Studie: Kjønnskvotering ingen effekt på lønnsomhet

En ny studie finner at selskaper som ble tvunget til å ha 40 prosent av begge kjønn representert i styret ikke merket noen konsekvenser for verdien av selskapet. Studien finner heller ikke tegn til mangel på gode kandidater.


<p><b>KVINNER I STYREROMMET:</b> I 1993 var kun tre prosent av styremedlemmene i norske selskap kvinner. I 2003 var gjennomsnittet kommet opp i 7 prosent. Da kom regelen om at minst 40 prosent av det ene kjønnet. Bildet er et illustrasjonsfoto</p>

KVINNER I STYREROMMET: I 1993 var kun tre prosent av styremedlemmene i norske selskap kvinner. I 2003 var gjennomsnittet kommet opp i 7 prosent. Da kom regelen om at minst 40 prosent av det ene kjønnet. Bildet er et illustrasjonsfoto

– Vi finner ingen effekt på verdsettingen av selskapene, hverken positiv eller negativ. Vår konklusjon er at dette er et non-issue hva angår finans. Det blir mer et filosofisk spørsmål om hva slags samfunn en vil ha, sier Karin Thorburn, professor i finans ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Sammen med forskerne Espen Eckbo (nei, ikke komikeren) fra prestisjeuniversitetet Dartmouth i USA og Knut Nygård fra Høyskolen i Oslo og Akershus har hun sett på innføringen av kjønnskvoten på 40 prosent i allmennaksjeselskapenes (ASA) styrer.

De har etterprøvd forskning som tidligere har kommet til stikk motsatt konklusjon.

En av studiene de har gått etter i finner at enkelte av selskapene som måtte erstatte mannlige styremedlemmene med kvinner falt med opp mot 20 prosent.

Ingen effekt på aksjekursen

– Artikkelen var den første som så på effektene av kvoteringen i Norge, og ble svært godt lest. Lenge var artikkelen den mest nedlastede artikkelen fra journalens hjemmeside, og ble sitert i både The Economist og Wall Street Journal, sier Thorburn.

Artikkelen, som er skrevet av Kenneth Ahern og Amy Dittmarfra Universitetet i Michigan, finner at nyheter om kvoteordningen førte til både store fall i aksjeprisen og mindre erfarne styrer.

Thorburn fikk seg ikke til å tro resultatene.

– Vi kunne ikke tro at det var en så stor effekt på verdsettingen av selskapene. Det er få ting som kan få verdien av et selskap til å falle med 20 prosent. Det høres jo ut som en finanskrise, sier Thorburn.

En av måtene som brukes for å måle effekten av et tiltak er å se på svingninger i aksjekursen etter at nyheten blir sluppet i media.

  <p><b>IKKE-SAK</b>: Karin Thorburn, professor i finans ved Norges Handelshøyskole (NHH), har forsket på hvordan kjønnskvotering påvirker selskapers verdi. Svaret er ikke i det hele tatt.</p>

IKKE-SAK: Karin Thorburn, professor i finans ved Norges Handelshøyskole (NHH), har forsket på hvordan kjønnskvotering påvirker selskapers verdi. Svaret er ikke i det hele tatt.

Blant nyhetene om kvoteordningen som skal ha påvirket selskapenes aksjekurser negativt er daværende næringsminister Ansgar Gabrielsens uttalelser til VG i 2002. Saken var ment til å overraske alle.

Ifølge The Sunday Times ringte Gabrielsen VG – og lovet det som skulle bli denne saken, om de kunne møte ham innen en time.

– Hvis jeg hadde varslet Regjeringen på forhånd ville initiativet blitt drept av en komité etter den andre. Jeg måtte bruke en terrortaktikk. Noen ganger må du lage et jordskjelv for å få til endring, sa Gabrielsen til The Sunday Times i 2008.

«Gutteklubben Grei»

Næringsminister Gabrielsen kapret VGs førsteside med overskriften «Møkk lei Gutteklubben Grei», og uttrykte i saken støtte til en kvote på 40 prosent kvinner i styrene.

Thorburn finner derimot ingen signifikant endring i prisene rundt nyheten i VG den gangen i 2002, og påpeker at Ahern og Dittmars funn har tatt med svingninger i prisen over en hel uke.

– Vi viser at den andre studien dermed også plukker opp andre effekter. Jo smalere vindu, jo mer kan vi isolere effekten, og dette blir er ekstra viktig når vi ser på en hendelse som påvirker hele børsen. Når vi setter observasjonsvinduet til kun to dager rundt nyheten i VG, forsvinner effekten, sier Thorburn.

Gabrielsens måtte ut i DN dagen etter at nyheten sto i VG og trekke tilbake uttalelsene sine.

Senere samme år, i mars 2002, kom regjeringen etter forhandlinger frem til et overraskende vedtak om å innføre kjønnskvoter i styrerommene.

Heller ikke denne gang finner Thorburn en negativ effekt av nyheten på verdsettingen av selskapene.

 – Ser vi på forskjellen mellom de selskapene som hadde mange kvinner i styret og de som hadde få, finner vi ingen signifikant endring i verdsettingen når denne nyheten slippes. Faktisk ser vi en økning i verdien av de selskapene som hadde få kvinner, men dette tror vi skyldes andre forhold, sier Thorburn.

Uendret lønnsomhet

Forskerne finner heller ingen forskjell i lønnsomheten til selskapene mellom før og etter kjønnskvoten, slik en annen studie av David Masta og Amalia Miller hevder.

– Den studien setter skillet mellom før og etter kvoteordningen til 2006, men i realiteten fikk selskapene gradvis flere kvinner i styrerommet, innvender Thorburn.

Vedtaket fra regjeringen i 2002 ga selskapene frem til 2005 til å oppfylle målet på egen hånd, og når kravet ikke var oppfylt da den fristen løp ut, fikk de frem til 2008 på å nå kravet.

– Når vi undersøker hvert selskap individuelt, finner vi at de ikke har blitt mindre lønnsomme etter at de oppfylte kvoten, sier Thorburn.

Ikke overgang fra ASA til AS

Flere norske studier er gjort på effekten av kjønnskvotene i ASA-styrene, blant annet av Øyvind Bøhren og Siv Staubo fra BI.

De argumenterte i 2012 for at kvoteordningen hadde ført til lavere styrekompetanse og omstrakt omorganisering fra ASA til AS for å unngå regelendringen.

Saken fortsetter under annonsen.

Over halvparten av ASA-selskapene ble til AS mellom 2003 og 2008, etter at fusjoner, konkurser og finansielle foretak var ekskludert, viste de.

– Det stemmer at en del selskaper skiftet organisasjonsform fra ASA til AS i perioden. Men vi finner ingen korrelasjon mellom kvinneandelen i styrene og de som konverterte, sier Thorburn.

I hennes syn er den eneste signifikante forskjellen mellom allmennaksjeselskap (ASA) og aksjeselskap (AS) at førstnevnte kan være notert på børsen. Hun påpeker at ingen av de børsnoterte ASA-selskapene i studien skiftet eierform i løpet av perioden.

Men sammensetning ble endret

Siv Staubo påpekte ovenfor forskning.no at sammensetningen av styrene ble forandret som følge av regelendringen. Mens kun 31 prosent av kvinnelige styremedlemmer i perioden 2002 til 2008 hadde toppledererfaring, hadde 65 prosent av mennene det.

– Når det er færre erfarne styremedlemmer, kan ASA-styrene få feil sammensetning. For aksjonærene som klarte å finne optimalt styre før loven, der flere menn enn kvinner hadde den riktige erfaringen, kan det bli vanskeligere å finne nok kompetanse etter lovendringen, sa Staubo til forskning.no

Thorburn sier den samlede toppledererfaringen i styrene forble stort sett uendret etter at kvoten ble innført.

– Det er riktig at kvinnene som kom inn i styrene hadde mindre toppledererfaring enn mennene, men de erstattet for det meste menn uten toppledererfaring, sier Thorburn.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå