Nå tror de seddelpressen starter for full kraft

Frykten for stagnasjon har tiltatt i styrke i Europa i 2014. Nå tror økonomer at sentralbanken tar i bruk det ultimate vekstvåpenet allerede i januar.

<p><b>VENTER PENGETRYKKING:</b> Erlend Lødemel (til venstre) og Bjørn Roger Wilhelmsen (til høyre) tror sentralbanksjef Mario Draghi starter pengetrykkingen for fullt rett etter nyttår.<br/></p>

VENTER PENGETRYKKING: Erlend Lødemel (til venstre) og Bjørn Roger Wilhelmsen (til høyre) tror sentralbanksjef Mario Draghi starter pengetrykkingen for fullt rett etter nyttår.

– Eurosonen er kanskje det største usikkerhetsmomentet i verdensøkonomien neste år, sier sjeføkonom Erlend Lødemel i Arctic Securities til E24.

– Situasjonen i eurosonen er veldig utfordrende. Det er svak vekst, høy ledighet og lav inflasjon. Vi er langt unna en normalsituasjon, sier Bjørn Roger Wilhelmsen, sjeføkonom i Nordkinn Asset Management til E24.

2014 startet oppløftende for Norges viktigste handelspartner. Flere makroøkonomiske tall tikket inn sterkere enn man hadde trodd, og flere begynte å snakke om at 2014 var året da eurosonen virkelig tok steget opp fra den økonomisk skakkjørte grøftekanten. 

Slik ble det ikke. Eurosonen sviktet litt igjen, blant annet som følge av svak etterspørsel fra Russland. Allerede i juni blinket varsellampen så sterkt at den europeiske sentralbanken (ESB) innførte vekstfremmende tiltak (se oversikt nederst i saken).

Eurosonen sviktet litt igjen, blant annet som følge av svak etterspørsel fra Russland.

– Vi har på sett og vis balansert på en knivsegg alle disse årene etter finanskrisen inntraff, blant annet ved at deler av eurosonen havnet i en statsgjeldskrise som bidro til et nytt tilbakeslag. Nå ser det ut til at knivseggen er blitt litt mindre skarp, sier Lødemel.

Nå blir det pengetrykking

Sjeføkonomen i Arctic venter imidlertid at en mer aggressiv sentralbank vil tilrettelegge for større oppgang i eurosonen neste år

Lødemel tror at sentralbanksjef Mario Draghi i ESB vil igangsette «pengetrykking». De såkalte kvantitative lettelsene, som er fagtermen for grepet, innebærer at sentralbanken utsteder nye penger for å kjøpe obligasjoner i markedet.

I høst opplyste ESB at de startet kjøp av blant annet selskapsobligasjoner. Lødemel tror sentralbanken snart offentliggjør storstilt kjøp av statsobligasjoner.

– Jeg holder en knapp på at de starter allerede i januar, sier Lødemel.

Svakere effekt?

Sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management tror også på sterkere vekst i 2015 enn året vi nå legger bak oss.

Nordkinn forvalter rundt 1,6 milliarder kroner og fondet lever av å forutse den makroøkonomiske utviklingen.

Wilhelmsen, som selv har jobbet i den europeiske sentralbanken, tror ESB kjører i gang seddelpressen i januar.

– Jeg tror ESB vil gjøre det de kan og bruke de verktøyene de har. Da snakker vi fullskala kvantitative lettelser, sier han.

USA måtte også ta i bruk ekspansiv pengepolitikk for å kickstarte økonomien etter finanskrisen, og sentralbanken der avsluttet i høst sine kjøp av stats- og eiendomsobligasjoner (se faktaboks).

– Det spørs om effekten på økonomien blir like sterk som den var i USA. Det tror jeg ikke, sier Wilhelmsen.

Han mener Europa er der USA var for rundt fire år siden.

– Men det betyr ikke at eurosonen vil være der USA er nå om fire år, for det vil de ikke. Veksten vil være svakere i Europa, sier han.

Han peker på flere grunner til at de økonomiske effektene vil bli svakere i eurosonen enn den har vært i USA:

** En svakere dollar bidro til å gjøre amerikanske eksportbedrifter mer konkurransedyktig. I eurosonen er ikke eksporten et særlig stort problem. Eksport vil trolig få et løft, men den store tannpinen er innenlandsk etterspørsel. Dette omfatter blant annet husholdningers pengebruk og investeringer fra bedriftene

** Innføringen av kvantitative lettelser i USA svekket ikke bare dollar, men presset også rentene kraftig ned. I eurosonen er rentene allerede svært lave, og derfor vil renteeffekten være begrenset. Rentene på tyske statsobligasjoner ligger nå på 0,6 prosent, et nivå Wilhelmsen beskriver som «utrolig lavt»

Selv har sentralbanksjef Mario Draghi vært krystallklar på at han mener kvantitative lettelser virker.

Den virkelige flaskehalsen

– Det som er problemet i Europa, er at du har en banksektor som ikke er i stand til å yte lån i tilstrekkelig grad til husholdninger og bedrifter, sier Wilhelmsen.

(Saken fortsetter under bildet)

<p><b>FLERE RYNKER:</b> Sentralbanksjef Mario Draghi har trolig gått fått en rynke eller to mer gjennom året som snart er omme. Det ventes at han nå tar grep tidlig i 2015.</p>

FLERE RYNKER: Sentralbanksjef Mario Draghi har trolig gått fått en rynke eller to mer gjennom året som snart er omme. Det ventes at han nå tar grep tidlig i 2015.

– Flaskehalsen for den økonomiske veksten i eurosonen er lav innenlandsk etterspørsel fordi bankene ikke er tilstrekkelig oppkapitalisert, sier han.

Han mener bankene er på rett vei, men at det fortsatt vil gå mange år før de har penger nok til å kunne fyre opp under den økonomiske veksten.

– Bankene er i altfor dårlig stand. Derfor tar de seg godt betalt grunnet risikoen for mislighold, sier han.

Tilliten

Wilhelmsen forteller at pengetrykkingen i USA førte til at tilliten til økonomien steg.

Når tilliten til økonomien stiger, betyr det at aktørene i økonomien sparer mindre og i stedet bruker pengene, for eksempel gjennom økt konsum og økte investeringer.

– Dette vil være en positiv effekt for eurosonen, sier han.

Wilhelmsen tror på sterkere verdiskapning i verden neste år, men understreker at de regionale forskjellene er store.

Avtar

Lødemel i Arctic tror lave renter og svak valuta kan føre til at den eksportrettede delen av euro-økonomien blir mer konkurransedyktig.

Med innføringen av kvantitative lettelser tror Arctic-sjeføkonomen at eurosonen vil gå lysere tider i møte.

– Jeg tror vi vil se at de negative konsekvensene fra finanskrisen avtar ytterligere neste år, sier Lødemel.

Dette skjer

Draghi har under tidligere pressekonferanser signalisert at sentralbankens balanse skal opp på nivået fra  våren 2012. Da var den 1.000 milliarder euro høyere.

Dette betyr i praksis at sentralbanken kan trykke opp 1.000 milliarder euro til å få opp veksten.

Så langt kan har sentralbanken benyttet seg av tre «våpen» for å få opp veksten:

** Rentekutt – i september kuttet sentralbanken renten overraskende til 0,05 prosent

** Målrettede langsiktige lån (TLTRO) til bankene med løpetid til september 2018 med en total ramme på rundt 400 milliarder euro. Den første av de to opptakene viste lunken interesse fra bankene. Runde nummer to ble offentliggjort tidligere i desember, og resultatet var nedslående

** Den europeiske sentralbanken har i høst startet å kjøpe bedriftsobligasjoner i et forsøk på å sprøyte penger inn i økonomien og dermed øke veksten. Sentralbanken kjøper to typer bedriftsobligasjoner:

1. Covered Bonds: Dette er obligasjoner som er utsted med sikkerhet i boliglån. På norsk går dette under betegnelsen «særskilt sikrede obligasjoner».

2. Asset backed securities: Dette er obligasjoner utstedt med sikkerhet i bedriftslån.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå