Oljefondet stemte nei til gresk restrukturering

- Vi er ikke med på en slik forskjellsbehandling, sier Yngve Slyngstad.

OLJEFONDET SA NEI: Oljefondet ville ikke bli med på gjeldsordningen blant Hellas' långivere.  Her er den greske finansministeren avbildet tidligere i vår.
OLJEFONDET SA NEI: Oljefondet ville ikke bli med på gjeldsordningen blant Hellas' långivere.  Her er den greske finansministeren avbildet tidligere i vår.

Forrige fredag var det klart at Hellas hadde kommet til enighet med et tilstrekkelig antall av de private bankene og investorene som hadde lånt landet penger.

Blant de som var med i den historiske gjeldssletten var var imidlertid ikke det norske Oljefondet.

Kreditorer som sto bak 85,8 prosent av statsobligasjonene under gresk lov gikk med på å nedskrive gjelden.

Av statsobligasjonene under ikke-greske lover får Hellas frivillig byttet inn 69 prosent av gjelden. Bytteavtalen tar for seg statsobligasjoner for totalt 206 milliarder euro, som ble  omtrent halvert.

Forskjellsbehandling

Fredag formiddag opplyser Yngve Slyngstad at Oljefondet stemte nei til den greske restruktureringen.

Og han viser til at det er to årsaker til det.

-  For det første gir det en forskjellsbehandling av investorene, som vi mener er uheldig. For det andre en innføring av en lov med tilbakevirkende kraft, collective action clause (CAC) som vi også mener er feil, sier Slyngstad på pressekonferansen.

I forkant av bytteavtalen ble det opprettet en lov med tilbakevirkende kraft, «collective action clauses» - CAC, som innebærer at greske myndigheter kan tvinge investorer til å bli med på bytteavtalen dersom minimum 66 prosent av investorene som avla stemme gikk med på avtalen.

Ettersom andelen som stemte for avtalen kom på godt over to tredjedeler, kan myndighetene velge å aktivere CAC.

- I utgangspunktet er det jo slik at hvis en bedrift går konkurs, tar alle samme type tap, med mindre de ved utstedelse fikk obligasjoner med fortrinnsrett. I dette tilfellet har Den europeiske sentralbanken (ESB) og Den europeiske investeringsbanken (EIB) fått en fortrinnsrett. Det er vi uenig i, sier Slyngstad.

- Spørsmålet er til syvende og sist om en slik løsning er gunstig for finansieringen av de øvrige landene i Europa på sikt.

LES OGSÅ: Oljefondet tapte 86 milliarder i 2011

- Deltok ikke i forhandlingene

Slyngstad forteller videre at Oljefondet ikke ble tatt med på råd i gjeldsforhandlingene i Hellas.

- Vi har ikke deltatt i forhandlingene, dette har vært såkalt privat sektor-initiativ, der vi ikke har vært med.

- Du får beskjed om at det skal foretas et obligasjonsbytte, og da kan du krysse av «ja» eller «nei». Det er den eneste kommunikasjonen vi har hatt.

Oljefondet satt ved årsskiftet med greske statspapirer som nominelt var pålydende 7,4 milliarder kroner. 8. mars var pålydende verdi av disse statsobligasjonene 6,1 milliarder kroner.

LES OGSÅ:

 

 

 

På forsiden nå