Mener Island blir bakvasket

Det er ryktemakeri og manipulasjon fra internasjonale hedgefond som er skyld i mistilliten til den islandske banken Kaupthing. Det hevder bankens styreformann i et intervju med Aftenposten.

Styreformann Sigurdur Einarsson i den islandske storbanken Kaupthing er tydelig sint under den rolige overflaten. Hans kullsvarte slips står i stil med humøret.

Han mener mistilliten til hans bank midt oppe i den internasjonale finanskrisen skyldes rykter og manipulasjon.

- Det er noen hedge-fond som er meget opptatt av å ringe til journalister og få dem til å skrive negative artikler, sier han.

Einarsson hevder at det er internasjonale hedge-fond som står bak manipulasjonen. Motivet er, som alltid i finansmarkedene, penger.

Vanligvis tjener man penger på aksjer som stiger i verdi, men det går også an å tjene på aksjer som faller. Trikset er å låne aksjer mot litt betaling, selge dem dyrt, kjøpe dem tilbake etter at aksjekursen forhåpentligvis har falt, levere dem tilbake til eieren og ta kursforskjellen som fortjeneste.

Slik handel kalles short-salg, og det er dette de aktuelle fondene driver med i Kaupthing, ifølge Einarsson.

- Det er navn som Trafalgar og AKO Capital, sier han.

Rammer Island hardt

Knapt noen banker er så hardt rammet av den internasjonale kredittkrisen som islandske Kaupthing, Glitnir og Landsbanki. Bortsett fra de bankene som har gått overende, som britiske Northern Rock og amerikanske Bear Stearns.

De tre islandske bankene har ekspandert kraftig utenfor Island de siste årene. Mange mener bankene er rene korthus som snart vil klappe sammen. Spekulasjonene har bidratt til å senke verdien på den islandske kronen, fordi den islandske banksektoren er uvanlig stor for et så lite land.

Også Bear Stearns skal ha vært involvert i ryktemakeri og manipulasjon rundt Kaupthing, og Einarsson vurderer rettslige skritt mot den fallerte banken. Han vet imidlertid ikke hvor et eventuelt søksmål skal fremmes.

Frykter misunnelse. Einarsson antyder at også misunnelse kan ligge bak ryktene.

- Ved å vokse så mye som vi gjør, har vi tatt markedsandeler fra andre, og det er jo ikke så populært.

Solid

Einarsson hevder at spekulasjonene om at Kaupthing er i trøbbel er fullstendig grunnløse.

- Hvis man ser på våre tall, vil man se at 2007 var et rekordår. Vi tjente 800 millioner euro etter skatt. Vi har en kjernekapital på 9 prosent. Vi har en likviditet på 14 milliarder euro. Hvis du ser på alle disse tallene er det umulig å mene at vi har problemer. Men man gjør det på bakgrunn av disse CDS, som er et marked ingen forstår. Det er et marked som baseres på rykter. Det er ingen som vet hvor dypt markedet er, og det er ingen som vet hvem som handler i markedet, sier han innbitt.

CDS er en forkortelse for "credit default swap", og kan best beskrives som konkursforsikring av gjeld (se ordforklaring med regneeksempel). Dette markedet indikerer at Kaupthing må betale opp mot 15 prosent rente på innlån til banken.

Ingen bank kan leve med slike ågerrenter. CDS-prisene tolkes derfor som et uttrykk for at Kaupthing ikke lenger har mulighet til å låne inn nye penger. Hvis det er riktig, er det bare et spørsmål om tid før banken får betalingsproblemer.

Støy

Ifølge Einarsson er imidlertid CDS-prisene helt fiktive.

- Dette markedet har ingenting med funding cost (bankens innlånskostnader) å gjøre lenger, men det er aktører i dette markedet som har interesse i at disse CDS-prisene er så høye som mulig, og at det går oss ille, sier han.

Einarsson bedyrer at spekulasjonene ikke har vesentlige konsekvenser for banken, utover at de skaper støy. Han viser til at banken ikke behøver låne inn nye penger før i 2009, og hevder at banken har tilgang til de samme kredittkilder som andre banker.

På forsiden nå