav om å få tilbake penger de har tapt på investeringene.

– Hva kostnadene blir avhenger av hvor mange som blir med. Men ingen som melder interesse nå, forplikter seg til å bli med på søksmålet, sier Lindemark.

Selve søksmålet går i hovedsak ut på at bankene har solgt et produkt som kjøperne mest sannsynlig ikke ville tjene penger på.

–Det heter garanterte produkter, men de eneste som var garantert gevinst var bankene selv. Kundene har lånt penger til en høy rente, og så satt de inn igjen til en lavere rente. Undersøkelser gjort av finansprofessor Petter Bjerksund viser at bankene tjener mellom 1 og 1,3 milliarder i året på disse lånefinansierte produktene, sier Lindemark.

Fra 1. mars i år kom en lovendring som i praksis gjorde de strukturerte produktene ulovlige å selge til privatpersoner.

– Burde ikke kjøperne selv forstått at det var umulig å tjene penger på disse produktene?

– Hvis kundene burde forstått det, burde i alle fall bankene, som er de profesjonelle aktørene her, forstått det. Og de har jo solgt produktene, sier Lindemark.

Anbefaler søksmål

Dine Penger har gjennom flere år gravd frem historiene om de mange som har tapt penger på de strukturerte spareproduktene.

– Jeg anbefaler alle som har tapt på slike lånefinansierte produkter å vurdere sterkt å bli med i søksmålet, sier Dine Penger-redaktør Tom Staavi.

Han tror småsparerne kan vinne frem selv om de taper prinsippsaken i Bankklagenemnda.

– Etter å ha jobbet med dette i ti år så vil det forbause meg om ikke kundene har en god sak i retten uansett. Det er så mange groteske historier om hva bankene har pushet på forsvarsløse kunder. Det kan også bli såpass mange i gruppesøksmålet at kostnadene pr. person blir lave, sier Staavi.

Han ser for seg et krav om at bankene må betale tilbake 75 prosent av tapet til kundene. Dersom et søksmål vinner frem vil det i utgangspunktet bare være de som deltar i gruppesøksmålet som får erstatning.

Til E24-forsiden - Norges største næringslivsavis på nettet

Les også:

På forsiden nå