Ser «ny normal» for kronen etter oljeprissjokket

Mens Kinas inntog på verdensmarkedet og høy oljepris ga Norge i pose og sekk, har de siste årenes oljeprisfall gitt oss det som trolig er en varig svekket kronekurs, mener valutastrateg.


<p><b>NYTT ANSLAG:</b> Kronen vil styrkes fra dagens sjeldent svake nivå mot euroen, men den er varig svekket etter oljeprisfallet, ifølge valutastrateg Magne Østnor.</p>

NYTT ANSLAG: Kronen vil styrkes fra dagens sjeldent svake nivå mot euroen, men den er varig svekket etter oljeprisfallet, ifølge valutastrateg Magne Østnor.

Den siste tiden har euroen blitt sjeldent dyr målt i norske kroner.

Men det er også gode grunner til å tro at kronekursen har blitt varig svekket etter oljeprissjokket som rammet norsk økonomi, ifølge valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets.

Meglerhusets økonomer la onsdag frem ferske anslag for norsk og internasjonal økonomi, inkludert en prognose om det meglerhuset kaller «en svakere ny normal» for kronekursen.

– Norsk økonomi skal gå fra å være ganske annerledes til på lang sikt å bli nokså lik en del andre økonomier, sier Østnor til E24.

En svak krone gjør utenlandsferien dyrere for nordmenn, men gir drahjelp til eksportbedriftene.

Kronen har også betydning for oljefondet. Når den norske valutaen svekkes blir fondet mer verdt målt i kroner, noe som gjør at regjeringen har mer penger å rutte med.

Ser varig svekket krone

I den nye normaltilstanden for den norske valutaen regner valutaanalytikerne i DNB Markets seg frem til at euroen burde koste 8,80 kroner på lang sikt, nærmere bestemt om fire år.

Det er nærmere en krone mindre per euro enn dagens nær rekordsvake nivåer på rundt 9,80, men likevel en langt dyrere euro enn før oljeprisen falt.

I årene mellom 2011 og 2013 kostet den felleseuropeiske valutaen mellom 7,8 og 7,5 kroner, viser årlige gjennomsnittstall fra Norges Bank.

Synet på hva som er det normale nivået for kronekursen har også endret seg. Sammenlignet med årene før oljeprisen falt er det nå rimelig å anta en ti prosent dyrere euro på lang sikt, ifølge Østnor.

Senest i 2015 antok meglerhuset at 8,20 var et riktig nivå på lang sikt for kronen mot euro, altså 50 øre mindre enn nå.

– Dette er ingen eksakt vitenskap og kan variere over tid, sier Østnor.

– Vi har i denne perioden med oljeprisfall justert dette langsiktige nivået i flere omganger, sier han.

Saken fortsetter under

Valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets.
Valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets.

– Oljeprisen er den viktigste driveren

En stor forskjell på da og nå ligger i det såkalte bytteforholdet mot utlandet, altså forholdet mellom prisene på varene som eksporteres og de som importeres.

I mange år kunne Norge selge stadig dyrere varer til utlandet, ikke minst olje, mens prisene på mange importvarer falt.

Dermed ble bytteforholdet mot utlandet mye mer gunstig, med gullår i økonomien og sterkere krone som resultat.

– Oljeprisen er den viktigste driveren. En annen driver er Kinas inntog i verdensmarkedet. Vi hadde en periode med lav til moderat inflasjon, der særlig importprisveksten var lav. Vi fikk i pose og sekk, sier Østnor

– Vi skulle ha en valutakurs som styrket seg, fordi vi hadde så stor bedring i bytteforholdet. Vi hadde mye høyere lønnsvekst enn alle andre, brukte mye penger i skjermet sektor og særlig over budsjettet, sier han.

Men i 2014 falt oljeprisen fra over 110 dollar per fat til under 30 dollar på det laveste i starten av 2016, før prisen nå har kommet opp på 60-tallet igjen.

– Så har dette snudd, sier Østnor.

Da oljeprisen falt gikk bytteforholdet motsatt vei. Norge fikk mindre igjen for oljen og vi ble kort sagt fattigere.

Kronen har blitt mindre verdt i utlandet, og den bør også ligge på et varig svakere nivå enn før oljeprisfallet, ifølge valutastrategen.

saken fortsetter under

 <p><b>FATTIGERE:</b> Forholdet mellom prisene på varene Norge eksporterer og importere utviklet seg i mange år i gunstig retning, men etter oljeprisfallet har dette bytteforholdet blitt forverret.</p>

FATTIGERE: Forholdet mellom prisene på varene Norge eksporterer og importere utviklet seg i mange år i gunstig retning, men etter oljeprisfallet har dette bytteforholdet blitt forverret.

Tror kronen kan bli sterk igjen

Det er imidlertid ikke umulig at kronen kommer tilbake til de sterke nivåene før oljeprisen falt, påpeker valutastrateg Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken.

Saken fortsetter under annonsen.

Han minner om at valuta er relativt. Det betyr at hvor mange norske kroner man må ut med for eksempelvis en euro, ikke bare avhenger av norske forhold, men også av utviklingen i Europa.

– At kronen kommer tilbake dit den var før oljeprisfallet skjer nok ikke med det aller første. Det er ikke dermed utelukket at kronen kan komme dit, men da må det en del relative endringer til, sier han. 

Knudsen bruker følgende scenario som eksempel:

– Hvis utviklingen i eurosonen plutselig skulle stoppe opp veldig brått, noe som ville være en stor overraskelse, vil vi gå fra en situasjon der veksten i 2017 overrasket positivt til å overraske negativt, pluss at utsiktene i Norge ser gode ut.

– Da vil vi se det hurtig i valutakursen, men hvor mye og hvor hurtig avhenger av hvor stort det sjokket blir i negativ forstand i eurosonen og positiv forstand i Norge.

– Uventede bevegelser

I det siste har imidlertid kronen snust på titallet mot euroen, et nivå som er tett på hva man så da finanskrisen herjet i desember 2008.

– Slike uventede bevegelser vi har fått, særlig siste måned, inntreffer i valutamarkedet fra tid til annen. Denne gangen er det vår tur, men vi har sett tilsvarende utvikling i andre valutaer som den svenske, som har fått unngjelde, sier Knudsen.

Blant annet frykt for at en bolignedtur skal ramme norsk økonomi er en del av forklaringen bak kronesvekkelsen, ifølge analytikere.

– Svakere utvikling i Kina kan også gjøre at markedet selger av litt råvarevalutaer. Vi har havnet i den båsen med svakere utvikling i råvarevalutaer og boligusikkerhet på toppen, og fått en valutasvekkelse, sier Knudsen.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå