Norge deltok på hemmelig møte om militært samarbeid i Persiabukta

Den norske regjeringen var representert på et møte i Bahrain 31. juli, da USA og Storbritannia ønsket å samle støtte og militære bidrag til en militær koalisjon for å beskytte skip i Persiabukta.


<p>BEKREFTER MØTE: Forsvarsminister Frank Bakke Jensen, her med statsminister Erna Solberg</p>

BEKREFTER MØTE: Forsvarsminister Frank Bakke Jensen, her med statsminister Erna Solberg

Forsvarsdepartementet bekrefter overfor VG at Norge var til stede på møtet.

– Vi er i en kunnskapsinnhentingsfase. Vi snakker med våre allierte og andre, men vi vet ennå ikke hvilken form en operasjon eventuelt vil få, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) til VG fredag ettermiddag.

Han presiserer at det er et mulig internasjonalt engasjement for å sikre rett til fri seiling i regionen som Norge nå utforsker, og at det er for tidlig å svare på om Norge skal delta.

– Hva kan Norge eventuelt bidra med?

– Vi vurderer blant annet de folkerettslige spørsmål. En konkret aksjon på stedet er bare en liten del av dette. Blir det aktuelt, må vi vurdere våre ressurser sammen med NATO, og opp mot våre egne behov.

Uenig med USA om Iran

– Er det mulig å samarbeide med USA når deres uttrykte mål er å legge maksimalt press på Iran?

– Det er vel kjent at vi og de europeiske landene er uenig med USA i synet på atomavtalen. Men samtidig er det grunn til å reagere på forsøkene på å hindre fri seiling i området. Det kan ramme verdensøkonomien i et svært sensitivt havområde. Det er viktig å forsvare havretten og retten til fri seiling, som også er under press i Sør-Kinahavet og andre steder, sier forsvarsministeren.

Norge deltok på møtet i Bahrain 31. juli med representanter fra Forsvaret. Formålet med den norske deltakelsen var å innhente mer informasjon om den planlagte maritime operasjonen i området rundt Hormuzstredet.

USAs initiativ

Foruten USA og Storbritannia, har Sverige og Danmark bekreftet at også de hadde representanter til stede på møtet i Bahrain. Tyskland og Frankrike skal også ha vært invitert, men det er ikke kjent om de takket ja.

Forsvarsdepartementet opplyser overfor VG at det var amerikanerne som inviterte til møtet.

Ønske om et militært samarbeid i Persiabukta, kommer etter måneder med uroligheter hvor flere oljetankere i området har blitt utsatt for sabotasje og angrep.

Britenes nye kurs

Møtet i Bahrain fant sted en knapp uke etter at Boris Johnson ble ny statsminister i Storbritannia. Og med statsministerbyttet, skiftet også britene kurs:

Som en direkte følge av samtalene i Bahrain, gikk Storbritannia inn for å slutte seg til Donald Trumps militæroperasjon. To britiske krigsskip, som allerede er i Persiabukta, skal nå inngå i den amerikanske operasjonen.

I en pressemelding fra britisk UD heter det at både USA og Storbritannia nå samarbeider om å få med seg flest mulig partnere og allierte på operasjonen.

- Vi ser frem til å jobbe ved siden av USA og andre land for å finne internasjonale løsninger på problemene i Hormuzstedet, sier forsvarsminister Ben Walles, i pressemeldingen som kom mandag denne uka.

Den amerikanske forsvarsministeren Joseph Dunford har tidligere i sommer lettet på sløret om hvordan amerikanerne ser for seg at en operasjon: De ønsker at amerikanerne skal stå for kommando og overvåkning, mens hvert enkelt land må beskytte komersielle skip som seiler under eget lands flagg.

Euroskepsis

Tidligere i sommer ba USA sine europeiske allierte, deriblant Norge, om å bli med i en militæroperasjon i Persiabukta og etablere en vaktstyrke for å sikre skipstrafikken gjennom Hormuzstredet. Invitasjonen fikk lunken respons. Flere europeiske land var svært skeptiske til USAs linje om å «legge maksimalt press» på Iran, og ønsket ikke bli en del av den spente situasjonen mellom Iran og USA. Tyskland takket nei til å delta.

Omtrent samtidig inviterte britene, da under Theresa Mays ledelse, til en egen operasjon, nemlig å danne en uavhengig, europeiskeledet eskortetjeneste, som skulle beskytte skipstrafikken gjennom Hormuzstredet. Dette ble mottatt med større entusiasme i Europa: Både Tyskland, Frankrike og Danmark signaliserte at de var positive til å bidra.

Ifølge the Guardians kilder mener britene at eskorte-forslaget ikke er lagt helt i skuffen med den nye linjen, men at forslaget blir mer slagkraftig når USA er med som «leder av eller støtte til operasjonen».

Det likevel svært usikkert om de andre europeiske landene ser det på samme måte.

Den nye britiske linjen har ført til spekulasjoner om Boris Johnson er mer på linje med USA og Trump i syn på Iran.

Trump trakk USA ut av atomavtalen med Iran, og har innført harde sanksjoner mot landet. Det avkrefter imidlertid den nyslåtte utenriksministeren Dominic Raad.

- Vårt forhold til Iran er ikke endret. Vi vi ønsker fortsatt å avdramatisere situasjonen, og støtter fortsatt atomavtalen, sier han i en pressemelding.

Danmark og Sverige i tenkeboksen

I likhet med Norge, har heller ikke Sverige eller Danmark konkludert etter møtet i Bahrain om hvorvidt de skal delta i en militær operasjon eller ikke.

- Forsvaret ser på muligheten for å bidra til en internasjonal innsats for å styrke den maritime sikkerheten i området, såfremt det er et politisk ønske om å bidra til en sånn innsats, skriver det danske forsvaret i en epost til avisen Jyllands-Posten.

- Formålet med møte er å få mer informasjon om de planlagte maritime operasjonene, og ikke minst er det koblet til spørsmål om hvordan USA og Storbritannias innsatser skal forholde seg til hverandre, mandat og ledelsesforhold for operasjonen, samt hvilke maritime ressurser som etterspørres, skriver svenske UD i en e-post til den svenske avisen Dagens Nyheter.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå