– Bildet av at økonomien henter seg inn igjen står seg godt

Fastlandsøkonomien vokste med 0,6 prosent i tredje kvartal, og fortsatte dermed i samme veksttakt som i de to kvartalene før.


<p><b>STABIL VEKST:</b> Veksten i sysselsettingen fortsetter, viser nasjonalregnskapet fra SSB.</p>

STABIL VEKST: Veksten i sysselsettingen fortsetter, viser nasjonalregnskapet fra SSB.

Brutto nasjonalprodukt for Fastlands-Norge økte med 0,6 prosent i andre kvartal, justert for sesongvariasjoner.

Veksten i fastlandsøkonomien fortsetter dermed i samme takt som i de to foregående kvartalene.

Det viser nasjonalregnskapet som Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjorde tirsdag morgen.

Det var på forhånd ventet en vekst på 0,5 prosent i tredje kvartal, etter at årets første og andre kvartal samlet viste den sterkeste veksten på nær fire år.

Norges Banks estimat var imidlertid på 0,6 prosent, noe som også var ventet av Nordea og Handelsbanken.

Dagens tall bør dermed være i tråd med Norges Banks forventning, mener økonom Jeanette Strøm Fjære i DNB Markets.

– Bildet av at økonomien henter seg inn igjen står seg godt, skriver hun i en kommentar.

Tallene endrer ikke DNB Markets' prognose om uendret styringsrente frem til september 2019 med inflasjon under målet de neste årene.

Også Nordea Markets mener dagens tall står godt til sentralbankens bilde på utviklingen i økonomien.

– Det er nå sterk vekst i fastlandsøkonomien, skriver sjefanalytiker Erik Bruce i en kommentar.

– Veksten er drevet av privat sektor og svak vekst i offentlig sektor. Like viktig som økt produksjon er at sysselsettingen vokser i et sunt tempo, skriver han.

Økt tjenesteproduksjon dro opp

Veksten i Fastlands-BNP kommer hovedsakelig fra økt tjenesteproduksjon, som for eksempel forretningsmessige tjenester, varehandel og reiseliv, viser tallene fra SSB.

Også bygg og anlegg og oppdrettsnæringen bidro positivt til oppgangen, mens industri og bergverk samlet trakk ned, etter tre kvartaler med vekst. Nedgangen ses i hovedsak i oljerelaterte industrinæringer.

Husholdningenes konsum økte med 0,6 prosent i tredje kvartal, etter en økning på 0,9 prosent kvartalet før. Særlig varekonsumet hadde en svak utvikling.

Veksten i sysselsettingen fortsetter

 <p>Økonom Jeanette Strøm Fjære i DNB Markets.</p>

Økonom Jeanette Strøm Fjære i DNB Markets.

Det var i forkant av tallene særlig knyttet spenning til sysselsettingen. I andre kvartal gjorde sysselsettingen nemlig et hopp, med en økning på 0,4 prosent.

Tallene for tredje kvartal viser at veksten i sysselsettingen fortsetter. Justert for sesongvariasjoner økte sysselsettingen med 0,3 prosent, eller om lag 9.200 personer.

Strøm Fjære påpeker at nasjonalregnskapet dermed viser en klart sterkere sysselsettingsvekst enn Arbeidskraftundersøkelsen, som viser at sysselsettingen har utviklet seg mer tamt det siste året.

De største økningene i sysselsetting i tredje kvartal var i bygg- og anleggsvirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting og overnattings- og serveringsvirksomhet.

Tallene tyder samtidig på at oppgangen er noe bredere enn tidligere, skriver SSB.

Verdien av oljeinvesteringer kraftig ned

Bruttoinvesteringer økte totalt med 0,3 prosent i tredje kvartal. Foreløpige tall viser at verdien av petroleumsinvesteringene gikk kraftig ned i tredje kvartal sammenlignet med kvartalet før.

«Samtidig ser vi at prisene på investeringene falt slik at volumet hadde en mer begrenset nedgang,» skriver SSB. Det betyr at det først og fremst er prisene som har falt mens aktiviteten har holdt seg oppe.

Ifølge Strøm Fjære i DNB Markets har oljeinvesteringene falt med 5,1 prosent fra andre til tredje kvartal.

For fastlandsnæringene var det derimot klar vekst i investeringene, noe som i hovedsak forklares med store utbyggingsprosjekter i kraftnettet, industriinvesteringer og fortsatt sterk vekst i boliginvesteringer.

Økonomien sendt til null

Samtidig som SSB slipper nasjonalregnskapet for tredje kvartal, revideres tallene for første og andre kvartal.

Endringene for de to foregående kvartalene er svært små, men SSB justerer nå ned veksten i andre kvartal fra 0,7 prosent til 0,6 prosent.

Saken fortsetter under annonsen.

Det har vært noen magre år i norsk økonomi etter at oljebremsen for alvor skylte inn over landet i slutten av 2014.

Bakteppet var et kraftig investeringsfall på norsk sokkel, kombinert med oljeprisstupet. Usikkerheten var stor rundt hvor hardt oljebremsen vil ramme en særdeles oljesmurt norsk økonomi.

Og konsekvensene kom raskt til syne, blant annet i form av kraftige jobbkutt hos oljerelaterte bedrifter og påfølgende økende arbeidsledighet.

Det sendte også veksten i norsk økonomi helt ned til null.

Samtidig har skadevirkningene blitt noe dempet av en kraftig svekket kronekurs og kraftig økning i offentlige utgifter.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå