– Det er noe som ikke rimer

NHO-sjefen mener vi må endre offentlige ytelser for å hindre at så mange faller utenfor arbeidslivet. Hun mener det ikke henger på greip at Norge er på «lykketoppen» i verden samtidig som så mange mottar helserelaterte ytelser.


<p><b>GLAD FOR ERNAS JOBB-DUGNAD:</b> NHO-sjef Kristin Skogen Lund roser enigheten Erna Solberg, Siv Jensen og Trine Skei Grande har kommet til under <a href="https://www.vg.no/nyheter/solberg-regjeringen/erna-om-regjeringsforhandlingene-slik-skal-de-faa-flere-i-arbeid/a/24223396/" class="">regjeringsforhandlingene om en stor dugnad for å få flere i jobb i Norge</a>. Hun sier de har gitt en god respons på temaet for årets NHO-konferanse.</p>

GLAD FOR ERNAS JOBB-DUGNAD: NHO-sjef Kristin Skogen Lund roser enigheten Erna Solberg, Siv Jensen og Trine Skei Grande har kommet til under regjeringsforhandlingene om en stor dugnad for å få flere i jobb i Norge. Hun sier de har gitt en god respons på temaet for årets NHO-konferanse.

– Mange står utenfor arbeidslivet fordi de mangler den riktige kompetansen, eller fordi de ikke finner en arbeidsgiver som trenger den kompetansen de har, sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund til E24.

Tirsdag arrangerer NHO sin årskonferanse under banneret «Verdien av arbeid». Der vil NHO både snakke om hvordan bedriftene skal utvikle seg og skape arbeidsplasser fremover, hvordan Norge kan sikre velferdsstaten og, ikke minst, hvordan vi kan få flere i arbeid.

NHO mener nemlig altfor mange havner utenfor arbeidslivet, og at velferdstilbudet i Norge er designet på en måte som gjør at de som sliter med å få eller skaffe en jobb, skyves lenger vekk fra arbeidsmarkedet, fremfor å hjelpes tilbake.

I et intervju med E24 før konferansen beskriver NHO-sjefen problemet hun ser som et «kompetanse-utenforskap».

– Går man gjennom Folketrygdloven, nevnes ikke kompetanse en eneste gang, så systemet vårt er ikke laget for disse menneskene jeg snakker om, sier hun og legger til:

– Det er ikke bare helsemessige årsaker til at folk faller ut av arbeidslivet.

– Hvor mener du vi har trådd galt?

– Det er noe som ikke rimer når vi er verdensmestre i Norge på antallet voksne på helserelaterte ytelser, samtidig som Norges topper flere lykke- og velstandskåringer globalt. Vi må erkjenne at vi har et problem, sier Skogen Lund.

– En 20-åring i jobb kan spare samfunnet for millioner

For å illustrere hvorfor det er så viktig at vi får flest mulig i jobb, peker NHO-sjefen på et grovt anslag fra NAV om at samfunnsgevinsten på at man får en 20-åring ut av trygd og inn i arbeidslivet fort er på rundt 10 millioner kroner.

Hovedproblemet NHO-sjefen ser i gruppen som faller utenfor, enten det er snakk om unge eller voksne, er at så mange blir satt på det som kalles «helserelaterte ytelser».

Hun snakker da om ordningene som egentlig er der for å ta vare på folk hvis de på grunn av sykdom ikke kan jobbe, enn de «arbeidsrelaterte ytelsene» som er der for å hjelpe folk som skal tilbake i jobb.

– En ung som faller ut av arbeidslivet blir for fort sluset mot et sykdomsforløp av det offentlige. Men for å få disse stønadene må man ofte være minst 50 prosent ufør, og gjennom dette blir man fjernet lenger og lenger unna arbeidslivet, fremfor å bli trukket inn gjennom praksisordninger og læring, sier Skogen Lund.

NHO-sjefens analyse får støtte av Perspektivmeldingen som ble sluppet i fjor på flere punkter:

  • Over de neste årene blir det stadig færre yrkesaktive per pensjonist (vi går fra 4,0 til 2,5 personer mellom 20 og 66 år per person over 66 år over de neste 50 årene)
  • Det er flere i yrkesaktiv alder som mottar helserelaterte trygdeytelser  i Norge enn i mange andre land, og «helsetilstanden i befolkningen kan ikke forklare dette mønsteret»
  • Sysselsettingen i Norge er høy sammenlignet med de fleste OECD-land, men det er fordi vi har flere kvinner, personer over 55 år og innvandrere i jobb. Sysselsettingen blant menn mellom 25 og 55 år er ikke særlig høy sammenlignet med andre land.
  • «En viktig fellesnevner blant dem som er utenfor arbeidsmarkedet, er lav kompetanse eller kompetanse som ikke passer med arbeidslivets behov».

Seniorforsker Simen Markussen ved Frischsenteret, påpekte i fjor høst at samtidig som stadig flere eldre står i jobb, har sysselsettingen blant unge falt over flere år.

Han påpekte samtidig at «sysselsettingsfallet ser ut til å være mer enn et konjunkturfenomen, men i stedet en langsiktig utvikling der spesielt arbeidssøkere uten formell kompetanse i økende grad sliter med å komme i jobb».

Folk lærer på jobb

Skogen Lund sier at selv om Norge ofte kan score middelmådig på skolerangeringer internasjonalt, har vi et effektivt arbeidsliv der ansatte kontinuerlig lærer, hvor det er korte avstander i hierarkiet og der de ansatte får tillit og involveres i beslutninger.

– Som samfunn lønner det seg veldig å få folk over jobb-terskelen, sier hun.

– Må det bli strengere krav for å få helserelaterte ytelser?

– I dag er det mer sjenerøse ytelser på helsefeltet enn de jobbrelaterte, og det er en uheldig balanse, sier Skogen Lund og legger til:

– Bare man kommer seg i jobb, så vet vi at det går bra for et overveldende flertall.

Skogen Lund sier hun ser frem til regjeringens nye sysselsettingsutvalg, som arbeidsminister Anniken Hauglie varslet i oktober.

– Jeg tror denne gjennomgangen blir viktig for å se på helheten i ytelsessystemet. Men man kan ikke løse dette problemet ved å skape masse jobber som det ikke er behov for gjennom offentlig pengebruk. Man må ha reelle arbeidsplasser, og da må man se på bedriftenes behov og de som står utenfor må matches godt til disse, sier Skogen Lund.

NHO-sjefen peker på prosjekter som «Ringer i Vannet» og andre som har ansatt folk som har vært utenfor arbeidslivet, og hun sier at disse personene ofte viser seg å bli både lojale og svært gode medarbeidere.

Hun mener det er noen viktige tiltak som kan fungere her, blant annet ved å gi bedriftene økonomiske incentiver for å ansette folk som skal få prøvd seg igjen.

– Lønnstilskudd kan være et slikt incentiv. Det er også viktig at bedriftenes risiko ved å ansette folk som har stått utenfor, blir redusert, så ikke bedriftene risikerer å bli sittende med en person hvis arbeidsforholdet ikke fungerer, sier Skogen Lund.

Råder unge til å bli faglært

Så hva er NHO-sjefens råd til unge i dag som lurer på hva de skal utdanne seg som for å få en jobb?

Overfor E24 beskriver hun en fremtid der stadig mer digitalisering og automatisering fører til en todeling av arbeidslivet.
– Det er en del som preges av høy kompetanse der det er en kamp om hodene. Og så er det en annen del der det er mange jobber igjen som ikke krever så mye akademisk kompetanse, men der er konkurransen om jobbene større, sier Skogen Lund og fortsetter:
– Hvis man ikke skal gå for et langt akademisk utdanningsløp, tror jeg det beste ungdom kan gjøre er å bli faglært. Vi vil trenge 100.000 fagarbeidere i Norge i årene som kommer, og helse og omsorg vil heller ikke gå av moten.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå