Nå kan det bli dyrere å låne for kommunene

Mer normale finansmarkeder og strengere statlige kapitalkrav kan gjøre det enda dyrere for norske kommuner å låne penger.

<p><b>DYRERE LÅN:</b> Kommunalbanken satte allerede før sommeren opp renten, og flere renteøkninger kan komme når banken skal sikre marginene sine. Bybanen i Bergen er ett av mange prosjekter som har fått finansiering gjennom Kommunalbanken. Her fra Bybanens åpning i 2010.<br/></p>

DYRERE LÅN: Kommunalbanken satte allerede før sommeren opp renten, og flere renteøkninger kan komme når banken skal sikre marginene sine. Bybanen i Bergen er ett av mange prosjekter som har fått finansiering gjennom Kommunalbanken. Her fra Bybanens åpning i 2010.

- Fallet i marginene er noe vi har ventet ville komme, og er en normalisering av vår budsjettsituasjon. Vi satte opp renten med 15 basispunkter på ett av våre produkter før sommeren, sier administrerende direktør Kristine Falkgård i Kommunalbanken til E24.

Marginfallet hun refererer til er det kraftige fallet i Kommunalbankens resultat etter skatt i første halvår. Regnskapet ble offentliggjort denne uken, og tallene kan tyde på at norske kommuner må forberede seg på dyrere lån i tiden fremover.

Bunnlinjen sank med hele 44 prosent, fra 1,12 milliarder til 625 millioner fra første halvår i fjor til samme periode i år.

Avkastningen på egenkapitalen falt også fra 48,7 til 17 prosent i perioden.

Kommunalbanken er et statlig aksjeselskap og ligger under Kommunal- og regionaldepartementet. Banken gir finansiering til kommunale investeringer, som nye veier, skoler, vann- og avløp, offentlige bygg og sykehjem.

Dyrere lånesikring

For å låne penger til kommunene går Kommunalbanken ut i det internasjonale finansmarkedet og utsteder dollarbaserte obligasjoner. Marginene til banken er under press, blant annet fordi sikringsinstrumentene de bruker mot endringer i valutakurser har blitt dyrere.

- Våre kostnader på innlån har blitt høyere. Det er et resultat av mindre gunstige priser sikringsinstrumenter, sier Falkgård.

- Våre innlån er dollarbasert og basis-swapene (sikringsinstrumentene, journ. anm.) var veldig gunstige i fjor. Nå har dollarlikviditeten i markedet normalisert seg og har kommet tilbake til nivåer vi så før finanskrisen.

De store endringene i finansmarkedene i kjølvannet av finanskrisen bidro til et stort urealisert tap for banken i 2011 og en stor urealisert gevinst i fjor.

- Det ga et ekstraordinært godt resultat i fjor, sier Falkgård.

Akkurat som den norske stat så har banken den høyeste tilgjengelige kredittratingen fra Moody's og Standard & Poor, AAA. Dermed kan de låne penger i markedet til de gunstigste betingelsene.

Lånene kan bli dyrere

Selv om Kommunalbanken allerede satte opp renten før sommeren, kan situasjonen i finansmarkedet og de nye og strengere kapitalkravene til bankene gjøre kommunale lån enda dyrere i tiden fremover.

Fordi de fleste kommuner velger flytende rente, vil mulige renteøkninger slå rett inn i kommunebudsjettene.

- Norske kommuner låner primært på flytende rente. Vi tilbyr også fast rente, og den vil variere blant annet avhengig av løpetid på lånet, sier Falkgård.

I likhet med vanlige banker som retter seg mot private og bedrifter, må også Kommunalbanken tilpasse seg stadig strengere krav som stilles av norske og europeiske myndigheter til hvor mye kapital bankene må ha i bakhånd.

Ved utgangen av andre halvår hadde Kommunalbanken en ren kjernekapital på 12,16 prosent. De ytterligere økte kravene som er ventet kan få konsekvenser for lånerenten til kommunene.

- Som en regulert finansinstitusjon må vi også følge regelverket når det gjelder kapitalkrav. Vårt egenkapitalbehov må bygges opp gjennom inntjeningen vår, sier Falkgård.

- Vil dere måtte ta ut økte marginer fra kommunene for å møte de nye kravene, slik andre banker har gjort?

- Det er fortsatt usikkert hvordan kapitalkravene vil se ut. Vi har ingen planlagte økninger inne nå, men det er noe vi vurderer fortløpende, sier Falkgård.

Kommunene låner mer og mer

I første halvår økte utlånsporteføljen med 7,2 prosent eller 15,8 milliarder. til sammenligning økte porteføljen med fem prosent eller 10,4 milliarder, i samme periode i fjor.

Utlånsporteføljen var på 235,1 milliarder ved utgangen av juni.

- Tror dere etterspørselen fra kommunene etter lån vil øke fremover?

- Vi registrerer at det fortsatt er store finansieringsbehov i kommunene. Det reflekterer de reformene og politikken som er vedtatt av regjeringen og Stortinget, som skal utføres lokalt. Man skal også huske at det er en stor demografisk endring med stor innflytting til Norge, sier Falkgård og referer til behovet for flere skoler, sykehjemsplasser, offentlige bygg og nye veier.

Prisen kommunene må betale for å låne av Kommunalbanken er kun avhengig av hvilket produkt de velger, og hvilken kommune eller hvilket formål pengene skal brukes til, påvirker ikke prisen.

Orden i vedtakene

Falkgård forteller at de ikke har noen spesifikk grense for når en kommune ikke får lov til å ta opp mer lån. Heller ikke hvis kommunen er på den såkalte ROBEK-listen (under statlig administrasjon) betyr det at de nødvendigvis får nei.

- Det som er viktig for oss er at lånebehandling har vært gjenstand for den nødvendige politiske beslutningsprosessen i kommunen. At en kommune er på ROBEK-listen gir ikke automatisk avslag, men vi er i tett dialog med de som har kommet på listen. Låneopptaket må da være godkjent av fylkesmannen, sier Falkgård.

- Vi er ikke pliktet til å gi en kommune lån, legger hun til.

Til tross for den store låneporteføljen utgjør driftskostnadene 0,029 prosent av forvaltningskapitalen. Driftskostnadene i første halvår endte på 52 millioner, en nedgang på tre millioner fra året før.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå