Nå har eurosonen fått det «alle» har fryktet

Ferske pristall for desember viser at det er deflasjon i eurosonen.

<p><b>DEFLASJON I EUROSONEN</b>: Prisene i eurosonen falt i desember. Nå venter sjeføkonom at sentralbanksjef Mario Draghi tar nye grep for å få opp prisveksten. </p>

DEFLASJON I EUROSONEN: Prisene i eurosonen falt i desember. Nå venter sjeføkonom at sentralbanksjef Mario Draghi tar nye grep for å få opp prisveksten. 

– Det er større sannsynlighet for at inflasjonen fortsetter å falle i eurosonen fremover, enn at den stiger, sier sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management til E24.

Onsdag kom de nye tallene, som viste at konsumprisindeksen for eurosonen falt (deflasjon), med 0,2 prosent fra desember 2013 til desember 2014.

Med andre ord: Prisveksten var negativ i desember.

Årsaken det pekes på er fallet i oljeprisen.

Uten energi steg nemlig prisene (inflasjon) i desember med 0,8 prosent.

Tallene fra eurosonen ga marginale utslag i markedet, som tyder på at tallene kom inn omtrent som ventet.

– Det er omtrent som ventet, men det har egentlig ikke så mye å si: tallene viser uansett at inflasjonen er veldig lav, sier Wilhelmsen til E24.

Sentralbanksjef Mario Draghi i den europeiske sentralbanken uttalte nylig at risikoen for at den europeiske sentralbanken (ESB) ikke klarer å oppfylle mandatet sitt, som er å holde inflasjonen på «nær, men under» to prosent, har økt de siste månedene.

Draghi-grep

Sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management.
Sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management.

Faren for deflasjon har gjort at mange tror at den europeiske sentralbanken nå vil starte med full pengetrykking for å få opp inflasjonen.

Pengetrykking, som egentlig heter kvantitative lettelser, innebærer at sentralbanken utsteder nye penger for å kjøpe obligasjoner i markedet (se faktaboks).

Andre peker på at lav oljepris i bunn og grunn er positivt for eurosonen. Det gir husholdninger og bedrifter økonomisk rom til å forbruke mer eller investere.

Sjeføkonom Chris Williamson i Markit Economics, som lager innkjøpssjefstatistikker, mener å se enkelte lyspunkter i statistikken for desember.

Han mener det er en mulighet for at den europeiske sentralbanken derfor kommer til å vente og se en stund før de eventuelt tar i bruk kontroversielle virkemidler som pengetrykking.

Det tror ikke Wilhelmsen i Nordkinn. Han tror ESB deler hans bekymringer om den fremtidige inflasjonen i eurosonen.

Det gjør at han tror sentralbanksjef Draghi varsler fullskala pengetrykking ved rentemøtet 22. januar. 

– Jeg tror de vil kjøpe statsobligasjoner, sier Wilhelmsen.

Han tror Draghi hadde bestemt seg for dette allerede før onsdagens tall, og han mener fasiten ikke bør ha endret dette.

I høst opplyste ESB at de startet kjøp av blant annet selskapsobligasjoner. Men fullskala pengetrykking betyr også storstilt kjøp av statsobligasjoner, og det er dette flere og flere nå venter vil komme.

Oljeprisfallet fyrer opp

Nordea Markets ventet at dagens tall vil vise en negativ prisvekst på 0,1 prosent.

– Det er særlig den lave oljeprisen som trekker ned, sa sjefanalytiker Erik Bruce til E24 i forkant av tallene onsdag.

– Er det oljeprisfallet som setter i gang seddelpressen?

– Jeg trodde på seddelpressen før oljeprisfallet, men det øker sannsynligheten og tilsier at det vil komme raskere. Kvantitative lettelser er nærmere nå.

Sjefanalytikeren peker på at eurosonens sentralbank har et paradoks:

På den ene siden er en lavere oljepris positivt for eurolandene. På den annen side er det slik at sentralbanken sliter med å få opp forventningene til prisvekst.

– Draghis hovedmål er nå å overbevise markedet om at prisveksten skal normaliseres, sa Bruce.



Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå