Amnesty: Oljefondet-selskap støttet hær som drev etnisk rensing

Det japanske bryggeriet Kirin, der Oljefondet er medeier, ga gjennom et datterselskap donasjoner til hæren i Myanmar mens hæren drev etnisk rensing av rohingyaene, ifølge Amnesty International. – Vi mottar gjerne Amnestys undersøkelser, sier Oljefondet.


<p><b>HAR MÅTTET FLYKTE:</b> 700.000 rohingyaer er drevet på flukt fra Myanmar til overfylte flyktningleirer i Bangladesh. Et ukjent antall er drept, ifølge Amnesty International. Dette bildet er tatt i oktober i fjor.</p>

HAR MÅTTET FLYKTE: 700.000 rohingyaer er drevet på flukt fra Myanmar til overfylte flyktningleirer i Bangladesh. Et ukjent antall er drept, ifølge Amnesty International. Dette bildet er tatt i oktober i fjor.

I perioden 1. september til 3. oktober i fjor ga selskapet Myanmar Brewery tre donasjoner til hæren og myndighetene i Myanmar. I denne perioden drev samtidig hæren etnisk rensing av rohingyaene i Myanmar, ifølge Amnesty International.

Myanmar Brewery er eid av den japanske bryggerigiganten Kirin. Det norske Oljefondet er medeier i Kirin med 1,25 prosent, tilsvarende en eierandel på 2,3 milliarder kroner.

Kirin har innrømmet donasjonene, men mener betalingene var ment til å hjelpe ofrene for volden.

Ifølge Amnesty International viser imidlertid undersøkelser at donasjonene ble gjort til generaldirektøren for Myanmars væpnede styrker.

Amnesty International Norge har en tydelig oppfordring til Norges Bank Investment Management (NBIM), som forvalter Oljefondet:

– Amnesty oppfordrer NBIM til å bruke sin eierskapsinnflytelse for å få Kirin til å granske utbetalingene til hæren i Myanmar og sikre at ingen deler av deres egen eller datterselskapers virksomhet på noen måte direkte eller indirekte bryter menneskerettighetene, sier generalsekretær John Peder Egenæs.

Ikke kjent for Etikkrådet

NBIM svarer følgende på Amnestys undersøkelser:

– Vi setter pris på informasjon om våre investeringer som kan være relevante og mottar gjerne Amnestys undersøkelser. Slik informasjon kan være relevant å dele med Etikkrådet, sier presseansvarlig Marthe Skaar.

Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland har et overvåkningssystem som fanger opp hendelser knyttet til selskaper i fondet som rapporteres i internasjonale medier, men er ikke kjent med denne saken fra før, opplyser Etikkrådet til E24.

Kirin kjøpte seg opp i Myanmar Brewery, Myanmars største bryggeri, i 2015. Det japanske selskapet fikk da en eierandel på 55 prosent.

Resten av selskapet ble eid av konglomeratet Union of Myanmar Economic Holdings Limited, med tidligere og nåværende militære tjenestemenn blant eierne. Etter et oppkjøp i Mandalay Brewery i fjor, eier nå Kirin 80 prosent av Myanmars bryggerisektor, ifølge selskapet selv.

Oljefondet har hatt eierskap i Kirin siden 2007.

– Et lærebokeksempel

700.000 rohingya-muslimer har siden august i fjor blitt drevet på flukt av hæren i Myanmar. Et ukjent antall er drept, ifølge Amnesty.

– At selskapet Myanmar Brewery gir donasjoner til hæren i Myanmar mens hæren driver med etnisk utrenskning av rohingyaene i landet er under enhver kritikk og vitner i beste fall om total manglende dømmekraft, sier Egenæs.

– For hæren og regimet kan det vanskelig forstås som annet enn en støtte til hærens overgrep, sier han.

Amnesty mener saken er et lærebokeksempel på hvorfor bedrifter må ha retningslinjer til hvordan sikre at menneskerettigheter ikke blir brutt i landene de investerer i.

– Japan har et ansvar for å sikre at landets selskaper ikke bidrar til brudd på menneskerettighetene, uavhengig av hvor selskapene opererer. Japanske myndigheter bør umiddelbart starte gransking av disse tvilsomme donasjonene, sier Amnesty Internationals menneskerettighetssjef Seema Joshi i en pressemelding.

Trøblete investeringer i Saudi-Arabia

Amnesty har jobbet mye denne våren opp mot finanskomiteen for å få til en endring i Oljefondets vurderinger og forsikringer om at de ikke investerer i selskaper i land som bryter menneskerettighetene.

I vinter skrev VG om Oljefondets investering i Saudi-Arabias største telekomselskap Saudi Telecom Company.

Det saudiske selskapet beskyldes, blant annet av Amnesty, for systematisk overvåkning og brudd på menneskerettighetene. Oljefondet har ingen eierandel i selskapet lenger, men har likevel investeringer i 42 selskaper i Saudi-Arabia, noe Amnesty stiller spørsmål ved fordi landet har en svært problematisk menneskerettighetssituasjon.

Menneskerettighetsorganisasjonen ønsker en evaluering med utgangspunkt i det saudiarabiske markedet for å avklare om forvaltningen av Oljefondet er i tråd med intensjonen bak de etiske retningslinjene for fondet, og har møtt med alle partiene på Stortinget.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå