Truer med å gå av

Italias statsminister presser på for å få gjennom reform som gjør det lettere å si opp folk. Men folk stoler ikke på staten, mener professor.

VIL HA LOV: Italias statsminister Mario Monti har sagt at han kan komme til å gå av dersom han ikke får gjennom en omstridt reform av arbeidsmarkedet. Her holder han et foredrag i Tokyo torsdag.
VIL HA LOV: Italias statsminister Mario Monti har sagt at han kan komme til å gå av dersom han ikke får gjennom en omstridt reform av arbeidsmarkedet. Her holder han et foredrag i Tokyo torsdag.

Mario Montis plan om reformer i arbeidsmarkedet møter motstand også hos dem de skal hjelpe. Men den italienske statsministeren får trolig gjennom også denne reformen.

Statsminister Monti vil endre lovene som regulerer arbeidsmarkedet for å gjøre det enklere å si opp folk. Men reformforslaget møter stor motstand. Særlig fra den største fagorganisasjonen CGI, som har blokkert alle forsøk på tidligere reformer og som nå har varslet generalstreik mot forslaget.

Også blant unge, som reformene er spesielt ment å skulle hjelpe, er skepsisen stor. De tviler på at reformen vil føre til et mer rettferdig og fleksibelt arbeidsmarked og skape nye jobber.

Mistillit

– Italienerne stoler ikke på at staten hjelper dem hvis de mister jobben. Eller at de får ny jobb om de mister den de har. Monti kan ikke på ett år forandre hvordan italienerne tenker, men det ser ut til at han vil klare å få denne reformen gjennom, sier James Walston, professor i statsvitenskap ved det amerikanske universitetet i Roma, til NTB.

– Han slapp en liten bombe for noen dager siden ved å si at dersom ikke loven blir vedtatt, så kan han komme til å gå av.

Det er paragraf 18 i loven om arbeidsmarkedet Monti vil til livs. Den gjør det nærmest umulig å si opp en ansatt. Arbeidstakere i firmaer med mer enn 15 ansatte kan få retten med på at oppsigelsen var usaklig og kreve jobben tilbake med full lønn for perioden hun eller han var ute.

Paradoks

Fagforeningene mener loven sikrer grunnleggende rettigheter. Men den fører til et arbeidsmarkedet delt i to fordi den ikke omfatter den økende mengden midlertidige ansatte, de fleste av dem unge, og de som er ansatt i små firmaer. Dette utgjør mellom 50 og 65 prosent av arbeidsstokken.

– Paradokset er at det ikke bare er de som allerede er innenfor som ønsker å beholde artikkel 18 som den er. Det ønsker også mange midlertidige ansatte og arbeidsløse, som vil ha mest å vinne på en reform, sier økonomiprofessor ved Universitetet i Milano, Giorgio Navaretti, til nyhetsbyrået Reuters.

President Giorgio Napolitano har forsøkt å forsikre italienerne om at reformen ikke vil føre til et skred av oppsigelser.

Monti mindre populær

Men ifølge sjef for meningsmålingsinstituttet ISPO, Renato Mannheimer, er unge “besatt av ideen om å få en permanent og beskyttet jobb». Ledigheten blant unge er nå oppe i 30 prosent.

Motstanden mot arbeidsmarkedsreformen har også gitt utslag på den svært høye oppslutningen Monti har hatt siden han tok statsministerposten fra Silvio Berlusconi. På en fersk måling falt han til 44 prosent fra 62 prosent bare tre uker tidligere. Men andre målinger viser en mye mindre nedgang.

– Det har ikke skjedd noe dramatisk som skulle forklare et fall fra 62 til 44. Men en nedgang er ikke overraskende siden han gjennomfører upopulære tiltak, sier James Walston.

Symbolsak

Professoren peker på at da Monti tok over makten, var det klart at en viktig del av jobben var å gjennomføre upopulære reformer partiene både på høyre og venstresiden ikke har villet eller klart å ta tak i.

– Han har allerede gjort det med en vekstpakke for økonomien og pensjonsreform. Og nå gjør han det med denne reformen av arbeidslivet.

– Det vil bli mye bråk fra fagforbundene. Men jeg tror de fleste vi gå med på en endring som innebærer rett til økonomisk kompensasjon fremfor jobben tilbake, sier Walston til NTB.

Tidligere arbeidsminister, nå professor i arbeidsrett, Tiziano Treu, sier striden i stor grad er en symbolsak. Han peker på at allerede rundt 90 prosent av de som mister jobben takker ja til økonomisk kompensasjon.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå