Norges frihandels-regnskap: Venter 44 milliarder i ekstra inntekter neste tiår

Norge er i forhandlinger om omfattende frihandelsavtaler, som kan gi ekstra eksportinntekter for varer over ti år på inntil 44 milliarder kroner, ifølge Næringsdepartementet.


<p><b>PÅ HANDELSAVTALE-JAKT</b>: Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen var i Kina i oktober, hvor han ledsaget kongeparet på statsbesøk. Der ble grunnmuren for en kommende handelsavtale også styrket. Her fra Shanghai, med utsikt over den berømte skylinen i Pudong.</p>

PÅ HANDELSAVTALE-JAKT: Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen var i Kina i oktober, hvor han ledsaget kongeparet på statsbesøk. Der ble grunnmuren for en kommende handelsavtale også styrket. Her fra Shanghai, med utsikt over den berømte skylinen i Pudong.

Dersom Norge lander de frihandelsavtalene som nå er på trappene, kan staten sikre seg ekstra eksportinntekter på 44 milliarder kroner over ti år. Det viser tall E24 har fått oversendt fra Næringsdepartementet.

I «frihandels-regnskapet», som Næringsdepartementet selv kaller det, oppsummeres potensialet i de omfattende frihandelsavtalene som nå ligger på forhandlingsbordet.

  • Kina: 29 milliarder kroner
  • India: 4 milliarder kroner
  • Mercosur: 8 milliarder kroner
  • Indonesia: 3 milliarder kroner

(Mercosur er et frihandelssamarbeid mellom Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay)

– Dette illustrerer bare hvor viktig handel og markedsadgang er for en liten og åpen økonomi som den norske. Vår velstandsvekst er tuftet på handel. Det å være offensive og fremoverlent når det gjelder norske handelsinteresser blir mer og mer viktig i den verden vi lever i, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen til E24.

Les også: (+) Liam Fox vil liberalisere handelen med Norge

Høyt prioritert av regjeringen

Han forteller at forhandlingene er tøffe og krever hardt arbeid. Likevel er Norge nå «i godt driv» til å få landet avtalen med Indonesia, hvor det snart skal undertegnes. Også avtalen med Kina, som Isaksen omtaler som topp-prioritet, ligger godt an.

– Det var en runde der i Beijing tidligere i høst, med et veldig bra besøk med kongeparet. Dessuten møter med mine politiske motparter i Kina, og president Xi. Det blir et nytt møte nå i januar, og vi er optimistiske. Et optimistisk, men realistisk scenario er at vi kan ha en avtale på plass i 2019 eller 2020, sier Isaksen.

– Dessuten er det en bekreftelse på at Norge står for handel og å bygge ned barrierer i en tid hvor det er mer snakk om det motsatte. Dette er jo høyt prioritert av regjeringen, og handelspolitikk er blitt, om noe, enda viktigere de siste årene.

Våpenhvile i handelskrig

USA og Kina ble i helgen enige om å utsette innførselen av nye tollsatser med 90 dager, i noe som har blitt kalt en «våpenhvile» i handelskrigen mellom de to stormaktene.

Samtidig varslet Det hvite hus at dersom man ikke blir enige om en avtale innen utgangen av perioden vil landet sette opp tollsatsen fra 10 til 25 prosent på varer verdt inntil 200 milliarder dollar.

Det er i dette globale klimaet næringsminister Isaksen ønsker å fremheve hvor viktig frihandelsavtaler er for Norge.

– Donald Trump og Kina spiller jo inn, men uavhengig av det er det viktig også for den økonomiske omstillingen av Norge, for at nye næringer skal vokse frem. Det er viktig for vekst i norske virksomheter. Det er ikke bare å skru sammen noe i Norge og selge det til utlandet, det er langt mer avanserte økonomiske samarbeid enn som så.

Isaksen understreker viktigheten av at Norge får fart igjen på de internasjonale handelsavtalene og får til store, brede avtaler som omfatter mange land. Han sier det neste blir å fremforhandle frihandelsavtalene.

– Norge er ett av de landene i verden som har tatt konsekvensen av at vi mener vi har mye å tjene på å importere fra andre land, med tilnærmet nulltoll på industrivarer inn i Norge, fordi det er bra for Norge og norske forbrukere, sier han.

Basert på svenske beregninger

Beregningene av de ekstra eksportinntektene er basert på en fersk studie fra Kommerskollegium, Sveriges myndighet for utenrikshandel, kalt «Economic Integration Works» fra oktober.

Der kommer det frem at bilaterale handelsavtaler har en betydelig positiv effekt på handel med varer mellom avtalepartnere, og at handelen i gjennomsnitt øker med syv prosent årlig som følge av avtalene.

Det tilsier en fordobling i løpet av 10 år etter at avtalene har trådt i kraft.

Studien viser også at slike bilaterale avtaler har en mindre handelsvridende effekt enn tidligere antatt, skriver Næringsdepartementet i et notat om beregningene.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå