Ny Flexus-smell

Sperringene på T-banen i Oslo sentrum har stått klar i fem år. Å sette dem i drift vil koste 20 millioner kroner årlig.
MILLIONSLUK: Det elektroniske reisekortet Flexus har en budsjettsprekk på 100 millioner kroner. I bakgrunnen de berømmelige sperringene.
MILLIONSLUK: Det elektroniske reisekortet Flexus har en budsjettsprekk på 100 millioner kroner. I bakgrunnen de berømmelige sperringene.

NSB, Oslo Sporveier og Stor-Oslo Lokaltrafikk begynte allerede på midten av 1980-tallet å planlegge en elektronisk ordning for billetter i kollektivtrafikken.

Automatiske inngangsporter eller sperringer var en viktig del av planen. I dag har sperringene stått åpne i fem år og de vil trolig aldri bli brukt, skriver Aftenposten.

Dersom sperringene i Oslo sentrum skulle blitt tatt i bruk, vil det av sikkerhetshensyn kreve 40-50 ansatte, noe som ville ha kostet 20 millioner kroner i året.

Feilet fullstendig

Det elektroniske reisekortet Flexus skulle ha tre hovedfunksjoner. Det skulle forhindre sniking, foreta en nøyaktig telling av antall passasjerer og samle inn data som skulle benyttes for å fordele inntekter mellom reiseselskapene Ruter og NSB.

Ordningen utfører ingen av disse oppgavene idag.

Investeringen i det elektroniske reisekortet har til nå kostet rundt 600 millioner kroner og så langt kun ført til at papirbiletter er byttet ut med elektroniske.

- Bør fjernes

- Alle sperrene burde vært fjernet. Vedlikeholdet er dyrt. Man kommer aldri til å bruke sperrene. Slik man ser det idag, skulle de aldri ha vært montert. Det er en selvfølge at stasjoner der sperrene aktiveres må bemannes, sier leder i Oslo Sporveiers Arbeiderforening, Rune Aasen, til Aftenposten.

Stasjonene med sperringer krever blant annet overvåkning, i tilfelle brann eller andre kritiske situasjoner.

Andre metoder

Lederen for Flexus og salg i NSB sier validering og telling av reisende ikke er noe tema i dag. Dette var en av de viktigste funksjonene det elektroniske reisekortet opprinnelig skulle ha.

- Vi satser på andre metoder for tellinger, som manuelle, og helautomatiske med fotoceller som teller passasjerer når de går av og på. Vi har kjørt et pilotprosjekt på dette i flere år og vurderer å innføre fotoceller, sier Tom Ingulstad, sjef for persontogene i NSB, til Aftenposten.

Ruters og NSB kunder validerer kun kortet når de aktiviserer kortet for en ny 30-dagersperiode. Også busspassasjerer validerer ved reise.

Vil aldri bli lønnsomt

Flexus-prosjektet har sprukket med minst 100 millioner kroner, og skandalene har stått i kø.

Transportøkonomisk Institutt har konkludert med at Flexus prosjektet aldri vil bli lønnsomt.

Kommunerevisjonen i Oslo har kritisert prosjektet og slått fast at man aldri har forstått omfanget og at planleggingen kom galt ut fra starten av.

Les flere økonominyheter på E24.

På forsiden nå