Norges Bank om forbrukslån: – Gjeldsregister er gode nyheter

Norges Bank er bekymret for risikoen ved forbrukslån og glad for regjeringens forslag om gjeldsregister.


<p>DRAR KORTET: Nordmenn tar opp stadig mer forbrukslån, og nå foreslår regjeringen et gjeldsregister.</p>

DRAR KORTET: Nordmenn tar opp stadig mer forbrukslån, og nå foreslår regjeringen et gjeldsregister.

Drøyt ti år etter at Stortinget først bad regjeringen om å vurdere å opprette et gjeldsregister og tre år etter at Erna Solbergs regjering trakk forgjengerens forslag, kommer registeret trolig på plass til neste høst.

Et gjeldsregister kan gi bedre oversikt over hvilke grupper som tar opp forbrukslån, og bidra til at folk slipper å havne i en gjeldsspiral. Norges Bank er derfor glad for forslaget, som nå er sendt ut på høring.

– Vi syns det er gode nyheter at det foreligger et forslag om gjeldsregister, sier visesentralbanksjef Jon Nicolaisen.

–  Forbrukslån utgjør totalt sett en liten del av gjelden, men det er høy rente på disse lånene, sier han.

Forbrukslån utgjør en stadig større andel av folks renteutgifter, ifølge sentralbanken. Årsaken er vekst innen forbrukslån, men også lavere boliglånsrenter.

Hele 12 prosent av husholdningenes renteutgifter går nå til å betjene forbrukslån, mot 5 prosent i 2008, og andelen kan øke videre hvis veksten i forbrukslån øker, ifølge sentralbanken.

–  Et gjeldsregister for forbrukslån kan gi bedre risiko og bidra til å redusere risikoen ved forbrukslån, sier Torbjørn Hægeland, direktør for finansiell stabilitet i Norges Bank.

 <p><b>STØRRE ANDEL:</b> Stolpene viser at renteutgifter knyttet til forbrukslån har steget som andel av nordmenns totale renteutgifter.</p>

STØRRE ANDEL: Stolpene viser at renteutgifter knyttet til forbrukslån har steget som andel av nordmenns totale renteutgifter.

Store problemer

Ifølge Finanstilsynet er forbruksgjelden i Norge på omkring 100 milliarder kroner, det vil si litt over tre prosent av de 3021 milliardene norske husholdninger skylder.

Forbruksgjelden stiger med drøyt ti prosent i året, og det offentlige bruker store summer på å hjelpe dem som rammes. Bare gjeldsordningsinstituttet, som hjelper folk ut av gjeldsspiralen, koster samfunnet over 100 millioner kroner per år, ifølge regjeringen.

Forbrukslån vokser nå dobbelt så fort som samlet kreditt til husholdninger, sier Norges Bank i rapporten Finansiell Stabilitet.

Med rentenivået ved utgangen av første halvår i år hadde forbrukslån på 200.000 kroner like store renteutgifter som et boliglån på rundt en million kroner, ifølge sentralbanken.

– Mer forbrukslån øker derfor sannsynligheten for at sårbare husholdninger får problemer med å betjene gjelden ved inntektsbortfall, skriver Norges Bank i rapporten.

Ti års prosess

Det er gått nesten ti år siden nasjonalforsamlingen først bad regjeringen om å vurdere et gjeldsregister, og veien frem har vært lang.

Saken ble blant annet utredet av dr. juris Tore Bråten ved Handelshøyskolen BI i 2007 til 2008, og deretter produserte en interdepartemental gruppe en rapport i løpet av 2011 og 2012.

I 2013 kom Stoltenberg II-regjeringen med et forslag om et offentlig gjeldsregister, for å hjelpe 150.000 norske husholdninger med betalingsproblemer og å få bedre kontroll over gjeldsutviklingen.

Men da Erna Solbergs regjering overtok i 2013, trakk den forslaget fordi den ønsket en annen type ordning i privat regi.

 <p><b>GLAD FOR GJELDSREGISTER:</b> Visesentralbanksjef Jon Nicolaisen er glad for forslaget om et register som vil gi oversikt over folks forbruksgjeld. Her er Nicolaisen i samtale med finansminister Siv Jensen.</p>

GLAD FOR GJELDSREGISTER: Visesentralbanksjef Jon Nicolaisen er glad for forslaget om et register som vil gi oversikt over folks forbruksgjeld. Her er Nicolaisen i samtale med finansminister Siv Jensen.

 En tabbe

Da forslaget om gjeldsregister ble trukket i 2013, mente Forbrukerrådet at det var en tabbe.

Et gjeldsregister kunne ha hjulpet forbrukere som ikke klarer å håndtere gjelden sin, og kom i rett tid, sa Forbrukerrådet. 

Høringsfristen for det nye forslaget er satt til 6. desember, og regjeringen har blant annet bedt om kommentarer fra instanser i finansbransjen, Konkursrådet, sentralbanken, Skattedirektoratet, Statens innkrevingssentral og de regionale namsfogdene.

Ifølge regjeringen er Norge et av kun seks land i Europa som ikke har gjeldsopplysninger tilgjengelig når banker gjør en kredittvurdering. Alle andre europeiske land, unntatt Luxembourg og Malta, registrerer og utveksler også opplysninger om mislighold og konkurs.

Regjeringen jobber for å få loven på plass til våren, slik at registeret kan være i funksjon til neste høst.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå