Siv Jensen foreslår skattelettelser på 1,75 milliarder kroner.

Oljepengebruken blir noe redusert i revidert nasjonalbudsjett.

I Revidert nasjonalbudsjett fremkommer det at oljepengebruken blir redusert med 4,7 milliarder kroner fra det vedtattet statsbudsjett til 220,9 milliarder i revidert nasjonalbudsjett.

«Endringen skyldes først og fremst lavere utgifter i folketrygden og økte utbytteinntekter fra selskaper hvor staten har en eierandel,» heter det i pressemeldingen om budsjettet fra Finansdepartementet.

Oljepengebruken det refereres til er det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet som forteller om oljepengerbruken gitt normal økonomisk vekst.

De viktigste endringene i inntekter og utgifter er som følger:

** Skatter og avgifter blir nedjustert med 2,9 milliarder som følg av lav lønnsvekst som også gir en tilsvarende positiv effekt på utgiftssiden i budsjettet.

** Samlet er statens utgifter satt ne med 3,4 milliarder kroner.

** Statens inntekter utenom skatt er økt med 3,4 milliarder kroner, hovedsakelig som følge av økte utbytteinntekter fra selskaper hvor staten eier aksjer.

– Svak kronekurs og bedret konkurranseevne er en velkommen drahjelp, men det er også viktig hvordan vi bruker pengene, sa finansminister Siv Jensen (Frp) da hun presenterte budsjettet torsdag formiddag.

– Hovedbildet er at veksten er på vei opp. Om lag som anslått i nasjonalbudsjettet. Økonomien er fortsatt preget av det kraftige oljeprisfallet, men det er tegn til at nedgangen er bak oss. Også på Sør- og Vestlandet går det bedre. Det ser ut til at regjeringens tiltak virker, sa hun.

Jensen advarer mot for høy oljepengebruk.

– Trår vi for hardt på gasspedalen, kan det være at kronen ikke får gjort jobben sin. Bruken av oljepenger anslås til 2,9 prosent ved inngangen til 2017. Uttaket ligger i underkant av den nye regelen i en situasjon der norsk økonomi er i en lavkonjunktur. Det gir oss en viss buffer til å håndtere et visst fall i fondets verdi, sier hun.

Øker ekspansiviteten

Til tross for at Jensen sier det er tegn til bedring i norsk økonomi, vil endringene hennes regjering foreslår øke ekspansiviteten i den økonomiske politikken.

Budsjettimpulsen, som måler økningen i pengebruken utover normal økonomisk vekst, øker fra 0,4 til 0,5 prosent.

Den reelle samlede veksten i statens utgifter er på 2,7 prosent.

Skattelettelser

Regjeringen foreslår skatte- og avgiftslettelser på i alt 1,75 milliarder kroner i budsjettet.

De pengene brukes til å innføre skattefavorisert privatisert pensjonssparing og skatteinsentivordning for investering i oppstartsselskaper. Engangsavgiften på motorsykler lagt om. Pensjonistene kan se frem til litt mindre skatt ved at minstefradraget blir økt.

Regjeringen velger å benytte situasjonen til å øke utgiftene på noen områder.

Nye utgifter

I pressemeldingen trekker regjeringen frem tre satsingsområder:

«** Styrket innsats mot arbeidsledighet ved å øke tilbudet av arbeidsmarkeds­tiltak med 500 plasser, styrke oppfølgingen av langtidsledige og utvide ungdomsinnsatsen for arbeidssøkere under 30 år.

** Øke kapasiteten i helse- og omsorgssektoren ved å etablere flere heldøgns omsorgsplasser. Forslaget gir rom for å gi tilsagn til bygging eller rehabilitering av ytterligere 1 300 plasser i 2017.

** Bedre forholdene for enslige, mindreårige barn i mottak gjennom raskere bosetting. Dette øker utgiftene til bosetting, men reduserer utgiftene til asylmottak og omsorgssentre. Samtidig er dette god integreringspolitikk.»

Revidert nasjonalbudsjett er regjeringens melding til Stortinget om hovedtrekkene i utviklingen i norsk og internasjonal økonomi.

Samtidig foreslår regjeringen endringer i Statsbudsjettet. Ofte er disse endringene av ren teknisk art som følge av endrede forutsetninger i forhold til da Statsbudsjettet ble vedtatt. Dette kan for eksempel gjelde utviklingen i antall pensjonister.

Det er i Norge liten tradisjon for at det legges inn større politisk motiverte endringer i revidert nasjonalbudsjett, men under den blåblå regjeringen har det kommet en del slike forslag.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå